Har alle det sånn?

[Gjest bipolara]

Eller er det bare meg. Jeg har nå hatt noen forferdelige dager med at jeg tror alle vil forlate meg igjen. Det startet med at jeg kom i konflikt med en person mens flere hørte på. Dette satte igang et tankespinn og en grubling uten like. Jeg tror nå at det liksom "forplanter" seg til alle mennesker, og at alle er sinte på meg og ikke liker meg. Tror ikke jeg har en eneste venn i hele verden.

Dette resulterer i at jeg holder meg for meg selv, blir usosial, noe som jo forsterker tankene. Prøver å tenke på det verste som kan skje, at jeg virkelig blir helt alene, at alle virkelig snur ryggen til meg. Vet jo at jeg i så fall er istand til å passe på meg selv, trenger absolutt ingen andre liksom. Likevel sitter denne følelsen av å bli mislikt, hatet, at andre helt sikkert snakker om meg.

Har vært veldig sliten nå etter mye stress, kanskje er det dette jeg ikke tåler. Tror også jeg vet hva det kommer av da jeg har opplevd å bli veldig mye avvist da jeg vokste opp (mobbet og psyk. mor, overgrep osv.) Men det skulle jo gi seg etter x antall psykolog-timer? Jeg er medisinert for bipolar, har ptsd-symptomer. Hvor lang behandling skal jeg ha egentlig? Tror det blir 6 år nå. Blir litt utslått når dette kommer igjen nå når jeg liksom skulle være mere stabil.

Er dette kanskje normalt? Har andre mennesker det også sånn nå de blir utsatt for stress og er fryktelig slitne? Må legge til at dette sto på i ca 8 dager, er helt utslått av noe som andre sikkert vil trenge 2 timer på å komme seg etter.

Det var også et forsøk på å finne ut hvor mye jeg tåler i forhold til jobb. Svaret er jo nesten ingenting, hva skal det så bli av meg?

[Gjest Jente31]

Stress gjør meg sliten. Da er også terskelen for å gruble mindre.. grubling fører igjen til at jeg føler meg mindreverdig osv.

Tror jeg.

Har du snakket med din behandler om dette? Det ville jeg ha gjort..

[Gjest bipolara]

Stress gjør meg sliten. Da er også terskelen for å gruble mindre.. grubling fører igjen til at jeg føler meg mindreverdig osv.

Tror jeg.

Har du snakket med din behandler om dette? Det ville jeg ha gjort..

Hei . Ja, behandleren min vet om dette. Han mener jeg bør prøve å la forskjellige ting passere liksom, sortere hva som er viktig og ikke viktig å bry seg om. Det er bare så veldig vanskelig når jeg er sliten og veldig sårbar.

Behandler snakker også om meta-kognitiv terapi. Tror vi skulle ta for oss mere om dette neste gang. Blir vel som å være en ørn og se ned på seg selv, og se etter hvor "gal" jeg er :-).

Det er så synd dette at jeg ikke tåler stress over flere dager, da går jeg i "dørken". Blir da gjerne veldig sliten og forestiller meg ting som ofte viser seg ikke å være tilfelle. Ser faktisk at ting rører på seg, at det er insekter på bordet og blir som sagt litt paranoid. Men er jo klar over at dette skjer i sånne tilfeller og at det ikke er realistisk. Fryktelig ubehagelig er det jo.

Så nå bør jeg "kule" ned litt, det pleier som regel å hjelpe da. Tusen takk for at du turde å svare dette rare mennesket