jente som søker konflikt

[Gjest touat]

Vi har ei jente på snart 7 år som ble adoptert som 2 åring. Selv om jeg føler at tilknytningen har gått bra og at vi har ei velfungerende og ikke minst sjarmerende jente, har vi hatt problemer knyttet til sinne og gråt av varierende intensitet hele tiden etter at hun kom til oss. Nå har vi gått inn i en voldsom sinneperiode igjen. I disse periodene søker og fremprovoserer hun aktivt konflikter særlig med mor, i noen grad også med far. Disse konfliktene kan være om detaljer knyttet til påkledning - mat - hva som helst - og starte fullstendig uprovosert, gjerne midt i en tilsynelatende hyggelig situasjon. Hun fins ikke konfliktsky, er verbalt sterk og svært provoserende. Disse konfliktene ender alltid i gråting og hyling fra henne, og sinne, dårlig samvittighet og følelse av null kontroll fra min side. På dårlige dager føles det som om vi går fra konflikt til konflikt helt uten kontroll verken fra min eller hennes side, jeg klarer ikke å stoppe henne, og hun starter stadig nye konflikter. På gode dager i slike dårlige perioder har vi minst 2-3 konflikter. Hun har en yngre bror (som hun er svært knyttet til), og jeg tror kanskje noe av problemet er knyttet til sjalusi. Underveis i konfliktene virker det også ofte som om hun har problemer med å regulere avstand-nærhet til meg; hun slår meg samtidig som hun vil sitte på fanget, eller hun løper etter meg og klamrer seg fast hvis jeg ber hun holde seg på rommet. På skolen går ting tilsynelatende bra, både faglig og sosialt. Mitt spørsmål er: Kan BUP hjelpe i en slik situasjon? Vi har hatt mye kontakt med helsesøster, men jeg føler at det mest blir prat, og at problemene våre ikke tas helt på alvor. Hva kan BUP evt. gjøre?

[PieLill]

''Disse konfliktene ender alltid i gråting og hyling fra henne, og sinne, dårlig samvittighet og følelse av null kontroll fra min side.''

Kan et sted å begynne og nøste være å lære og gjenkjenne hvordan hun spiller på din samvittighet og din følelse av manglende kontroll.

En annen innfallsvinkel kan være å se på om du i større eller mindre grad blir slave av å forsøke å unngå konflikter. Det kan unger spille på.

Et tredje punkt kan være å senke kravene til fravær av konflikt. Altså i større grad akseptere at det blir mange konflikter og det er udramatisk.

Finnes det måter du kan bli mindre følelsesmessig opprørt av dette?

Slike problemer bør alltid være gjenstand for granskning av mors og fars samkjørthet.

Du har sikkert vrengt hjernen mange ganger for å forsøke å finne ut hva barnet egentlig roper etter.

Hvor god og hvor rask hjelp du kan få fra BUP er nok både avhengig av avdeling og enkeltmennesker. Fra mitt ammatørståsted burde dette kunne være noe de kunne ta tak i.

Kanskje det er mulig å få en mer uformell samtale med noen på BUP, på telefon eller personlig, som kan gi dere noe å jobbe med?

Fastlegen kan henvise til BUP. Om det ikke alt er gjort, bør man jo også forsøke å utelukke evt. fysiske årsaker til problemene.

mvh

[soleil]

Parent management training er noe som barnevernet kan ha kompetanse på. Vil du ikke ha hjelp av barnevernet eller barnevernet i din kommune kan lite om dette så lær deg det gjennom bøker.

http://www.forebygging.no/fhp/d_emneside/cf/hPkey_9002/hParent_492/hDKey_1