hvordan vinne tilliten til noen du har såret?

[Gjest Anonym bruker]

Hey. jeg har hatt problemer med kleptomani. og det har tatt til følge at kjæresten min ikke har tillit til meg lengre. familien og vennene til kjæresten min liker meg heller ikke så godt lengre. Hva kan jeg gjøre for og vinne den tilliten igjen, jeg har verker stjålet noe eller hatt tanken på lange tider. men kjæresten min har ikke tillit til meg selv om. Jeg vil mere en alt vinne tilliten hunnes igjen og venner og familie av hun. men jeg vet lenger ikke hvordan. det kom opp at jeg hadde kleptomani for 1år siden, så da innså jeg det selv og oppsøkte psykolog, gikk til han mangen timer og dte hjalp meg med og unnsgå stjeling. men tilliten til kjæresten min og venner klarer jeg ikke og bygge fult opp igjen. hva kan jeg gjøre?

[Gjest Flytte-lasset]

Sett deg inn i deres situasjon, så blir det lettere å forstå at det tar tid å bygge opp tilliten igjen..

Et år er ikke lang tid i en slik sammenheng.

[PieLill]

Noen av disse tingene har du kanskje allerede gjort. Jeg svarer litt generelt. Blås i det som ikke passer:

Først må du akseptere at deres misstillit er berettiget og at du ikke har noe krav på ny tillit. Det langt vanskeligere å reparere brutt tillit enn å skape tillit i en helt ny relasjon. Du må akseptere deres manglende tillit som legitim.

Du må akseptere at ditt viktigste verktøy er tid.

Du må _ikke_ kreve deres tillit.

Tilgivelse kan gis betingelsesløst. Tillit må man gjøre seg fortjent til.

Du må flytte fokus fra å bli vist tillit til fokus på at du skal være pålitelig. Det er ekstremt lite tillitsvekkende om du gir folk følelsen av at du gjør det du gjør for å vinne tillit, ikke primært fordi redelighet er viktig.

Unngå alle egenerklæringer om at nå har du forandret deg og nå er du til å stole på. La andre få bedømme dette ut fra hvordan du opptrer.

Vær villig til å sette deg inn i hva du har påført dem. Du må tåle noen runder med å lytte til og ta ansvar for den frustrasjon de føler. Ta selv inisiativ til at andre kan få snakke om dette. Ikke unnskyld deg. Ta ansvar. Vær mer opptatt av smerte du har forårsaket enn smerte du har opplevd.

Det er kjempeforskjell på å uttrykke et ønske om at ting skal være bra igjen, og å jobbe hardt for å gjøre dem bra.

Alt i alt må du være mer opptatt av å reparere de "skader" du har påført dem enn at de skal reparere dine skader.

mvh

[Gjest Todd]

Noen av disse tingene har du kanskje allerede gjort. Jeg svarer litt generelt. Blås i det som ikke passer:

Først må du akseptere at deres misstillit er berettiget og at du ikke har noe krav på ny tillit. Det langt vanskeligere å reparere brutt tillit enn å skape tillit i en helt ny relasjon. Du må akseptere deres manglende tillit som legitim.

Du må akseptere at ditt viktigste verktøy er tid.

Du må _ikke_ kreve deres tillit.

Tilgivelse kan gis betingelsesløst. Tillit må man gjøre seg fortjent til.

Du må flytte fokus fra å bli vist tillit til fokus på at du skal være pålitelig. Det er ekstremt lite tillitsvekkende om du gir folk følelsen av at du gjør det du gjør for å vinne tillit, ikke primært fordi redelighet er viktig.

Unngå alle egenerklæringer om at nå har du forandret deg og nå er du til å stole på. La andre få bedømme dette ut fra hvordan du opptrer.

Vær villig til å sette deg inn i hva du har påført dem. Du må tåle noen runder med å lytte til og ta ansvar for den frustrasjon de føler. Ta selv inisiativ til at andre kan få snakke om dette. Ikke unnskyld deg. Ta ansvar. Vær mer opptatt av smerte du har forårsaket enn smerte du har opplevd.

Det er kjempeforskjell på å uttrykke et ønske om at ting skal være bra igjen, og å jobbe hardt for å gjøre dem bra.

Alt i alt må du være mer opptatt av å reparere de "skader" du har påført dem enn at de skal reparere dine skader.

mvh

Er det lurt å fortelle om kleptomanidiagnosen? Er det riktig? Har det noen egentlig betydning i hvilken sammenheng man eventuelt forteller om dette?

[PieLill]

Er det lurt å fortelle om kleptomanidiagnosen? Er det riktig? Har det noen egentlig betydning i hvilken sammenheng man eventuelt forteller om dette?

Jeg antar det her er snakk om at problemet har blitt åpenbart fordi man er ferska. I så fall er det litt sent å tenke på hva man skal fortelle eller ikke.

Generelt er det vel ikke lurt å utbassunere noen diagnose hverken fysiske eller psykiske i hytt og pine.

mvh

[Gjest Todd]

Jeg antar det her er snakk om at problemet har blitt åpenbart fordi man er ferska. I så fall er det litt sent å tenke på hva man skal fortelle eller ikke.

Generelt er det vel ikke lurt å utbassunere noen diagnose hverken fysiske eller psykiske i hytt og pine.

mvh

Man kunne jo sagt f.eks. "du vet, da jeg drev å stjal så mye her for et år tilbake... jeg søkte hjelp for dette, og de sa jeg hadde kleptomani". Det er en tvangslidelse.

Men er det lurt, eller riktig, å bortforklare ting på denne måten?

[Gjest Miramar]

Det er som en annen sier her, tillit må man gjøre seg fortjent til, det kan vi ikke kreve.

Du har en psykdom, og du har søkt hjelp for den. Det er veldig bra.

Du har såret din kjæreste og hennes familie, hvis du ønsker å rette på dette så synes jeg du skal stå frem med åpne kort.

Si til dem at du ikke har vært klar over det hele tiden, hvor ille dette egentlig var. Når du ble klar over det så gikk du med en gang og fikk hjelpt til å finne ut hva det var. Du fikk diagnosen kleptomani. Etter psykologbehandling så har du sett fine resultater, du har ikke tatt noe på lang tid.

Du kan jo love dem å opprettholde kontakten med psykologen så lenge psykologen finner det nødvendig. Du kan jo selvsakt søke hjelp igjen om du skulle falle ned en gang og ta noe.

Du må jobbe med dem, kjæresten din og hennes familie, slik at de kan jobbe opp tilliten til deg igjen. Kan dere samtale på en ordentlig måte hvis noe skulle være borte for fremtiden? Slik at de ikke blir halshugd om de spør deg og du ikke blir halshugd om du skulle ha falt for fristelsen?

Det er vanskelig det med kleptomani. Har selv som veldig ung mistet mye av kjær verdi for meg pga en bror av min mor som var mye hos oss. Masse både av verdi og av liten verdi for andre enn meg forsvant. Flotte gaver jeg hadde fått i bursdagene mine. Det var forferdelig sårt. Ingen gjorde stort med det den gangen og jeg føler fremdeles sårhet over noen av de tingene jeg mistet så unødvendig.

Så jeg skjønner skeptisen til din kjæreste og hennes familie.

Derfor tror jeg full åpenhet og felles arbeid rundt problemet er løsningen.

Lykke til.

Det krever mot å stå frem med problemet sitt, og det kreves ryggrad å oppsøke hjelp mot det.