Ekspertsvar NHD. Feil å prate om barndommen?

[Gjest usikker jente72]

Jeg går til psykiater en gang i uka, vi snakker mest om hvordan hverdagen min er og hvordan jeg skal mestre den best mulig måte. Innimellom kommer jeg inn på ting som hendte i barndommen min. Jeg hadde en usedvanlig tøff og vanskelig barndom med overgrep og grusomme hendelser...

Nå lurer jeg på om det er "feil" å prate om traumatiske barndomsopplevelser i terapi eller om man bør la slike hendelser ligge...?? Jeg må jo også tilføye at det føles litt godt å få fortalt litt om barndommen som har vært så "bortgjemt" så lenge...

Takknemlig for svar.

[cathlin]

Er det så farlig hva NHD mener om saken, hvis det kjennes godt for deg å snakke om det?

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Langt i fra. Når det gjør godt for deg er det bra.

Poenget er at en ikke må "forbli" i barndommen. En må snakke om det, legge det bak seg og se fremover.

[Gjest Yipp]

Gå framover men med et speil i handen... sa psykologen min eg gang, og jeg synest det var godt sagt. Måten en reagerer og handler på, psykiske lidelser henger veldig ofte sammen med traumer, stress og store påkjenninger kombinert med arv og hvor sårbar en er. Piller kan være en krykke, og bearbeiding av tidligere opplevelser kan hjelpe en å forstå hvorfor en er og reagerer slik som en er.

Jeg er en jordnær jente og har to psykologer. Noen ganger lager de så rare teorier at jeg føler for å kalle dem tilbake til jorden og le høyt. Men da sier de "ok. Da var jeg på bærtur". Men av og til har det gått opp noen lys for meg, og psyken er et vanvittig sterkt verktøy. Den har fått menneske til å løfte et tonn og meg til å gå på jobb uten å ha spist mat på 60 dager.

Jeg sier stol på deg selv - hør på andre, og ta til deg de du mener er riktig.

[Gjest Jente31]

Langt i fra. Når det gjør godt for deg er det bra.

Poenget er at en ikke må "forbli" i barndommen. En må snakke om det, legge det bak seg og se fremover.

Jeg vil gjerne skyte inn et spørsmål..

Jeg føler egentlig at jeg takler en vanskelig fortid bra fordi jeg bl.a har den innstilling at jeg ikke kan gjøre den om igjen. Derfor har jeg ikke prioritert å få snakke om den i terapien, da jeg synes at det jeg sliter med i dag er viktigere å få frem.

Men noen ganger dukker tankene likevel opp som et gammelt spøkelse, bl.a i form av sterke og likedane mareritt, og jeg føler jo et behov for å snakke ut om det med min behanler/en profesjonell..

Men jeg vet ikke hvor høyt jeg skal prioritere det når det jeg sliter med i dag er så mangt, om det er tid til det, og om det vil ha noe for seg?

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Jeg vil gjerne skyte inn et spørsmål..

Jeg føler egentlig at jeg takler en vanskelig fortid bra fordi jeg bl.a har den innstilling at jeg ikke kan gjøre den om igjen. Derfor har jeg ikke prioritert å få snakke om den i terapien, da jeg synes at det jeg sliter med i dag er viktigere å få frem.

Men noen ganger dukker tankene likevel opp som et gammelt spøkelse, bl.a i form av sterke og likedane mareritt, og jeg føler jo et behov for å snakke ut om det med min behanler/en profesjonell..

Men jeg vet ikke hvor høyt jeg skal prioritere det når det jeg sliter med i dag er så mangt, om det er tid til det, og om det vil ha noe for seg?

"Men jeg vet ikke hvor høyt jeg skal prioritere det når det jeg sliter med i dag er så mangt, om det er tid til det, og om det vil ha noe for seg?"

Et meget relevant tema å ta opp i terapien.

[Gjest Jente31]

"Men jeg vet ikke hvor høyt jeg skal prioritere det når det jeg sliter med i dag er så mangt, om det er tid til det, og om det vil ha noe for seg?"

Et meget relevant tema å ta opp i terapien.

''Et meget relevant tema å ta opp i terapien''

Hmm.. fordi dette er noe jeg må ta opp med min behandler (som kjenner meg bedre enn dere), og fordi dette har med trening i selvstendighet (det å tørre stole på seg selv og ta avgjørelser uten å spørre andre) å gjøre?

Isåfall takker jeg for en viktig påminnelse :-)

[Gjest hitmaker]

Jeg vil gjerne skyte inn et spørsmål..

Jeg føler egentlig at jeg takler en vanskelig fortid bra fordi jeg bl.a har den innstilling at jeg ikke kan gjøre den om igjen. Derfor har jeg ikke prioritert å få snakke om den i terapien, da jeg synes at det jeg sliter med i dag er viktigere å få frem.

Men noen ganger dukker tankene likevel opp som et gammelt spøkelse, bl.a i form av sterke og likedane mareritt, og jeg føler jo et behov for å snakke ut om det med min behanler/en profesjonell..

Men jeg vet ikke hvor høyt jeg skal prioritere det når det jeg sliter med i dag er så mangt, om det er tid til det, og om det vil ha noe for seg?

Kan de minnene/drømmene som stadig gjentar seg være ubearbeide ting fra barndommen? Kan det være en del av det du sliter med til daglig, i nåtiden?

[Gjest Jente31]

Kan de minnene/drømmene som stadig gjentar seg være ubearbeide ting fra barndommen? Kan det være en del av det du sliter med til daglig, i nåtiden?

Det kan hende det, ja..

Min behandler kjenner min fortid i grove trekk, og den har gjort meg til den jeg er, men jeg skal ta dette opp neste gang..

Takk for innspill :-)