vil jeg aldri bli bra igjen?

[Gjest mogs]

Må jeg bare godta at slik vil det være?

Mister troen etter flere år med medisiner og terapi.

[Gjest D*lilith]

Det er det vel ingen som vet sikkert,men ikke mist håpet,ha tro på at det en gang vil bli bedre : )

[cathlin]

Hva er det du syns er vanskelig nå?

Jeg tenker på det du har skrevet tidligere at du skader deg selv i stillhet, og bruker unnskyldningen at så lenge det bare går ut over deg selv, så må det være greit, hvis jeg har skjønt deg rett.

[Gjest mogs]

Hva er det du syns er vanskelig nå?

Jeg tenker på det du har skrevet tidligere at du skader deg selv i stillhet, og bruker unnskyldningen at så lenge det bare går ut over deg selv, så må det være greit, hvis jeg har skjønt deg rett.

Det er vanskeligere å skjule i varmen. Klamt og varmt med langermet

jakke. Redd for at barna mine skal se noe. Det blir mer virkelig for

meg hva jeg holder på med nå når jeg ikke bare kan gjemme meg bort

fra virkeligheten.

Samtidig er det vanskelig å slutte når uroen og depresjonen inntar

meg igjen. Klarer noen ganger å komme igjennom det med å bare

klype og bite meg, men andre ganger er ikke det nok til å takle det..

Forstår ikke hvorfor jeg ikke er bra. Jeg har ingen grunn til å være

deprimert lenger. Alt ligger til rette for at jeg skal ha et bra liv nå.

Men uroen og depresjonene de bare kommer og slipper taket uten at

jeg vet hvorfor.

Jeg trodde at nå som alt lå til rette skulle jeg bli bra igjen. Når tilbakefallene

kommer mister jeg troen på å bli bra. Prøver å ta vare på de bedre

dagene men når de dårlige dagene kommer orker jeg ikke mer.

[cathlin]

Det er vanskeligere å skjule i varmen. Klamt og varmt med langermet

jakke. Redd for at barna mine skal se noe. Det blir mer virkelig for

meg hva jeg holder på med nå når jeg ikke bare kan gjemme meg bort

fra virkeligheten.

Samtidig er det vanskelig å slutte når uroen og depresjonen inntar

meg igjen. Klarer noen ganger å komme igjennom det med å bare

klype og bite meg, men andre ganger er ikke det nok til å takle det..

Forstår ikke hvorfor jeg ikke er bra. Jeg har ingen grunn til å være

deprimert lenger. Alt ligger til rette for at jeg skal ha et bra liv nå.

Men uroen og depresjonene de bare kommer og slipper taket uten at

jeg vet hvorfor.

Jeg trodde at nå som alt lå til rette skulle jeg bli bra igjen. Når tilbakefallene

kommer mister jeg troen på å bli bra. Prøver å ta vare på de bedre

dagene men når de dårlige dagene kommer orker jeg ikke mer.

Jeg skjønner at du syns det blir håpløst når du tenker at forholdene skulle ligge til rette for at alt kom til å bli bra, og det viser seg at ikke stemmer.

Så du har selvskading som strategi når uroen kommer. Vet du noe mer om denne uroen? Snakker du med behandler, regner med du går til noen(?), om den. Jeg syns ikke det høres særlig greit ut for deg å gå sånn som du gjør nå og går ut i fra at det tar en del ekstra energi å skjule dette for omverdenen, samtidig som det er vanskelig å gjemme seg fra virkeligheten, som du sier.

[Gjest mogs]

Jeg skjønner at du syns det blir håpløst når du tenker at forholdene skulle ligge til rette for at alt kom til å bli bra, og det viser seg at ikke stemmer.

Så du har selvskading som strategi når uroen kommer. Vet du noe mer om denne uroen? Snakker du med behandler, regner med du går til noen(?), om den. Jeg syns ikke det høres særlig greit ut for deg å gå sånn som du gjør nå og går ut i fra at det tar en del ekstra energi å skjule dette for omverdenen, samtidig som det er vanskelig å gjemme seg fra virkeligheten, som du sier.

Jeg vet ikke hva uroen kommer fra. Psykologen vet nok det meste om meg etterhvert.