frosken Skrevet 20. mai 2008 Skrevet 20. mai 2008 Fikk aldri annen behandling enn snakke om hva som har skjedd de siste fjorten dagene,selv da jeg var medisinert. Det kaller jeg ikke behandling. Hva vil du definere som behandling? 0 Siter
Gjest D*lilith Skrevet 20. mai 2008 Skrevet 20. mai 2008 Jeg har det ikke bra, men jeg tviler egentlig på om jeg er syk... jeg er bare et dårlig menneske, som får det vondt pga. de dårlige egenskapene. Men du har jo en diagnose da. 0 Siter
Gjest D*lilith Skrevet 20. mai 2008 Skrevet 20. mai 2008 Hva vil du definere som behandling? Å få hjelp til å bli kvitt sykdommen på et eller annet vis,hvordan man gjør det burde jo psykologen vite. 0 Siter
Gjest D*lilith Skrevet 20. mai 2008 Skrevet 20. mai 2008 Det er nå ikke sikkert at det stemmer da. Stemmer diagnoser generelt sett, egentlig? Kanskje ingen har diagnoser,men bare er mennesker,men det finnes jo psykiske diagnoser som det finnes fysiske. 0 Siter
Gjest Flytte-lasset Skrevet 20. mai 2008 Skrevet 20. mai 2008 Å få hjelp til å bli kvitt sykdommen på et eller annet vis,hvordan man gjør det burde jo psykologen vite. Ved ulike lidelser er det en forutsetning at man tar medisinene sine, for så å jobbe videre med annen behandling i tillegg.. Dette vet du,, egentli.. 0 Siter
Gjest D*lilith Skrevet 20. mai 2008 Skrevet 20. mai 2008 Ved ulike lidelser er det en forutsetning at man tar medisinene sine, for så å jobbe videre med annen behandling i tillegg.. Dette vet du,, egentli.. Det er bare frustrerende å TRENGE medisiner,en ting er sikkert...jeg har ikke fått rett medisin tidligere. Et menneske skal ikke være en zombie. 0 Siter
Gjest D*lilith Skrevet 20. mai 2008 Skrevet 20. mai 2008 Det er vel litt anderledes å stille en diagnose på sinnet enn på noe som er inne i kroppen... jeg er enig i at det finnes folk som psykisk sett avviker fra "det normale", men jeg tror det bare blir tull med psykiatriske diagnoser... folk er så forskjellige. Og meg selv avviker fra det normale for det meste når det går på det sosiale. Du ser jo hvordan jeg oppfører meg. Det er DER jeg er unormal. Kanskje du har rett,mennesker er jo så ulike.... Det er vel mange diagnoser man kan ha problemer med det sosiale,men du mener altså at du har ingen diagnose? 0 Siter
Gjest D*lilith Skrevet 20. mai 2008 Skrevet 20. mai 2008 Det er ingen sykdom å være et dårlig menneske... og livet er hardt for alle. Jeg tror ikke du er et dårlig menneske da : ) Ja livet er hardt for alle! 0 Siter
rose23 Skrevet 20. mai 2008 Skrevet 20. mai 2008 Kan psykologer komme hjem til deg?.. Evt. hvordan kan man få en slik ordning? Har du en psykolog som er tilknyttet en poliklinikk er det nok vanskelig å få mer tid med psykologen p.g.a presset ventelister o.s.v.. Jeg har faktisk to fantastiske psykologer og begge har vært hjemme med meg. Men jeg har opplevd at når du åpner deg og forteller hvordan det er å bli møtt på "den og den" måten, så blir jeg faktisk møtt. ikke av allle...men det er mange i psykiatrien som gjør sitt ytterste for at du skal få de så bra som mulig...koste hva det koste vil. Det skal jeg love deg 0 Siter
Gjest D*lilith Skrevet 20. mai 2008 Skrevet 20. mai 2008 Men du har jo sett hvordan jeg har oppført meg... og jeg kan si deg det at mønsteret går igjen... så jeg må jo være et dårlig menneske. Men det må jo være en grunn for at du oppfører deg sånn,det er det jeg mener,kanskje du hadde en skikkelig dårlig dag. 0 Siter
Gjest D*lilith Skrevet 20. mai 2008 Skrevet 20. mai 2008 Nei, hadde ingen skikkelig dårlig dag... så der ser du. Kanskje jeg bare er en latsekk og at det er derfor jeg har fått trygd... det å være lat henger jo nøye sammen med andre dårlige karaktertrekk. Tror du skulle ha tatt dette opp med en psykiater,de har kanskje svaret. 0 Siter
Gjest D*lilith Skrevet 20. mai 2008 Skrevet 20. mai 2008 Æsj, de sier jo bare at jeg er SYK... men hva skal man forvente av de, de gjør jo ikke annet enn å kalle folk for SYKE... Ja det var det da,de er jo der for å gi diagnoser. 0 Siter
Gjest D*lilith Skrevet 20. mai 2008 Skrevet 20. mai 2008 Kan jo såklart hende jeg er syk, og det psykiatrien sier stemmer... men det er den usikkerheten... får liksom aldri bestemt meg for hva jeg skal stole på. Det er det du må bestemme deg for,å stole på noe/noen,men det er vel ikke så lett. 0 Siter
Gjest D*lilith Skrevet 20. mai 2008 Skrevet 20. mai 2008 Er det å stole på noe en viljesakt? Bare spør... for jeg vet egentlig ikke... Der fikk du meg til å tvile,jeg vet i grunnen ikke jeg heller. 0 Siter
Gjest D*lilith Skrevet 20. mai 2008 Skrevet 20. mai 2008 Ingen vet noe som helst. Det er derfor jeg tviler på psykiatrien... Kanskje det stemmer det ja,men det kan jo finnes flinke folk der også da....som vet. 0 Siter
rose23 Skrevet 20. mai 2008 Skrevet 20. mai 2008 ''Jeg hadde nylig besøk av en som ble med meg ut på skogstur, gav meg penger - mat og støvsuget huset mitt.'' Han virker litt for mye involvert synes jeg. Det kan gjøre minst like stor skade som det motsatte. Ja...jeg har vært borti pleiere som har gått langt over streken, og jeg er trolig en av de mest bortskjemte pasientene...Muligens fordi de synes synd på meg fordi jeg har og er så fordømt uheldig hele tiden. Blir stadig rammet av avlorlige påkjenninger som jeg ikke styrer...skulle tro det hvilet et forbannelse over meg. Men det er noen som har forstått at jeg gjennomskuer alt tyt fra en skolebok og at jeg er utrøstelig så lenge de ikke sier ting de virkelig mener og står for. Kanskje det er derfor de gjør så mye for meg? Første gang jeg var innlagt fikk jeg totalt sjokk. Ble regelrett kastet ut fordi jeg nektet å ta medisiner for en diagnose jeg var 100 prosent sikker på at jeg ikke hadde. Det gikk hardt innpå meg og etter denne episoden ble jeg så syk at jeg var døden nær. Heldigvis ble denne legen sparket fra sykehuset og de snakker stygt om henne den dag i dag - 2 år etter at hun fikk fyken. Men det tok flere måneder før jeg begynte å snakke igjen.... 0 Siter
Gjest D*lilith Skrevet 20. mai 2008 Skrevet 20. mai 2008 Alle er jo uenige uansett, så hvordan kan noen vite? Ikke vet jeg... 0 Siter
Gjest D*lilith Skrevet 20. mai 2008 Skrevet 20. mai 2008 Var ikke ment som et angrep da... jeg bare føler at ingen vet noe... Visdomsord: "jeg er bare sikker på at jeg intet vet". Noen er ikke engang sikre på om de intet vet engang, hehehe, og midt i den gruppa har du meg. =) Det var det jeg mente også,ikke vet jeg heller : ) Psykologen min trodde han visste alt han,og alt han sa var rett,det er å være skråsikker. 0 Siter
Gjest D*lilith Skrevet 20. mai 2008 Skrevet 20. mai 2008 Skråsikkerhet er faktisk noe jeg syns er ganske motbydelig. Jeg blir kvalm av skråsikre mennesker. Selvsagt ikke om det dreier seg om ting som "det blir sol i morgen, garantert", eller "jeg er sikker på at jeg elsker deg", men når det kommer til ting som å grunngi hvilke intensjoner man har med forskjellige ting (f.eks. "jeg VET jeg gjør det rette") eller ting som "jeg VET hvem du er"... Er du ikke enig? =) Jo det er jeg fullstendig enig i : ) 0 Siter
Gjest er det flere som meg? Skrevet 21. mai 2008 Skrevet 21. mai 2008 Har du en psykolog som er tilknyttet en poliklinikk er det nok vanskelig å få mer tid med psykologen p.g.a presset ventelister o.s.v.. Jeg har faktisk to fantastiske psykologer og begge har vært hjemme med meg. Men jeg har opplevd at når du åpner deg og forteller hvordan det er å bli møtt på "den og den" måten, så blir jeg faktisk møtt. ikke av allle...men det er mange i psykiatrien som gjør sitt ytterste for at du skal få de så bra som mulig...koste hva det koste vil. Det skal jeg love deg Ok.. Jeg ønsker å starte behandlingen hjemme, så lenge jeg ikke klarer å komme meg igang selv.. Vet du hvor jeg kan finne sånne som kan komme hjem til meg? Jeg bor i Oslo.. 0 Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.