Er det derfor gruppeterapi er så bra?

[Gjest føler meg ikke så verst for tiden.]

jeg har begynt i gruppeterapi, og jeg synes det er mye pessismistisk tankegang, og folk som sliter. Men det ender altid opp med at jeg føler meg så mye bedre psykisk fordi jeg ikke er så selvdestruktiv og så langt nede i grøfta som dem.

Jeg føler meg rett og slett så mye bedre av å høre på andres "sutring".

Er det noe galt med meg, eller kan gruppeterapi også ha den effekten?

[Gjest har gått i gruppe]

Ikke så uvanlig effekt vil jeg tro. Det er mange som ser at de egentlig ikke har så mye å sutre for når de hører hvordan andre sliter. Hvis du syns de sutrer og egentlig ikke har det så ille syns jeg du skal si ifra. Enkelte sutrer som en livsstil.

[Gjest jattajatta]

Kanskje det hehe. Du beskriver akkurat slik jeg følte det i gruppeterapi. Dessverre ble det til slutt slik at jeg tok på meg rollen som den som skulle "løfte" hele gruppa og jeg ble totalt utslitt. Så jeg ga meg - men litt for sent slik jeg ser det i ettertid.

[tjohei]

Ja, gruppeterapi gjørt at du ser de positive sidene både ved deg selv og ved livet ditt. Jeg trøstet meg med at jeg aldri hadde forsøkt å ta livet mitt og at jeg aldri hadde vært innlagt som flere andre i gruppen. Jeg tror det er en veldig bra form for terapi særlig hvis man sliter litt sosialt.

[Miles]

JA, det er derfor gruppeterapi funker. Tenk FIGHT CLUB.