Angst og Depresiv, igjen!

20. mai 2008

Jeg har i flere år slitt med depresjon og angst. Begynte i "terapi" etter at min far tok sitt eget liv. Jeg kom "ut" av skapet ang hvordan jeg hadde det rundt denne tiden, for jeg ville ikke ende opp som min pappa. Fikk tilskrevet Zoloft, som jeg i høst sluttet med (uten legens samtykke). Det gikk ganske bra. Helt til nå, tror snart jeg går på veggen. Jeg er mitt i eksamenstiden, det har sikkert utløst en del. Det rare er nå at jeg får angst på de merkverdigste plasser! Jeg klarer ikke å pugge til eksamen siden jeg er deppa, og får sammenbrudd vær dag der det gjør fysisk vondt, verre enn jeg noen gang har opplevd tidligere. Er skeptisk på om jeg klarer å fortsette på skolen til høsten... men det bringer jo et ennå større problem, om jeg slutter er det jo pga at jeg ikke takler det. Det vil si jeg takler heller ikke å jobbe, å har ikke jobbet tidligere. Så får ingen økonomi til å klare meg. Alt dette hjelper ikke på! Jeg vet ikke om det er forsvarlig å gå på skolen å bli psykisk utslitt siden høgskolen har obligatorisk oppmøte, så kan ikke ta meg stort med hviledager. Spesiellt ikke når det er lærerskolen, noe som jeg finner yrkes etisk uforsvarlig, jeg ønsker å få med meg alt, noe som ikke lar seg gjøre slik som det er nå. Eller skal jeg ha null økonomi? Jeg blir mer og mer sliten for vær dag som går, og vet ikke riktig hva jeg skal gjøre. Har vudert å dra til legen når ferien starter, men er ikke så glad i leger. å fryser som regel til når det kommer til dette temaet. Sist jeg var i "terapi" fikk jeg en sosionom, og deretter en psykiater som konstaterte at jeg var depresiv med psykotiske trekk. Jeg har også for tiden fått oftere synsforstyrrelser, noe som gjør at jeg får vondt i øynene. En ting til jeg lurer veldig på, dette har jeg hatt siden jeg var liten.. men vet ikke hva det er. Noen ganger går alt fort. VELDIG fort! Alt jeg tenker går mye forter enn det skal, bevegelsene ser ut til å gjøre det. selv om jeg vet de egentli ikke gjør det, men forsøker å bevege meg sagte når dette skjer for å få "et normalt tempo". Når jeg var yngre brukte jeg å høre en kvinnestemme som sa en setning oppatt og oppatt i denne farten.

21. mai 2008

Har du snakket med fastlegen din eller andre om hvordan du har det nå? Du bør snakke med både lege og lærestedet ditt om at du er syk nå, slik at du kan få tilrettelagt eksamen eller utsatt den til du fungerer litt bedre igjen.

21. mai 2008

Har du snakket med fastlegen din eller andre om hvordan du har det nå? Du bør snakke med både lege og lærestedet ditt om at du er syk nå, slik at du kan få tilrettelagt eksamen eller utsatt den til du fungerer litt bedre igjen.

Det går nok ikke å få utsatt eksamen, pga nytt reglemang ang fravær har de sagt tydelig i fra at de ikke bryr seg om erkleringer fra lege. Jeg tror det vil bli verre med å utsette eksamen faktisk.Jeg er for tiden i den onde sirkelen med tankebanen -stryk jeg får det bare være, så får jeg heller skippe noen utdannelse. Jeg er så utrolig lei av å ikke klare de målene jeg setter. Nei, de er ikke så høy heller.. er ganske realistisk av meg. Det er ganske dmotiverende å aldri få til noe som helst. Vi bruker å tulle med det innad i familien, at det er noen som har forhekset oss. Jeg og min bror er nemlig ekstremt uheldige! Om vi gleder oss til noe kan man på forhånd si, -må jekke meg ned, vet jo at når jeg gleder meg kommer det aldri til å skje.

Jeg bruker å være glad også, for all del. Men har en følelse av at det ikke er på samme måte som hos andre. Jeg blir irritert når noen rundt meg småfnisetiser. Jeg liker heller ikke når min mor sier -hvorfor er du så sur? så er jeg faktisk glad!

Jeg drar aldri ut. Kanskje jeg tar en kaffe eller noe å spise sammen med enkelte klassekammerater før jeg drar hjem. Men det er sjeldent. Ellers, så sitter jeg hjemme. Trives hjemme sammen med samboer. Vi bruker å nørde sammen (game). Men nå for tiden får jeg ikke til det heller! Å det er ikke akkurat den største anstrengelsen i verden. Før brukte jeg det som min "terapi" logget på for å stoppe å tenke, og var man i ekstra dårlig humør funket det å være i kamp med noe. Men denne virkningen har avtatt, blir heller deprimert når det ikke går som det bør i spillet.

Tror jeg er pesimismens dronning for øyeblikket