Ekspertsvar Folk som gir en "bad feeling"

[Gjest kverner mye]

Hvordan vite hvem som er bra for en å være sammen med og hvem som ikke er det? Er ikke alltid jeg helt klarer å sette fingeren på hva som skurrer når jeg er sammen med enkelte mennesker, bare at de gir meg en uggen følelse og jeg føler meg liten og dum. Andre får meg til å føle meg betydningsfull og som en ok person. Skal man stole på denne magefølelsen, er den helt irrasjonell, eller bør en ha noe konkret å "anke" på? Grunnen til at jeg spør er at jeg stoler så lite på meg selv og har dårlig selvtillit. Føler at jeg er urettferdig hvis jeg "kutter" ut noen pga dårlig magefølelse. Føler liksom jeg "skylder" den andre noe. Etter at jeg har truffet en person som gir meg dårlige følelser, så kan jeg kverne mye om det i hodet mitt. Ha vonde følelser. Skal være sagt at jeg har litt sosial fobi. Hvilke tanker har dere om dette?

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Her kan det ikke gis et generelt svar.

Enkelte har en velutviklet 6.sans/magefølelse som erfaring viser seg at det er smart å stole på. Andre har følelsesmessige reaksjoner som overhode ikke er til å stole på. Hva er din erfaring med deg selv fra tidligere?

Kanskje kan du vente litt med å ta avgjørelsen. Selv om førteinntrykket oftest stemmer overens med det en ser i fortsettelsen, er det ikke alltid slik.

Om du over noe tid har like dårlig følelse for en person, er det ingen grunn til å fortsette relasjonen.

[tjohei]

Jeg har det på samme måten. Jeg kan føle meg veldig kritisk i forhold til andre mennesker. Jeg kan irritere meg kraftig noen ganger over andre måte å være på. Andre ganger kan jeg føle meg veldig krenket over at andre kommenterer meg enten det er utseende, vekt, personlighet eller feil jeg har gjort. Jeg har egentlig funnet ut jeg er en sær person og det må jeg ta hensyn til. Jeg gidder ikke lenger kaste bort tid og penger på mennesker som jeg ikke synes det noe hyggelig å være sammen med. Jeg synes ikke det er egoistisk i det hele tatt å kutte ut mennesker man har dårlig magefølelse for. I en jobbsituasjon kan det være vanskeligere, men da holder jeg heller avstand. Vanskelig det der.

[GeirB]

Tja...Folk er jo forskjellige som NHD skriver.

Men slik som eg tolker ditt innlegg (rein magefølelse :-)), så synes eg du bør gradvis velge bort de som du "føler at du skylder noe", for ellers er det lett for å komme inn i ett avhengighetsforhold der enkellte kan utnytte dette til sin fordel.

Og det vil igjen tappe deg for krefter og ytterligere svekke din sjøltillit, det vil være med på å innskrenke din frihet og "holde deg nede" og du vil være ett godt for psykopater og andre som har behov for offer som de kan dominere.

Så i første omgang syns eg du bør stole på magefølelsen din, men siden du har "sosial fobi" så trenger du samtidig å trene deg på å omgåes forskjellige typer mennesker.

For det er en naturlig del av det å være menneske. :-)

[Gjest kverner mye]

Her kan det ikke gis et generelt svar.

Enkelte har en velutviklet 6.sans/magefølelse som erfaring viser seg at det er smart å stole på. Andre har følelsesmessige reaksjoner som overhode ikke er til å stole på. Hva er din erfaring med deg selv fra tidligere?

Kanskje kan du vente litt med å ta avgjørelsen. Selv om førteinntrykket oftest stemmer overens med det en ser i fortsettelsen, er det ikke alltid slik.

Om du over noe tid har like dårlig følelse for en person, er det ingen grunn til å fortsette relasjonen.

Egentlig så har jeg hatt veldig mye "rett" i forhold til magefølelsen. Når jeg likevel har gitt vedkommende en sjanse til, har det vist seg etter tid at magefølelsen var rett. Sliter med å være selvutslettende og å ikke ha tro på mine egne oppfatninger fordi jeg er redd det er irrasjonelle. Men så fører det ofte til at jeg går på trynet i bedømmelsen av andre, fordi jeg ikke tar mine egne reaksjoner på alvor. Samtidig så grubler jeg alt for mye og kan gjøre ting verre enn de er. Men personen jeg snakker om får meg ofte til å føle meg dum og liten. Og det er absolutt ikke alle som gjør.

[Gjest kverner mye]

Tja...Folk er jo forskjellige som NHD skriver.

Men slik som eg tolker ditt innlegg (rein magefølelse :-)), så synes eg du bør gradvis velge bort de som du "føler at du skylder noe", for ellers er det lett for å komme inn i ett avhengighetsforhold der enkellte kan utnytte dette til sin fordel.

Og det vil igjen tappe deg for krefter og ytterligere svekke din sjøltillit, det vil være med på å innskrenke din frihet og "holde deg nede" og du vil være ett godt for psykopater og andre som har behov for offer som de kan dominere.

Så i første omgang syns eg du bør stole på magefølelsen din, men siden du har "sosial fobi" så trenger du samtidig å trene deg på å omgåes forskjellige typer mennesker.

For det er en naturlig del av det å være menneske. :-)

Tror delvis det er litt av grunnen for at jeg føler meg som et nervevrak. Fordi jeg før har vært offer for psykopater. Og derfor går jeg enda rundt med en "klo" i brystet av skyld og skam. Fordi jeg er den jeg er, fordi jeg setter grenser, osv. Den personen jeg snakker om liker jeg på mange måter. Men det er noe ved hn som får varselslampene mine til å blinke. Hn tenker veldig svart/hvitt, kan være nedlatende og kverulerende. Alt i en "fin" innpakning. Dette har jeg hatt negative opplevelser med før, så jeg har nesten nå bestemt meg for å backe unna jeg..

[Gjest kverner mye]

Jeg har det på samme måten. Jeg kan føle meg veldig kritisk i forhold til andre mennesker. Jeg kan irritere meg kraftig noen ganger over andre måte å være på. Andre ganger kan jeg føle meg veldig krenket over at andre kommenterer meg enten det er utseende, vekt, personlighet eller feil jeg har gjort. Jeg har egentlig funnet ut jeg er en sær person og det må jeg ta hensyn til. Jeg gidder ikke lenger kaste bort tid og penger på mennesker som jeg ikke synes det noe hyggelig å være sammen med. Jeg synes ikke det er egoistisk i det hele tatt å kutte ut mennesker man har dårlig magefølelse for. I en jobbsituasjon kan det være vanskeligere, men da holder jeg heller avstand. Vanskelig det der.

Jeg synes ikke det er noe hyggelig å kommentere andres feil og mangler uten at man ber om det selv, eller personen er såpass "nær" at det tåles. Egentlig så har jeg mye erfaring i at magefølelsen min stemmer. Tror det farligste for meg er å ikke følge den, faktisk. Som noen nevnte her så er det lett å bli offer for psykopater. Har erfaringer med det og det er ekstremt ødeleggende. Som deg er jeg kanskje litt sær og jeg er veldig sårbar. Det er jeg nok født med og kan ikke tvinge meg til å være en annen. Så jeg tror jeg må lære meg å leve med det, eller noe. Ikke trakte etter å ha det som "alle andre"...Personen jeg snakker om virker som hn skjuler "noe". Tror hn sliter psykisk og har "behov" for å rakke ned på andre. Er bitter, bla. Virker som hn har en slags "as if" personlighet hvor hn er hyggelig utenpå, men muligens har en skjult agende. Det liker jeg ikke. Er egentlig litt for godtroende og vil gjerne gi folk en ny sjanse. Men faktisk så tror jeg det ikke er så lurt alltid.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Egentlig så har jeg hatt veldig mye "rett" i forhold til magefølelsen. Når jeg likevel har gitt vedkommende en sjanse til, har det vist seg etter tid at magefølelsen var rett. Sliter med å være selvutslettende og å ikke ha tro på mine egne oppfatninger fordi jeg er redd det er irrasjonelle. Men så fører det ofte til at jeg går på trynet i bedømmelsen av andre, fordi jeg ikke tar mine egne reaksjoner på alvor. Samtidig så grubler jeg alt for mye og kan gjøre ting verre enn de er. Men personen jeg snakker om får meg ofte til å føle meg dum og liten. Og det er absolutt ikke alle som gjør.

Ok. Da har du vurdert kvaliteten på din magefølelse frem til nå. Du sier at den har vært god.

Da er det bare å lytte til den og ta konsekvensene av det du hører.

[Gjest kverner mye]

Ok. Da har du vurdert kvaliteten på din magefølelse frem til nå. Du sier at den har vært god.

Da er det bare å lytte til den og ta konsekvensene av det du hører.

Ja det skal jeg gjøre. Takk for at du stilte de rette spørsmålene :-)

[rose23]

Jeg har tenkt mang en gang at jeg skulle ha stolt på magefølelsen min. Feks. nå er naboen min overhyggelig mot meg. Tilbyr meg hjelp til ditt og datt, kjøper dyre ting. Jeg har takket nei til disse tingene, men han er bastant. Så kommer han bort til meg for å låne tingene...og ørten andre dumme unskyldninger når han ringer på. Sukk. Tror i løpet av det året jeg har vært "venn" med han, er han blitt lynende forbanna og gått amokk hjemme med seg selv. rasert leiligheten, skadet seg selv og gitt tydlig beskjed om for et fælt menneske jeg er. Prøver å holde minst mulig kontakt med denne fyren, men synes synd på han.

[Miles]

Jeg har tenkt mang en gang at jeg skulle ha stolt på magefølelsen min. Feks. nå er naboen min overhyggelig mot meg. Tilbyr meg hjelp til ditt og datt, kjøper dyre ting. Jeg har takket nei til disse tingene, men han er bastant. Så kommer han bort til meg for å låne tingene...og ørten andre dumme unskyldninger når han ringer på. Sukk. Tror i løpet av det året jeg har vært "venn" med han, er han blitt lynende forbanna og gått amokk hjemme med seg selv. rasert leiligheten, skadet seg selv og gitt tydlig beskjed om for et fælt menneske jeg er. Prøver å holde minst mulig kontakt med denne fyren, men synes synd på han.

Naboen din er nok litt for mye "interessert" i deg... Men kanskje det er bare din oppfatning av tingenes tilstand?