Ekspertsvar NHD: hva gjør du med sånne som meg?

[Gjest er det flere som meg?]

Jeg lever ikke for tiden. Jeg står opp hver morgen og vet nøyaktig hvordan dagen min blir. Jeg kommer meg ikke ut av døra. Har isolert meg i flere måneder.

Men det er ikke sånn jeg ønsker å leve. Jeg vil ut av døra. Handle, kjøre bil, være sammen med venner og famile.. osv..

Men hvordan skal jeg klare å ta skrittet ut?

Mye av grunnen til at jeg ikke klarer det er pga hyperventilering. Jeg fikk også en panikk anfall da jeg var ute og gikk. Dette sitter så fast i meg, så jeg har bundet meg selv til angsten. Jeg lar liksom angsten styre livet mitt.

Jeg hater angsten. Jeg vil få den vekk-vekk-vekk!!

Men hvordan skal jeg ta fatt på dette?

Jeg har prøvd SSRI, men pga store bivirkninger måtte jeg slutte. Jeg har også prøvd og MAO-hemmer medisiner. Men bivirkningene ble så store der og.

Jeg har også prøvd SNRI, cymbalta. Den syns jeg hjalp noe, men fikk beskjed å slutte med dem pga jeg fikk så ekstreme skjelvinger i kjeven. Atarax hjalp ikke på panikken, men ble veldig trøtt av den. Og ble noe "zombie" i hue..

Har du tips på hvordan jeg skal komme i gang? Jeg vil fortsette hos psykolog, men jeg må først klare å komme meg dit..

Jeg er så mye alene. Kan det være en negativ innvirkning på angsten? Jeg har spurt samboeren min om han kan hjelpe meg i starten. Bare sitte i bilen sammen med meg. Kjøre litt og litt.. Men da bare flirer han av meg.. Så nå tør jeg ikke spørre han noe mer..

Jeg er veldig sensitiv når det gjelder medisiner. Jeg har også prøvd sobril en gang. 10 mg. Men da klarte jeg ikke å gå. Kanskje det var for sterk dose?

Jeg håper du kanskje kan gi meg noen tips på måter/medisiner..

Jeg er så lei!!!

[Flaxseed]

Bor du på Sørlandet? Den legen din vil jeg gjerne komme i kontakt med. Vet ikke min arme råd hvordan jeg skal finne en lege som vil skrive ut Nardil til meg.

[Gjest Jusiett]

Bor du på Sørlandet? Den legen din vil jeg gjerne komme i kontakt med. Vet ikke min arme råd hvordan jeg skal finne en lege som vil skrive ut Nardil til meg.

Om legen ikke vil skrive ut det til deg, er det en grunn til det.

[Gjest er det flere som meg?]

Bor du på Sørlandet? Den legen din vil jeg gjerne komme i kontakt med. Vet ikke min arme råd hvordan jeg skal finne en lege som vil skrive ut Nardil til meg.

Nei, jeg bor ikke på Sørlandet.. Jeg har heller ikke prøvd Nardil..

[rose23]

Det vil vel alltids ta litt tid før en venner seg til nye medisiner. Bivirkningene er som oftes størst i begynnelsen. Kanskje du sluttet for fort? Ville ha holdt ut helvete i tre måneder før jeg kuttet ut et medikament p.g.a bivirkninger. Så får du veie ting opp mot hverandre - om hva som er verst. For meg høres detut som de ikke kan bli stort verre for deg. Sobril 10 mg er ingen høy dose heller. Jeg svelger glatt 25 mg uten å merke noe annet en at hjertebanken og angsten roer seg. Men de første gangene ble jeg ganske ruset...

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

For det første: Jeg har dessverre erfaring for at de som ikke tåler noe som helst, inkl får bivirkninger de ikke holder ut på alle medisiner, har svært dårlig prognose.

Hvis noe skal hjelpe, må de være en innleggelse som har som mål å gjøre deg i stand til å motta poliklinisk behandling/gå til samtalebehandling.

Behandling av angst krever "blod, svette og tårer" i lang tid om en skal bli bra.

[Gjest jattajatta]

Angst er en fryktelig og invalidiserende psykdom.

Det finnes to alternativer. Det ene er og trosse den - altså selv si til seg selv at dette har jeg ikke tenkt til og la stanse meg. Jeg skal vinne denne kampen og rett og slett gjøre alt du engster deg for. Dette er det svært få som klarer.

Det andre alternativet er og søke hjelp. Modum Bad har tilbud til angstpasienter - det kan du lese om på nettet. Du kan selv lære deg øvelser for og takle panikkanfall (står også mye skrevet på nettet) til hjemmebruk eller ved begynnende anfall ute. Kognitiv terapi hos psykolog er riktig for noen. Selvhjelpsbøker er det flust av. Les dem! Selv hadde jeg støttekontakt en periode for og kunne komme meg ut og trene på elementære ting.

Erfaringsmessig vil jeg si at Vival kan hjelpe i de tøffeste periodene, 10 mg Sobril var nok i overkant hvis du reagerte slik. Halvparten er sikkert nok. Disse medikamentene er avhengighetsskapende og bør ikke brukes daglig. Men det er du sikkert allerede klar over.

Men blod, svette og tårer som NHD sier er nok beskrivende for hva man skal igjennom.

Trening er forresten suverent

[Gjest er det flere som meg?]

For det første: Jeg har dessverre erfaring for at de som ikke tåler noe som helst, inkl får bivirkninger de ikke holder ut på alle medisiner, har svært dårlig prognose.

Hvis noe skal hjelpe, må de være en innleggelse som har som mål å gjøre deg i stand til å motta poliklinisk behandling/gå til samtalebehandling.

Behandling av angst krever "blod, svette og tårer" i lang tid om en skal bli bra.

Jeg er villig til å kjempe meg opp igjen. Men det er hardt når du blir sittende alene. Viljen og lysten er der. Men det er det store skrittet som jeg gruer meg til.

Hva slags medisiner hadde du anbefalt til noen som er i min situasjon?

Jeg fikk beskjed å kutte cipralex etter 1 uke, pga bivirkninger. Varme følelser i kroppen og ekstremt uro. Jeg startet da med 5 mg.

Kan legen ha gitt meg for dårlig tid til å se om den har virkning?

Jeg er forøvrig VELDIG redd for tabletter. Tar ikke paracet om jeg har vondt i hodet. Bruker heller ingenting når migrenen slår ut. Tvinger meg igjennom smertene uten noe medisiner.

Kan jeg ha innbilt meg mye bivirkninger? Jeg er av den typen som leser bivirningene på pakningsvedlegget først, og går da rundt og sjekker om jeg får noen av de.. Ja, jeg vet det ikke er bra..

Vet du om det finnes en ordning om at jeg kan få psykolog hjelp, som kan ha oppstart hjemme hos meg? Altså at en kommer hjem til meg først, og begynne der i fra..

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Jeg er villig til å kjempe meg opp igjen. Men det er hardt når du blir sittende alene. Viljen og lysten er der. Men det er det store skrittet som jeg gruer meg til.

Hva slags medisiner hadde du anbefalt til noen som er i min situasjon?

Jeg fikk beskjed å kutte cipralex etter 1 uke, pga bivirkninger. Varme følelser i kroppen og ekstremt uro. Jeg startet da med 5 mg.

Kan legen ha gitt meg for dårlig tid til å se om den har virkning?

Jeg er forøvrig VELDIG redd for tabletter. Tar ikke paracet om jeg har vondt i hodet. Bruker heller ingenting når migrenen slår ut. Tvinger meg igjennom smertene uten noe medisiner.

Kan jeg ha innbilt meg mye bivirkninger? Jeg er av den typen som leser bivirningene på pakningsvedlegget først, og går da rundt og sjekker om jeg får noen av de.. Ja, jeg vet det ikke er bra..

Vet du om det finnes en ordning om at jeg kan få psykolog hjelp, som kan ha oppstart hjemme hos meg? Altså at en kommer hjem til meg først, og begynne der i fra..

Både angst og bivirkninger er ubehagelige, men ikke farlige.

Noen ganger må en bare utholde ubehaget en tid inntil behandling; medisiner eller psykoterapi, virker.

[Gjest er det flere som meg?]

Både angst og bivirkninger er ubehagelige, men ikke farlige.

Noen ganger må en bare utholde ubehaget en tid inntil behandling; medisiner eller psykoterapi, virker.

Ok..

Ja, denne angsten er ikke god å leve med.. Vil så gjerne bli bedre..

Kan du gi meg tips på medisiner?..