Ekspertsvar Hva gjør vi?

[Gjest Også jeg velger å være anonym denne gangen]

Hva skal vi gjøre:

Jeg har et familiemedlem som har en lang historie i psykiatrien - en del av sykdomsbildet er at vedkommende kutter all kontakt med oss. Ellers har h*n bak seg perioder med psykoser, selvmordsforsøk og tvangsinnleggelser.

H*n bor alene og har et svært begrenset nettverk. Kontakten med familien skjer mest pr.mail og telefon pga. lange avstander.

Nå er det over en uke siden noen av oss har hatt kontakt med vedkommende. Ingen respons på utallige mailer, telefoner, meldinger.

Hva gjør vi nå?? Hvem kontakter vi??

[Mista nikket]

Du har vel bostedsadressen hans går jeg ut fra. Gå inn på gule sider og finn en nabo. Fortell om din bekymring og be dem gå å sjekke om han er der.

[Gjest Også jeg velger å være anonym denne gangen]

Du har vel bostedsadressen hans går jeg ut fra. Gå inn på gule sider og finn en nabo. Fortell om din bekymring og be dem gå å sjekke om han er der.

Hadde det vært mulig, hadde vi jo gjort det forlengst. Det er ikke naturlig å involvere naboer i dette.

Kan hende h*n er veldig psykotisk. Kommer ikke til å åpne døren for noen. Og h*n bor høyt opp i en blokk, altså ikke mulig å se inn gjennom vinduer...

[Gjest Det hadde jeg gjort]

Hadde det vært mulig, hadde vi jo gjort det forlengst. Det er ikke naturlig å involvere naboer i dette.

Kan hende h*n er veldig psykotisk. Kommer ikke til å åpne døren for noen. Og h*n bor høyt opp i en blokk, altså ikke mulig å se inn gjennom vinduer...

Ring politiet.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Kontakt fastlegen evt Kommunelege I /Kommuneoverlege.

[Flaxseed]

> en del av sykdomsbildet er at vedkommende kutter all kontakt med oss.

Er du sikker på at det er en del av sykdomsbildet og ikke et bevisst valg?

[Gjest Også jeg velger å være anonym denne gangen]

> en del av sykdomsbildet er at vedkommende kutter all kontakt med oss.

Er du sikker på at det er en del av sykdomsbildet og ikke et bevisst valg?

Ja, det er jeg.

Når h*n kutter oss helt ut, er h*n psykisk veldig dårlig.

Uansett så er vi kjempe bekymret

[Flaxseed]

Ja, det er jeg.

Når h*n kutter oss helt ut, er h*n psykisk veldig dårlig.

Uansett så er vi kjempe bekymret

>H*n bor alene og har et svært begrenset nettverk. Kontakten med >familien skjer mest pr.mail og telefon pga. lange avstander.

Hva er grunnen til flyttingen? Jeg vet om de som flytter for å få litt avstand til familie de ikke går så godt sammen med.

[Gjest Også jeg velger å være anonym denne gangen]

>H*n bor alene og har et svært begrenset nettverk. Kontakten med >familien skjer mest pr.mail og telefon pga. lange avstander.

Hva er grunnen til flyttingen? Jeg vet om de som flytter for å få litt avstand til familie de ikke går så godt sammen med.

Jah... men nå har det seg slik at det er vi andre som i årenes løp har flyttet og ikke h*n. Så det har intet med saken å gjøre.

[Flaxseed]

Jah... men nå har det seg slik at det er vi andre som i årenes løp har flyttet og ikke h*n. Så det har intet med saken å gjøre.

Jeg forstår.

[Gjest Også jeg velger å være anonym denne gangen]

Så er h*n funnet... innlagt og i dårlig fatning. Men vi puster lettet ut - nå vet vi hvor h*n er og at h*n blir tatt vare på.

Og jeg undres atter en gang hvorfor den nærmeste pårørende (som er meg) ikke blir informert så pass som at h*n er på sykehus. Det må da være mulig å forstå at familien til en person med ellers lite nettverk, er utrolig bekymret og rådvill i en sånn situasjon.

Dette er ikke første gangen...

Jeg vet jo godt at h*n er en myndig person og alt det der... men det er jo virkelig ingen fare forbundet med at jeg får den enkle beskjeden om at h*n er svært dårlig og er blitt akutt innlagt!?

[Gjest D*lilith]

Så er h*n funnet... innlagt og i dårlig fatning. Men vi puster lettet ut - nå vet vi hvor h*n er og at h*n blir tatt vare på.

Og jeg undres atter en gang hvorfor den nærmeste pårørende (som er meg) ikke blir informert så pass som at h*n er på sykehus. Det må da være mulig å forstå at familien til en person med ellers lite nettverk, er utrolig bekymret og rådvill i en sånn situasjon.

Dette er ikke første gangen...

Jeg vet jo godt at h*n er en myndig person og alt det der... men det er jo virkelig ingen fare forbundet med at jeg får den enkle beskjeden om at h*n er svært dårlig og er blitt akutt innlagt!?

Kan tenke meg at dere er lettet nå ja : )

Syns godt du kunne fått beskjed om innleggelsen,men det er vel den taushetsplikten da.