Ekspertsvar NHD: Sliter med underlegenhet

[Gjest ...udugelig i egne øyne]

Hvordan opparbeides et bedre selvbilde? Har noen gode forslag?

Gjerne en hurtigvirkende strategi :-)

Jeg har kommet inn i et svært plagsomt spor. Jeg har fått en hang up på dette med underlegenhet, og sammenligner meg nesten hele tiden med andre mennesker. Jeg havner som oftest på jumboplass. Dette har en forstyrrende effekt på meg, og jeg blir altfor selvbevisst av all denne sammenligningen.

For å kompensere benytter jeg uhensiktsmessige strategier som bare skaper flauhet og anger.

Jeg tar gjerne i mot råd fra NHD eller andre om hva en kan gjøre for å stoppe denne nedrakkende tenkningen.

[tjohei]

Kognitiv terapi evt. selvhjelpsbok som Overvinn din depresjon eller Hvordan overvinne lavt selvbilde. Du må endre tankegangen din. Skriv en liste over positive sider ved deg selv og livet ditt og en med negative sider. De negative sidene kan du jobbe med. Du trenger å se helheten. Ellers så hjelper det å spise sunt, gjøre seg pen (klær, sminke), trene og dyrke hobbyer og interesser, samt kvitte seg med dårlige relasjoner.

[Gjest ...udugelig i egne øyne]

Takk for svar med nyttige tips. Her var det mye å ta tak i.

Selv her inne på dol føler jeg meg underlegen dere andre. Jeg klarer ikke å uttrykke meg så ledig og med den samme snerten som andre kan, og jeg mister nesten munn og mæle over kunnskapsnivået på en del av dolerne.

Men jeg skal forsøke å snu tankegangen litt. Kanskje kan jeg få litt strukturert hjelp til å komme meg ut av dette sporet.

[Gjest ...udugelig i egne øyne]

Kognitiv terapi evt. selvhjelpsbok som Overvinn din depresjon eller Hvordan overvinne lavt selvbilde. Du må endre tankegangen din. Skriv en liste over positive sider ved deg selv og livet ditt og en med negative sider. De negative sidene kan du jobbe med. Du trenger å se helheten. Ellers så hjelper det å spise sunt, gjøre seg pen (klær, sminke), trene og dyrke hobbyer og interesser, samt kvitte seg med dårlige relasjoner.

Takk for svar med nyttige tips. Her var det mye å ta tak i.

Selv her inne på dol føler jeg meg underlegen dere andre. Jeg klarer ikke å uttrykke meg så ledig og med den samme snerten som andre kan, og jeg mister nesten munn og mæle over kunnskapsnivået på en del av dolerne.

Men jeg skal forsøke å snu tankegangen litt. Kanskje kan jeg få litt strukturert hjelp til å komme meg ut av dette sporet.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Det jeg ofte ser hos de som sammenligner seg med andre og føler seg underlegen, er at de sammenligner seg med ulike personer på jobben, i familien eller nabolaget, men alltid deres beste egenskaper.

Eks (satt på spissen): Jeg går langsommere på ski enn Eldar Rønning, jeg tjener mindre enn Røkke, jeg har minde makt enn Jens S, jeg spiller dårligere trompet enn Ole E Antonsen, jeg synger dårligere enn Åge Aleksandersen osv osv

Gjør du det slik?

[Gjest ...udugelig i egne øyne]

Det jeg ofte ser hos de som sammenligner seg med andre og føler seg underlegen, er at de sammenligner seg med ulike personer på jobben, i familien eller nabolaget, men alltid deres beste egenskaper.

Eks (satt på spissen): Jeg går langsommere på ski enn Eldar Rønning, jeg tjener mindre enn Røkke, jeg har minde makt enn Jens S, jeg spiller dårligere trompet enn Ole E Antonsen, jeg synger dårligere enn Åge Aleksandersen osv osv

Gjør du det slik?

Jeg ser at du har et poeng. Jeg gjør nok også slike sammenligninger som du beskriver.

I tillegg føler jeg meg også mer udugelig, mislykket og underlegen fremmede mennesker som jeg ser i ulike sammenhenger det være seg på gaten, på tv eller i sosiale settinger.

Jeg er overbevist om at jeg er dårligere på så mange områder. Når jeg leser i avisen om helt ukjente personer som f.eks har skrevet en kronikk eller som ellers omtales, så tenker jeg at jeg er så ubeskrivelig udugelig i forhold til slike mennesker.

Jeg har falt helt ut på sidelinjen. Det er akkurat som om alt har falt sammen. Jeg får ikke til det jeg burde få til. Alt jeg har vært flink til før er borte, og jeg har ikke klart å henge med i utviklingen. Alle de rundt meg har kommet langt i livene sine. Jeg har ikke bare stått på stedet hvil, jeg har gått tilbake. Det skremmer meg, og jeg tenker at jeg ikke klarer å ta igjen dem som jeg tidligere var på lik linje med.

Jeg forsøker å skjule disse følelsene som jeg er flau over. Jeg skammer meg over denne underlegenheten. Jeg forsøker å kamuflere det, og bruker mye energi på det. Jeg er egentlig et optimistisk mennesker, men akkurat når det gjelder min selvfølelse er situasjonen grell og jeg er ganske oppgitt.

Takk for at du ville svare på innlegget mitt.

[Gjest Wita]

Takk for svar med nyttige tips. Her var det mye å ta tak i.

Selv her inne på dol føler jeg meg underlegen dere andre. Jeg klarer ikke å uttrykke meg så ledig og med den samme snerten som andre kan, og jeg mister nesten munn og mæle over kunnskapsnivået på en del av dolerne.

Men jeg skal forsøke å snu tankegangen litt. Kanskje kan jeg få litt strukturert hjelp til å komme meg ut av dette sporet.

"Selv her inne på dol føler jeg meg underlegen dere andre. Jeg klarer ikke å uttrykke meg så ledig og med den samme snerten som andre kan, og jeg mister nesten munn og mæle over kunnskapsnivået på en del av dolerne"

Har du ikke lagt merke til hvor forskjellig alle dolerne er?

Jeg er ikke så morsom som morsan, jeg er ikke så kunnskapsrik som Frosken, jeg er ikke så sprek som Babette.

Jeg utmerker meg ikke i noe som helst, men har det bra alikevel.

Tenk så bortkastet det er å sammenligne seg med alle andre.

Du er deg og det er godt nok og dessuten uttrykker du deg godt:)

[Lillemus]

"Selv her inne på dol føler jeg meg underlegen dere andre. Jeg klarer ikke å uttrykke meg så ledig og med den samme snerten som andre kan, og jeg mister nesten munn og mæle over kunnskapsnivået på en del av dolerne"

Har du ikke lagt merke til hvor forskjellig alle dolerne er?

Jeg er ikke så morsom som morsan, jeg er ikke så kunnskapsrik som Frosken, jeg er ikke så sprek som Babette.

Jeg utmerker meg ikke i noe som helst, men har det bra alikevel.

Tenk så bortkastet det er å sammenligne seg med alle andre.

Du er deg og det er godt nok og dessuten uttrykker du deg godt:)

''Jeg er ikke så morsom som morsan, jeg er ikke så kunnskapsrik som Frosken, jeg er ikke så sprek som Babette.''

Men dæven som du kunne sparke meg i ræva! ;o)

[Gjest Wita]

''Jeg er ikke så morsom som morsan, jeg er ikke så kunnskapsrik som Frosken, jeg er ikke så sprek som Babette.''

Men dæven som du kunne sparke meg i ræva! ;o)

Å dæven så mye sprekere du ble enn meg;o)

Har vært alt for mye av alt annet, men nå er jeg i gang igjen. Deilig:-)

Dessuten har begynner jeg fått dilla på golf og det trodde jeg ikke i fjor da jeg tok det grønne kortet, men nå er det gøy.

Fortsatt kaller jeg det ikke trening og rusle rundt på en golfbane, men om 20 år er det sikkert fin trening:)

[tjohei]

Jeg ser at du har et poeng. Jeg gjør nok også slike sammenligninger som du beskriver.

I tillegg føler jeg meg også mer udugelig, mislykket og underlegen fremmede mennesker som jeg ser i ulike sammenhenger det være seg på gaten, på tv eller i sosiale settinger.

Jeg er overbevist om at jeg er dårligere på så mange områder. Når jeg leser i avisen om helt ukjente personer som f.eks har skrevet en kronikk eller som ellers omtales, så tenker jeg at jeg er så ubeskrivelig udugelig i forhold til slike mennesker.

Jeg har falt helt ut på sidelinjen. Det er akkurat som om alt har falt sammen. Jeg får ikke til det jeg burde få til. Alt jeg har vært flink til før er borte, og jeg har ikke klart å henge med i utviklingen. Alle de rundt meg har kommet langt i livene sine. Jeg har ikke bare stått på stedet hvil, jeg har gått tilbake. Det skremmer meg, og jeg tenker at jeg ikke klarer å ta igjen dem som jeg tidligere var på lik linje med.

Jeg forsøker å skjule disse følelsene som jeg er flau over. Jeg skammer meg over denne underlegenheten. Jeg forsøker å kamuflere det, og bruker mye energi på det. Jeg er egentlig et optimistisk mennesker, men akkurat når det gjelder min selvfølelse er situasjonen grell og jeg er ganske oppgitt.

Takk for at du ville svare på innlegget mitt.

Det gjelder å finne sitt eget nivå som man ønsker å makter å ha. Å strebe etter mål man aldri kan bli eller få og som ikke passer med den man er, vil bare gjøre en ulykkelig.