NHD, brudd i forhold med fosterbarn

[pille2]

Jeg og min mann har det skikkelig ille sammen for tiden.

Vi har et fosterbarn, snart 3 år-som flyttet inn til oss 14 mnd gammel.

Vi kan ikke fått egne barn, og jeg er i grunnen klar for å bryte forholdet.

jeg har alltid hatt problemer med å bryte forhold tidligere så det er et mønster-det kan jeg selv se...

og i tillegg er det jeg som ikke kan få barn (Utallige aborter og prøverørsforsøk).

Dette tynger meg mye, for jeg tenker bare at vi må få avsluttet forholdet sånn at han kan få stiftet en biologisk familie.

Jeg/vi er lite villige til å oppsøke familiepoliklinisk avdeling eller hva det enn heter..

jeg tror det vil rive mer opp enn det gangner.

Han sier han bor i et fengsel siden jeg ikke "tør" så mye...

på den annen side så tar han for gitt at jeg ikke tør å gjøre ting...han spør ikke om jeg faktisk vil?!

Jeg har ingen egen vilje i vårt forhold.

Nå skal det sies at dette på ingen måte har gått ut over vårt fosterbarn. H*n er som vårt eget barn, og det vil det være fortsatt...Det er faktisk snakk om adopsjon.

Men jeg vet ikke hvor lenge det er forsvarlig for meg å "holde ut"... Har en far som er syk (morfinist pga smerter), en kreftsyk mor med altzheimers, som anklager meg for alt mulig-bl.a barnemishandling...noe de har diktet opp i hodene sine...

Jeg holder på å tørne, og foreldrene mine bor 150 mil unna, så det blir bare anklaging pr tlf. samt at jeg føler meg veldig alene...

Hva bør jeg gjøre??

Hjelpe meg....

Jeg holder på å bukke under..foreldrene mine er i beg av 50 årene, jeg er 32.

Burde jeg holde ut?

[Gjest Flytte-lasset]

Kan det være at du holder på å utvikle en depresjon, og at det far deg til å se litt mørkt og motløst på ting?

Par-terapi kan også gjøre stor nytte for forholdet.

Kan være nyttig å lese en bok av en Svensk journalist, som heter

"å bli mamma til sin mamma". Der kan du få tips og vinklinger i forhold til bl.a demens.