Gjest tankefull_idag Skrevet 19. mai 2008 Skrevet 19. mai 2008 En hører ofte at diverse kjennetegner rusmisbrukere,de er slik eller slik.Og som regel kommer en rekke negative karakteristikker etter. Er det det som gjør at de begynner å ruse seg,eller er det noe som kommer av det å ruse seg.12 stegsprogrammene handler vel mye også om å bli et bedre menneske.Jeg vet mange eksempler på mennesker som har sluttet med rus og personligheten har endret seg.Verdens snilleste gode mennesker som tar ansvar og blir en helt annen person.Også mennesker som når de ikke ruser seg er veldig ok og greie personer.Så min hypotese er at rusmisbruk kan påvirke personligheten veldig negativt.Men at rusmisbrukere når det gjelder personlighetstrekk kan være en like uensartertet gruppe som overvektige eller menn med skostørrelse 40. 0 Siter
PieLill Skrevet 19. mai 2008 Skrevet 19. mai 2008 Det er nok mye i det du sier. Men jeg tror du finner flere fellestrekk hos rusmissbrukere enn du finner hos menn med skostørrelse 40. Rusmissbruk er en slags måte å innrett og takle livet på. Jeg tror de negative sidene av et rusmissbruk på mange måter kan overdøve både de individuelle og positive trekkene hos den enkelte. Alt etter hvor alvorlig rusmissbruken er, blir rusadferden fremtredende. mvh 0 Siter
Gjest keirha Skrevet 20. mai 2008 Skrevet 20. mai 2008 Det er nok mye i det du sier. Men jeg tror du finner flere fellestrekk hos rusmissbrukere enn du finner hos menn med skostørrelse 40. Rusmissbruk er en slags måte å innrett og takle livet på. Jeg tror de negative sidene av et rusmissbruk på mange måter kan overdøve både de individuelle og positive trekkene hos den enkelte. Alt etter hvor alvorlig rusmissbruken er, blir rusadferden fremtredende. mvh Rusmisbruk er en sykdom med en rekke felles symptomer. Så hvorfor snakker dere hele tiden om karaktertrekk? 0 Siter
PieLill Skrevet 20. mai 2008 Skrevet 20. mai 2008 Rusmisbruk er en sykdom med en rekke felles symptomer. Så hvorfor snakker dere hele tiden om karaktertrekk? Godt spørsmål. Jeg tror det har å gjøre med visse typer adferd som blir så utpreget over så lang tid at omgivelsene definerer det som karaktertrekk. Hva synes du det burde hete, om man skal kalle det noe? Mange som er fanget i rusmissbruk, lyver f.eks. mye og har lett for å bryte avtaler. Vil du kalle dette et karaktertrekk, sykdomssymptom eller noe annet? Jeg håper ikke spørsmålene mine på noen måte virker ironiske eller lignende. De er opriktig ment. Det er viktig hvordan vi snakker om noe eller noen i forhold til hvordan man forholder seg. mvh 0 Siter
Nils Håvard Dahl, psykiater Skrevet 20. mai 2008 Skrevet 20. mai 2008 Det er nok begge deler. Det er enkelte karaktertrekk som disponerer for rusmisbruk. I tillegg vil langvarig rusmisbruk føre til til en endring av personligheten/karaktertrekkene. 0 Siter
Gjest keirha Skrevet 20. mai 2008 Skrevet 20. mai 2008 Godt spørsmål. Jeg tror det har å gjøre med visse typer adferd som blir så utpreget over så lang tid at omgivelsene definerer det som karaktertrekk. Hva synes du det burde hete, om man skal kalle det noe? Mange som er fanget i rusmissbruk, lyver f.eks. mye og har lett for å bryte avtaler. Vil du kalle dette et karaktertrekk, sykdomssymptom eller noe annet? Jeg håper ikke spørsmålene mine på noen måte virker ironiske eller lignende. De er opriktig ment. Det er viktig hvordan vi snakker om noe eller noen i forhold til hvordan man forholder seg. mvh Har selv ruset meg litt, men det gikk ikke så langt at jeg løy og stjal. Var på avrusning og der traff jeg utrolig mange flotte mennesker som også var sprøyenarkomaner og kriminelle. Det gikk an å ha ordentlige samtaler med de og mange av dem var svært sympatiske. Jeg tviler ikke på at det er fullt mulig å "skifte personlighet" når man ruser seg og er inne i rushelvetet igjen. Men det kommer av selve russuget og den sykdommen man har når man er rusmisbruker. Kroppens nådeløse sug og jakt på dop samt at man blir uklar i hodet, gjør at man kan finne på mye rart. Derfor skiller jeg mellom person og handlinger og tillegger ikke personene negative karaktertrekk. Selvsagt er det ikek svart/hvitt og mange er som i nykter tilstand og som i rusa tilstand. Poenget mitt er at rus kan forandre personligheten totalt og få en til å gjøre mye i desperasjon. Jeg vil kalle det symptomer på en sykdom, som jeg skrev ovenfor. Først når vedkommende er nykter/edru er det mulig å si noe om han/henne. Er min mening. 0 Siter
Gjest keirha Skrevet 20. mai 2008 Skrevet 20. mai 2008 Har selv ruset meg litt, men det gikk ikke så langt at jeg løy og stjal. Var på avrusning og der traff jeg utrolig mange flotte mennesker som også var sprøyenarkomaner og kriminelle. Det gikk an å ha ordentlige samtaler med de og mange av dem var svært sympatiske. Jeg tviler ikke på at det er fullt mulig å "skifte personlighet" når man ruser seg og er inne i rushelvetet igjen. Men det kommer av selve russuget og den sykdommen man har når man er rusmisbruker. Kroppens nådeløse sug og jakt på dop samt at man blir uklar i hodet, gjør at man kan finne på mye rart. Derfor skiller jeg mellom person og handlinger og tillegger ikke personene negative karaktertrekk. Selvsagt er det ikek svart/hvitt og mange er som i nykter tilstand og som i rusa tilstand. Poenget mitt er at rus kan forandre personligheten totalt og få en til å gjøre mye i desperasjon. Jeg vil kalle det symptomer på en sykdom, som jeg skrev ovenfor. Først når vedkommende er nykter/edru er det mulig å si noe om han/henne. Er min mening. Vil bare legge til at jeg ikke mener at de som gjør kriminelle lovbrudd ikke skal straffes. Men som oftest er dette snakk om mennesker som har opplevd bestialske overgrep og mishandling i barndommen og som har opplevd mer vondt enn de fleste kan forestille seg. Det NHD sier at rusmisbrukere har for liten impulskontroll behøver ikke være en del av personligheten men en del av sykdomen man utvikler ved rusavhengiget. Og jeg har selv opplevd mye vondt, mer enn jeg unner min verste finende, så jeg er i stand til å forstå både rusmisbrukere og de som tar livet av seg. Men jeg kom meg ut av det heldigvis, selv om jeg like gjerne kunne vært død i dag. Mange historier og personer jeg møtte der gjorde dypt inntrykk og jeg vil aldri glemme det oppholdet. 0 Siter
PieLill Skrevet 20. mai 2008 Skrevet 20. mai 2008 Vil bare legge til at jeg ikke mener at de som gjør kriminelle lovbrudd ikke skal straffes. Men som oftest er dette snakk om mennesker som har opplevd bestialske overgrep og mishandling i barndommen og som har opplevd mer vondt enn de fleste kan forestille seg. Det NHD sier at rusmisbrukere har for liten impulskontroll behøver ikke være en del av personligheten men en del av sykdomen man utvikler ved rusavhengiget. Og jeg har selv opplevd mye vondt, mer enn jeg unner min verste finende, så jeg er i stand til å forstå både rusmisbrukere og de som tar livet av seg. Men jeg kom meg ut av det heldigvis, selv om jeg like gjerne kunne vært død i dag. Mange historier og personer jeg møtte der gjorde dypt inntrykk og jeg vil aldri glemme det oppholdet. Takk for svar. Jeg slites litt mellom ønsket om å forstå, ønsket om å behandle folk som voksne og ansvarlige og altså ikke bortforklare og unnskylde med rus - og at jeg selvsagt ikke liker å bli løyet til eller utskjelt, enten folk går på kildevann eller amfetamin. Det er ikke vanskelig å være enig i at rusavhengighet skal defineres som en sykdom. Samtidig er det en fallgrube av ansvarsfraskrivelse som kan legges inn i sykdomsbegrepet. For det er vel en sykdom som aldri kan kureres om ikke den syke selv tar ansvar, veldig mye ansvar? mvh 0 Siter
Gjest keirha Skrevet 20. mai 2008 Skrevet 20. mai 2008 Takk for svar. Jeg slites litt mellom ønsket om å forstå, ønsket om å behandle folk som voksne og ansvarlige og altså ikke bortforklare og unnskylde med rus - og at jeg selvsagt ikke liker å bli løyet til eller utskjelt, enten folk går på kildevann eller amfetamin. Det er ikke vanskelig å være enig i at rusavhengighet skal defineres som en sykdom. Samtidig er det en fallgrube av ansvarsfraskrivelse som kan legges inn i sykdomsbegrepet. For det er vel en sykdom som aldri kan kureres om ikke den syke selv tar ansvar, veldig mye ansvar? mvh Jeg synes ikke man skal unnskylde rusmisbrukere eller finne seg i dårlig oppførsel. Å bli utsatt for et ruset og kanskje aggressivt menneske er svært ubehagelig. Selv om ansvarsfraskrivelse kan være en av mange grunner til at man havner i et rusmisbruk, så kan også ansvarsfraskrivelse/flukt være et symptom ved sykdommen. Det er det med høna og egget osv. Derfor mange terapeuter sender pasienter som ruser seg til avrusning før de vil ta de inn til behandling og gi dem en evt diagnose. Det var noe som gikk opp for meg da jeg var der og det er at mange faktisk ikke har lært eller har forutsetninger for å takle livet på andre måter. Det betyr ikke at de er dumme, men mange har en oppvekst preget av totalt anarki og krenkelse. Og det er jo en relativt kjent sak av mange blir (selv)destruktive ved gjentatte krenkelser. Faktisk er det mange sider ved den sykdommen. De fleste kriminelle og sprøytenarkomaner jeg traff der arbeidet hardt med seg selv for å bli "et bedre menneske" mens andre var der bare for å slappe og så ut igjen å ruse seg. Tror ikek bildet er entydig, men mange har fordommer mot rusmisbrukere som andre har for de med personlighetsforstyrrelser. Fikk bare lyst å riste litt i evt fordommer. 0 Siter
Gjest keirha Skrevet 20. mai 2008 Skrevet 20. mai 2008 Jeg synes ikke man skal unnskylde rusmisbrukere eller finne seg i dårlig oppførsel. Å bli utsatt for et ruset og kanskje aggressivt menneske er svært ubehagelig. Selv om ansvarsfraskrivelse kan være en av mange grunner til at man havner i et rusmisbruk, så kan også ansvarsfraskrivelse/flukt være et symptom ved sykdommen. Det er det med høna og egget osv. Derfor mange terapeuter sender pasienter som ruser seg til avrusning før de vil ta de inn til behandling og gi dem en evt diagnose. Det var noe som gikk opp for meg da jeg var der og det er at mange faktisk ikke har lært eller har forutsetninger for å takle livet på andre måter. Det betyr ikke at de er dumme, men mange har en oppvekst preget av totalt anarki og krenkelse. Og det er jo en relativt kjent sak av mange blir (selv)destruktive ved gjentatte krenkelser. Faktisk er det mange sider ved den sykdommen. De fleste kriminelle og sprøytenarkomaner jeg traff der arbeidet hardt med seg selv for å bli "et bedre menneske" mens andre var der bare for å slappe og så ut igjen å ruse seg. Tror ikek bildet er entydig, men mange har fordommer mot rusmisbrukere som andre har for de med personlighetsforstyrrelser. Fikk bare lyst å riste litt i evt fordommer. Enig i at en av hovedingrediensene for å komme ut av rusbruk er å ta på seg ubehagelig ansvar. Men mange av de som var der hadde verken en bopel eller famile/venner å komme hjem til og kanskje enorme økonomiske problemer/gjeld. Ensomheten kan gjøre en skrullette og hadde jeg ikke hatt god støtte i familie og venner så vet jeg ikke hvordan det hadde gått. 0 Siter
PieLill Skrevet 20. mai 2008 Skrevet 20. mai 2008 Enig i at en av hovedingrediensene for å komme ut av rusbruk er å ta på seg ubehagelig ansvar. Men mange av de som var der hadde verken en bopel eller famile/venner å komme hjem til og kanskje enorme økonomiske problemer/gjeld. Ensomheten kan gjøre en skrullette og hadde jeg ikke hatt god støtte i familie og venner så vet jeg ikke hvordan det hadde gått. Tusen takk for svarene dine. Når jeg møter en ruset person, har jeg automatisk negative forventninger til hvordan denne personen vil oppføre seg. Og jeg er på vakt. Enten det gjelder helgefyll eller 'fast' rusmissbruk. Synes du da jeg er fordomsfull eller 'erfaren'? Jeg liker rett og slett mine medmennesker best når de er nyktre. Du har helt rett i at det er lettere å distansere seg og dømme enn å forsøke å leve seg inn i situasjonen og historien til en rusmissbruker. Igjen tusen takk for svarene dine. mvh 0 Siter
Gjest keirha Skrevet 20. mai 2008 Skrevet 20. mai 2008 Tusen takk for svarene dine. Når jeg møter en ruset person, har jeg automatisk negative forventninger til hvordan denne personen vil oppføre seg. Og jeg er på vakt. Enten det gjelder helgefyll eller 'fast' rusmissbruk. Synes du da jeg er fordomsfull eller 'erfaren'? Jeg liker rett og slett mine medmennesker best når de er nyktre. Du har helt rett i at det er lettere å distansere seg og dømme enn å forsøke å leve seg inn i situasjonen og historien til en rusmissbruker. Igjen tusen takk for svarene dine. mvh Jeg tror det er naturlig å være litt fordomsfull for å beskytte seg selv. Det behøver ikke å bety at man ikke nødvendigvis er i stand til å forstå. For å bli utsatt for rusa mennesker kan være tøft og vanskelig uansett hvor hyggelig personen er i nykter _og_ rusa tilstand. Det er noe med at rusa mennesker ofte blir uforutsigbare og forandrer seg. Vet ikke helt om det er sundt å ta bort den forsvarsmekanismen heller egentlig. Jeg liker selv ikke rusa personer. Blir utrygg og litt redd, så jeg holder avstand. Men har likevel stor forståelse at livet av og til ikke går som det skulle gått og har seriøst stor empati med mange av disse. I like måte. Var hyggelig å diskutere med deg 0 Siter
PieLill Skrevet 20. mai 2008 Skrevet 20. mai 2008 Jeg tror det er naturlig å være litt fordomsfull for å beskytte seg selv. Det behøver ikke å bety at man ikke nødvendigvis er i stand til å forstå. For å bli utsatt for rusa mennesker kan være tøft og vanskelig uansett hvor hyggelig personen er i nykter _og_ rusa tilstand. Det er noe med at rusa mennesker ofte blir uforutsigbare og forandrer seg. Vet ikke helt om det er sundt å ta bort den forsvarsmekanismen heller egentlig. Jeg liker selv ikke rusa personer. Blir utrygg og litt redd, så jeg holder avstand. Men har likevel stor forståelse at livet av og til ikke går som det skulle gått og har seriøst stor empati med mange av disse. I like måte. Var hyggelig å diskutere med deg Kunsten er vel, som du påpeker, å ha to tanker i hodet samtidig. Det må være lov å ta sine forhåndsregler, enten man kaller det forsiktighet eller fordommer. Samtidig må man tenke tanken at det kunne vært meg som gikk å rusa meg. (Det skjer i hvert fall noe nyttig med mine holdninger når jeg klarer å overbevise meg selv om at det faktisk kunne vært meg.) Takk for en givende diskusjon som har gitt meg mye å tygge på. mvh 0 Siter
Gjest keirha Skrevet 20. mai 2008 Skrevet 20. mai 2008 Kunsten er vel, som du påpeker, å ha to tanker i hodet samtidig. Det må være lov å ta sine forhåndsregler, enten man kaller det forsiktighet eller fordommer. Samtidig må man tenke tanken at det kunne vært meg som gikk å rusa meg. (Det skjer i hvert fall noe nyttig med mine holdninger når jeg klarer å overbevise meg selv om at det faktisk kunne vært meg.) Takk for en givende diskusjon som har gitt meg mye å tygge på. mvh :-) 0 Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.