ensomhetsfølelse sammen med andre

[Gjest melmøll]

Jeg har gått i gruppeterapi et halvt år og samtaler i over et år, i tillegg til å gå på cipralex et år. Jeg avsluttet sakte men sikkert all behandlingen i vinter. Føler meg stort sett fri for sosial angst og er ikke deprimert lenger.

Jeg har lært å kjenne etter egne behov, å sette grenser for andre, og det har vært viktig for meg siden jeg har flere rundt meg som gjerne forsøker å kontrollere meg på forskjellige måter.

I går var jeg i familieselskap, og det som er så ubehagelig er at jeg igjen kjente ensomhetsfølelsen kom mens jeg satt der sammen med masse andre folk. Jeg får ingen som helst bekreftelse på mine følelser, jeg har positive samtaler med de rundt meg, og jeg var inkludert.

Hvorfor kommer det da sånne ubehagelig ensomhetsfølelse? Jeg føler at de andre har et fellesskap jeg er utenfor, jeg stoler ikke på at de virkelig liker meg.

Sitter her alene med en tomhetsfølelse nå. Men jeg _vet_ innerst inne at akkurat denne følelsen kun er en følelse, virkeligheten er ikke slik. Men følelsen er vond, hvordan skal jeg jobbe bort sånne følelser?

jeg har også fortsatt litt problemer med å stole på at samboeren min virkelig _er_ glad i meg. Ikke rart det føles ensomt da kanskje? Har noen råd til hvordan jeg kan jobbe videre med dette? Det er vel et skritt på riktig vei at jeg ser dette selv i det minste?

[Gjest vingla]

ja den ensomhetsfølelsen er sikkert en illusjon,en gammel følelse fra hvordan du følte det tidligere i lignende situasjoner som sittter igjen.ikke stol på den.

hva er det som får deg til å føle det slik med kjærestn?har du snakket med han om dette?

[Gjest Valnøtt]

Hei :-)

Jeg synes du har vært kjempeflink til å jobbe deg ut av problemene! Og den ensomhetsfølelsen når man er midt blant mange mennesker tror jeg ikke er så uvanlig. Jeg har etterhvert funnet ut at de andre i rommet som regel ikke heller føler at akkurat de er naturlige deler i den store helhetene, men kan ofte føle seg litt borte - men det syns jo ikke utenpå så det vet jo ikke jeg når jeg ser på dem.

Det viktigste med å føle seg litt ensom selv blant mennesker er at man ikke blir veldig plaget av det. En gang iblant føler man at man passer veldig inn og er veldig med - andre ganger føler man at man står litt på siden.

Og om samboeren din - tenk om han ikke trodde på deg når du prøver å vise ham hvor glad du er i ham? Han er glad i deg, ellers hadde han ikke bodd sammen med deg :-)

[Gjest melmøll]

ja den ensomhetsfølelsen er sikkert en illusjon,en gammel følelse fra hvordan du følte det tidligere i lignende situasjoner som sittter igjen.ikke stol på den.

hva er det som får deg til å føle det slik med kjærestn?har du snakket med han om dette?

Ja. vi har snakket om det, og nå begynner han også å forstå at det er forskjell på en "riktig følelse" og det at jeg kan føle noe selv om jeg vet at det ikke stemmer. Det hjelper nok litt for han å forstå akkurat det, for han synes jo ikke det er noe greit, hva mer skal han gjøre liksom? Selv om det ikke er hyggelig er det utrolig viktig for meg å kunne snakke med han om alt, da får jeg avkreftet mine tanker. Men samtidig er det viktig å forklare han at jeg ser at følelsen ikke stemmer med realiteten, bare at den likevel kjennes vondt

[Gjest melmøll]

Hei :-)

Jeg synes du har vært kjempeflink til å jobbe deg ut av problemene! Og den ensomhetsfølelsen når man er midt blant mange mennesker tror jeg ikke er så uvanlig. Jeg har etterhvert funnet ut at de andre i rommet som regel ikke heller føler at akkurat de er naturlige deler i den store helhetene, men kan ofte føle seg litt borte - men det syns jo ikke utenpå så det vet jo ikke jeg når jeg ser på dem.

Det viktigste med å føle seg litt ensom selv blant mennesker er at man ikke blir veldig plaget av det. En gang iblant føler man at man passer veldig inn og er veldig med - andre ganger føler man at man står litt på siden.

Og om samboeren din - tenk om han ikke trodde på deg når du prøver å vise ham hvor glad du er i ham? Han er glad i deg, ellers hadde han ikke bodd sammen med deg :-)

Jo, jeg vet jo at det er vondt å ikke bli trodd på at man er glad i noen. Men det hjelper meg lite å ha skyldfølelse for å kjenne på de vonde "uriktige" følelsene, de er jo der likevel og påvirker humøret. Men jeg har lært noe viktig i gruppa og det er å spørre meg selv om jeg får noe bekreftelser fra de rundt meg på at noe er galt med meg (blikk/kommentarer osv) og det er faktisk ekstremt skjelden jeg kan komme på noe sånt.

[Gjest vingla]

Jo, jeg vet jo at det er vondt å ikke bli trodd på at man er glad i noen. Men det hjelper meg lite å ha skyldfølelse for å kjenne på de vonde "uriktige" følelsene, de er jo der likevel og påvirker humøret. Men jeg har lært noe viktig i gruppa og det er å spørre meg selv om jeg får noe bekreftelser fra de rundt meg på at noe er galt med meg (blikk/kommentarer osv) og det er faktisk ekstremt skjelden jeg kan komme på noe sånt.

det er jo bra at du og samboeren har så åpent forhold om det.at han vet hvordan du føler det.når disse vonde følelsene kommer så prøv å si til deg selv at de ikke er reelle,som du selv er inne på.vet ikk helt hvilke teknikker en kan bruke for å få bort slike tanker,følelser..

[Gjest Valnøtt]

Jo, jeg vet jo at det er vondt å ikke bli trodd på at man er glad i noen. Men det hjelper meg lite å ha skyldfølelse for å kjenne på de vonde "uriktige" følelsene, de er jo der likevel og påvirker humøret. Men jeg har lært noe viktig i gruppa og det er å spørre meg selv om jeg får noe bekreftelser fra de rundt meg på at noe er galt med meg (blikk/kommentarer osv) og det er faktisk ekstremt skjelden jeg kan komme på noe sånt.

Jepp. De andre der ute føler seg nok like lost in space som deg iblant. Og da er det for dem du spom ser ut som du er helt inne i gjengen. Din ensomhet synes jo heller ikke på utsiden.

Jeg mente ikke a du skal ha dårlig samvittighet ift samboeren din :-) Jeg mente at du skal tørre å hoppe ut i det å tørre å tenke at han er like glad i deg som du i ham. Slik han tør med deg :-)

Lykke til - du har kommet langt, og du vil nok komme enda lenger også på veien mot å få det bra :-)

[Gjest melmøll]

Jepp. De andre der ute føler seg nok like lost in space som deg iblant. Og da er det for dem du spom ser ut som du er helt inne i gjengen. Din ensomhet synes jo heller ikke på utsiden.

Jeg mente ikke a du skal ha dårlig samvittighet ift samboeren din :-) Jeg mente at du skal tørre å hoppe ut i det å tørre å tenke at han er like glad i deg som du i ham. Slik han tør med deg :-)

Lykke til - du har kommet langt, og du vil nok komme enda lenger også på veien mot å få det bra :-)

tusen takk :-)