fæl, lat og udugelig.

[Gjest ikke bra nok å gjøre mitt beste]

Jeg er et forferdelig og grusomt menneske. Min mor ringte og kjeftet på meg fordi jeg ikke klarer å jobbe. Hun mener jeg bør ta meg sammen og det er det som skal til. Som om jeg ikke har prøvd hundrevis av jobber før men måtte sykemelde meg. Skjønner hun ikke at jeg veldig vil jobbe?at jeg prøver så godt jeg kan. Men hva gjør jeg når jeg sover dårlig om nettene, ikke klarer å spise og er sengeliggende. Er ikke helt fysisk frisk heller, men det skjønner hun ikke.Aldri vært særlig lat heller. Men neida, jeg er nok bare lat, udugelig og ekkel som spiser av statskasse. Burde skutt meg så var alle kvitt meg. Sikkert like greit.

[Gjest lat og udugelig jeg og]

kjenner meg igjen i det du skriver.min mor er også sånn.

merker at noen ganger er jeg flinkere til å ikke ta det innover meg,mens i andre perioder skal det lite til før også jeg tenker at jeg ville gjort alle en tjeneste ved å avslutte det mislykka livet mitt

[Gjest drit i]

kjenner meg igjen i det du skriver.min mor er også sånn.

merker at noen ganger er jeg flinkere til å ikke ta det innover meg,mens i andre perioder skal det lite til før også jeg tenker at jeg ville gjort alle en tjeneste ved å avslutte det mislykka livet mitt

Går det an å forsøke å legge mindre vekt på hva mødrene deres sier? Det er bare tull, og det er ikke representativt for hva alle andre mener om dere.

[Gjest ikke bra nok å gjøre mitt beste]

Går det an å forsøke å legge mindre vekt på hva mødrene deres sier? Det er bare tull, og det er ikke representativt for hva alle andre mener om dere.

Prøver, prøver også å holde avstand, men hun ringer meg ned hele dagene med en ny anklage hver gang. Er nedkjørt fra før, så takler det ikke like bra som jeg av og til gjør. Vet ikke. Til slutt begynner man å gå løs på seg selv. Kanskje hun har rett i det hun sier.

[Gjest drit i]

Prøver, prøver også å holde avstand, men hun ringer meg ned hele dagene med en ny anklage hver gang. Er nedkjørt fra før, så takler det ikke like bra som jeg av og til gjør. Vet ikke. Til slutt begynner man å gå løs på seg selv. Kanskje hun har rett i det hun sier.

Hun tar feil, og det hun driver med er skadelig for deg. Kan du forsøke å si fra til henne? ellers tror jeg du må la være å ta telefonen. Ikke la henne få ødelegge for deg.

[Gjest ikke bra nok å gjøre mitt beste]

Hun tar feil, og det hun driver med er skadelig for deg. Kan du forsøke å si fra til henne? ellers tror jeg du må la være å ta telefonen. Ikke la henne få ødelegge for deg.

Prøver å distansere meg, og lavære å ta telefonen. Men da får jeg anklager for det også i ettertid. Er ikke en ting hun ikke bruker mot meg. Sykdommen ingen unntak. Har tatt det opp flere ganger i mange år, men er som å snakke til en vegg. Så håpet om at hun skal forandre seg er borte. Har tatt en del avstand i forhold til før, men nå benytter hun sjansen til å anklage eller trakassere meg de få gangene vi prates. Virker som jeg må kutte helt ut for en periode. Blir ødelagt av det. Og hun slutter aldri å sjokkere. Hvordan kan et "oppegående" menneske på godt over 50 oppføre seg sånn? Nei, da er det vel ikke håp..

[Gjest drit i]

Prøver å distansere meg, og lavære å ta telefonen. Men da får jeg anklager for det også i ettertid. Er ikke en ting hun ikke bruker mot meg. Sykdommen ingen unntak. Har tatt det opp flere ganger i mange år, men er som å snakke til en vegg. Så håpet om at hun skal forandre seg er borte. Har tatt en del avstand i forhold til før, men nå benytter hun sjansen til å anklage eller trakassere meg de få gangene vi prates. Virker som jeg må kutte helt ut for en periode. Blir ødelagt av det. Og hun slutter aldri å sjokkere. Hvordan kan et "oppegående" menneske på godt over 50 oppføre seg sånn? Nei, da er det vel ikke håp..

Nei, det er ganske sikkert at hun ikke kommer til å forandre seg, det vil nok være best for deg om du ikke håper på det. det eneste du kan gjøre er å finne ut hvordan du skal forholde deg til det, kanskje du må unngå henne.

[Gjest ikke bra nok å gjøre mitt beste]

Nei, det er ganske sikkert at hun ikke kommer til å forandre seg, det vil nok være best for deg om du ikke håper på det. det eneste du kan gjøre er å finne ut hvordan du skal forholde deg til det, kanskje du må unngå henne.

Vet ikke. En dag så orket jeg ikke bidra med å rydde etter middag. Men spurte allikevel om de skulle ha hjelp. Nei sa de. Det er tre dager siden. Var så dårlig at jeg slet med å sette meg i bilen og kjøre fra a til å den dagen. I ettertid får jeg høre at jeg er umoden og ansvarsløs og hvis jeg hadde jobba hadde jeg blitt friskere.Dette er en av uendelig lignende ting. Så kanskje er jeg urimelig, lat og umoden, vet ikke. Men hvis de forsto hvor dårlig jeg var og er, ville de vært sånn mot meg da? Var det urimelig og umodent av meg? TØr ikke besøke de lenger,takler ikke flere anklager. De sier jeg må komme og spise, men tør ikke, for føler det blir brukt mot meg. Er det jeg som er riv ruskende gal og burde bli voksen?

[rose23]

Mine foreldre vet at om de hadde snakket slik til meg hadde jeg ikke gaddet å svart, sett på dem som skrudde i hodet.

Ikke kjeft tilbake... det beste du kan gjøre er å svare rolig at du ikke trenger å høre på anklager og at du kommer til å legge på hver eneste gang de sier noe stygt.

[Gjest opp igjen etter fallet]

Hva mener du med det du skriver?

Er du med dette unntatt fra arbeidslivet i all evighet?

Ser du ikke på det som ditt eget ansvar å skaffe deg et eget ordnet liv, og den rette medisin for å klare dette?

Du gjør IKKE ditt eget beste ved å ikke streve litt. Folk har en tendens til å gi opp og sette seg på ræva. Det er forferdelig dumt, fordi det er det samme som å akseptere et dårligere liv enn du ønsker. Opp igjen, vennen!

Se ikke dette som noe angrep, heller motivasjon til å forsøke. Noe må endres oppi hodet ditt, for å klare det. Noen negative tanker må erstattes av noen nye og positive.

[Gjest ikke bra nok å gjøre mitt beste]

Mine foreldre vet at om de hadde snakket slik til meg hadde jeg ikke gaddet å svart, sett på dem som skrudde i hodet.

Ikke kjeft tilbake... det beste du kan gjøre er å svare rolig at du ikke trenger å høre på anklager og at du kommer til å legge på hver eneste gang de sier noe stygt.

Ja, men lurer på om de har rett. At jeg er sånn. Men da er det ikke håp, for prøver så godt jeg kan. Kanskje jeg skal ta kvelden. Ser ingen løsninger nå, helt svart. Kanskje det er sånn at jeg har en uspiselig personlighet og bør straffes.

[Gjest ikke bra nok å gjøre mitt beste]

Hva mener du med det du skriver?

Er du med dette unntatt fra arbeidslivet i all evighet?

Ser du ikke på det som ditt eget ansvar å skaffe deg et eget ordnet liv, og den rette medisin for å klare dette?

Du gjør IKKE ditt eget beste ved å ikke streve litt. Folk har en tendens til å gi opp og sette seg på ræva. Det er forferdelig dumt, fordi det er det samme som å akseptere et dårligere liv enn du ønsker. Opp igjen, vennen!

Se ikke dette som noe angrep, heller motivasjon til å forsøke. Noe må endres oppi hodet ditt, for å klare det. Noen negative tanker må erstattes av noen nye og positive.

Hva skal jeg si. Har presset meg selv i åresvis i ulike jobber. Tatt høyere utdannelse. Prøvd medisiner og terapi. Ikke fraskrevet meg ansvar. Hva mer kan jeg gjøre? Hadde vært fint om du hadde et svar til meg.

[Gjest hallosann]

Vet ikke. En dag så orket jeg ikke bidra med å rydde etter middag. Men spurte allikevel om de skulle ha hjelp. Nei sa de. Det er tre dager siden. Var så dårlig at jeg slet med å sette meg i bilen og kjøre fra a til å den dagen. I ettertid får jeg høre at jeg er umoden og ansvarsløs og hvis jeg hadde jobba hadde jeg blitt friskere.Dette er en av uendelig lignende ting. Så kanskje er jeg urimelig, lat og umoden, vet ikke. Men hvis de forsto hvor dårlig jeg var og er, ville de vært sånn mot meg da? Var det urimelig og umodent av meg? TØr ikke besøke de lenger,takler ikke flere anklager. De sier jeg må komme og spise, men tør ikke, for føler det blir brukt mot meg. Er det jeg som er riv ruskende gal og burde bli voksen?

På noen områder bør du kanskje bli voksen - hva nå det enn innebærer. Og området du bør bli det på er og se at foreldre, i likhet med alle andre har sine særegne personligheter. Du ønsker og trenger forståelse og omsorg - de klarer ikke og møte deg på det.

Da er det faktisk bare en ting og gjøre - man setter ned foten for sitt eget ve og vel. Man søker trøsten og omsorgen andre steder.

For mange foreldre er det og ha vellykkede funksjonelle barn ensbetytende med at de er i arbeid. Og det gjelder ikke bare foreldre - vi betrakter oss selv slik også. Så dette er komplisert, foreldrene dine ønsker deg godt og godt i deres øyne er opp om morran, legge seg tidlig og arbeide.

Enkelt og greit - men akk så vanskelig når livet ditt arter seg helt motsatt.

Mitt råd er - finn din egen lykke. Og finner du den vil den smitte over på dem Du vil oppføre deg trygg og rolig, og kunne svare på denne oppførselen med saklige svar og med en rak rygg. Fordi du vet at "jeg" har det bra og da preller dette tullet av meg som vann på gåsa Eller rettere sagt - de mener godt, men taler feil og det er helt okei

[Gjest ikke bra nok å gjøre mitt beste]

På noen områder bør du kanskje bli voksen - hva nå det enn innebærer. Og området du bør bli det på er og se at foreldre, i likhet med alle andre har sine særegne personligheter. Du ønsker og trenger forståelse og omsorg - de klarer ikke og møte deg på det.

Da er det faktisk bare en ting og gjøre - man setter ned foten for sitt eget ve og vel. Man søker trøsten og omsorgen andre steder.

For mange foreldre er det og ha vellykkede funksjonelle barn ensbetytende med at de er i arbeid. Og det gjelder ikke bare foreldre - vi betrakter oss selv slik også. Så dette er komplisert, foreldrene dine ønsker deg godt og godt i deres øyne er opp om morran, legge seg tidlig og arbeide.

Enkelt og greit - men akk så vanskelig når livet ditt arter seg helt motsatt.

Mitt råd er - finn din egen lykke. Og finner du den vil den smitte over på dem Du vil oppføre deg trygg og rolig, og kunne svare på denne oppførselen med saklige svar og med en rak rygg. Fordi du vet at "jeg" har det bra og da preller dette tullet av meg som vann på gåsa Eller rettere sagt - de mener godt, men taler feil og det er helt okei

Takk for et bra innlegg. Sikkert like greit å innse at de aldri forandrer seg og gjøre meg mindre avhengig av deres aksept. De mener det nok ikke grunnleggende vondt, men treffer veldig når jeg er langt nede fra før. Skjønt lenge at jeg burde ta mer avstand og søkt det jeg trenger andre plasser. Er ikke bra å fortelle de for mye, de klarer ikke forholde seg rolig. Når jeg blir mer stabil, blir det nok lettere å være sammen med dem også. Skal prøve å etterstrebe dette så langt som mulig. Håper du får en fin kveld

[Gjest hallosann]

Takk for et bra innlegg. Sikkert like greit å innse at de aldri forandrer seg og gjøre meg mindre avhengig av deres aksept. De mener det nok ikke grunnleggende vondt, men treffer veldig når jeg er langt nede fra før. Skjønt lenge at jeg burde ta mer avstand og søkt det jeg trenger andre plasser. Er ikke bra å fortelle de for mye, de klarer ikke forholde seg rolig. Når jeg blir mer stabil, blir det nok lettere å være sammen med dem også. Skal prøve å etterstrebe dette så langt som mulig. Håper du får en fin kveld

Takk for det og det samme til deg

Uroligheten de utviser er en form for omsorg - og glem nå aldri at de aksepterer deg, selv om de ønsker deg bedre dager enn de du opplever nå

Det gjør jo du også Så finn din vei dit - lykke til