Gå til innhold

NHD: Provosert av svar fra deg tidligere


Anbefalte innlegg

Gjest liten løve

I en tråd lengre ned skriver du at Falkum har stått for den psykiatrien som har ført til liten turnover av pasienter og lange lister.

Mener du at folk får tilbud for lenge? Skal man kaste ut de som er dårligst og trenger hjelp over mange mange år?

Dessuten en annen forklaring på lange ventelister er at fastlegene er for snare til å henvise for små problemer.

Lenke til kommentar
https://forum.doktoronline.no/topic/307028-nhd-provosert-av-svar-fra-deg-tidligere/
Del på andre sider

Fortsetter under...

  • Svar 47
  • Opprettet
  • Siste svar

Mest aktive i denne tråden

  • cathlin

    9

  • Nils Håvard Dahl, psykiater

    7

  • frosken

    4

  • tjohei

    2

Mest aktive i denne tråden

Gjest hitmaker

Vi som har vært i psykiatrien lenge, vet også at det ikke sjeldent forekommer avvik i både oppfølging og behandling. Er man så uheldig at man er for syk til å ta tak i det, har man et problem. Vi har lovfestet rett til nødvendig helsehjelp og informasjon. Men det er en kjent sak at til syvende og sist er det vel bare oss selv som kan kreve det vi trenger av hjelp. Det NHD nevnte behøver ikke være fordi det ikke er behov for mer hjelp enn av som gies. Kan være mange årsaker. Min erfaring er at dette også varierer veldig. Man er heldig om man får ordentlig oppfølging, men etter min erfaring må en være våken selv. En del ganger har jeg fått inntrykk av at det som er det viktigste er å gjennomføre, ikke hvordan en gjennomfører. Men andre ganger har jeg positive opplevelser.

Nils Håvard Dahl, psykiater

Mener du at folk får tilbud for lenge? Skal man kaste ut de som er dårligst og trenger hjelp over mange mange år?

S: Vi (psykiatrien) har ansvar for alle som trenger psykiatrisk hjelp - ikke bare for de som har kommet seg inn fra ventelisten og inn i behandling. Det er vår oppgave å prioritere ressurser som alltid vil være mindre enn behovet slik at helsegevisnten blir størst mulig.

Ja, mange har gått alt for lenge i samteleterapier uten at effekten har stått i noe rimelig forhold til ressursbruken.

Gjest liten løve

Mener du at folk får tilbud for lenge? Skal man kaste ut de som er dårligst og trenger hjelp over mange mange år?

S: Vi (psykiatrien) har ansvar for alle som trenger psykiatrisk hjelp - ikke bare for de som har kommet seg inn fra ventelisten og inn i behandling. Det er vår oppgave å prioritere ressurser som alltid vil være mindre enn behovet slik at helsegevisnten blir størst mulig.

Ja, mange har gått alt for lenge i samteleterapier uten at effekten har stått i noe rimelig forhold til ressursbruken.

Jaha.. Og de som ikke responderer på samtaleterapi, men som likevell går inn og ut av dype depresjoner og har høy grad av "lidelse" skal de bare "gies opp" og overlates til seg selv?

Det blir kanskje ikke så mye mer "ressurssparende" å ha de gående inn og ut av nyremedisinsk avdeling, medisinsk avdeling og psykiatriske akuttposter? Jeg tror ikke det. Jeg tror faktisk at det er _mye_ mer kostbart enn å la de få den ene timen hos psykolog i uka.

Nils Håvard Dahl, psykiater

Jaha.. Og de som ikke responderer på samtaleterapi, men som likevell går inn og ut av dype depresjoner og har høy grad av "lidelse" skal de bare "gies opp" og overlates til seg selv?

Det blir kanskje ikke så mye mer "ressurssparende" å ha de gående inn og ut av nyremedisinsk avdeling, medisinsk avdeling og psykiatriske akuttposter? Jeg tror ikke det. Jeg tror faktisk at det er _mye_ mer kostbart enn å la de få den ene timen hos psykolog i uka.

Hvis de ikke responderer på samtaleterapi, skal de ha medikamentell behandling. Hvorfor skal en gå til psykolog en gang i uka når samtalebehandling ikke virker?

Uvirksom behandling skal seponeres enten det gjelder medisiner eller psykoterapi.

Evt støtteterapi kan gjøres av psyk spl. i kommunen.

Gjest liten løve

Så det viktigste er ikke å hjelpe de med mest "lidelse" til å få et så godt liv som mulig, men å satse på de som det gir størst samfunnsøkonomisk gevinst å satse på?

En god del kreftpasienter har ikke mulighet til å overleve. De får alikevell svært kostbar behandling for å leve de to ekstra månedene de kan vinne på den kostbare behandlingen. Er det også feil?

Annonse

Hvis de ikke responderer på samtaleterapi, skal de ha medikamentell behandling. Hvorfor skal en gå til psykolog en gang i uka når samtalebehandling ikke virker?

Uvirksom behandling skal seponeres enten det gjelder medisiner eller psykoterapi.

Evt støtteterapi kan gjøres av psyk spl. i kommunen.

Tenker du slik også i forhold til mennesker med personlighetsforstyrrelser?

Det vil jo ofte ta tid for å bli friskere.

Nils Håvard Dahl, psykiater

Tenker du slik også i forhold til mennesker med personlighetsforstyrrelser?

Det vil jo ofte ta tid for å bli friskere.

Tiden er ikke det viktige i mitt budskap.

Det jeg prøver å si er følgende:

1. En skal ikke bruke lang tid når en kan oppnå det samme på kort tid. En skal ikke bruke mer ressurser enn nødvendig.

2. En skal slutte når det ikke lenger går fremover. Altså når effekten er borte.

Hvis de ikke responderer på samtaleterapi, skal de ha medikamentell behandling. Hvorfor skal en gå til psykolog en gang i uka når samtalebehandling ikke virker?

Uvirksom behandling skal seponeres enten det gjelder medisiner eller psykoterapi.

Evt støtteterapi kan gjøres av psyk spl. i kommunen.

Jeg som har gått flere år i terapi, har hatt nytte av det, men tviler på at jeg blir bedre

enn det jeg er nå. Støtteterapi hjelper meg likevel slik at jeg fungerer på jobb. Med

stadige opp og nedturer er det en god støtte med disse samtalene. Jeg går sjeldnere i bedre perioder, men kan ringe å få tidligere time når jeg blir dårlig. For meg har dette gitt meg en god trygghet som jeg ikke ville fått med psyk. sykepleier.

Psykologen har bra kjennskap til meg både i dårlige og bedre perioder.

Skal jeg nå ha dårlig samvittighet for at jeg fremdeles bruker disse ressurser til tross

for at jeg sannsynligvis ikke blir bedre.

Nils Håvard Dahl, psykiater

Jeg som har gått flere år i terapi, har hatt nytte av det, men tviler på at jeg blir bedre

enn det jeg er nå. Støtteterapi hjelper meg likevel slik at jeg fungerer på jobb. Med

stadige opp og nedturer er det en god støtte med disse samtalene. Jeg går sjeldnere i bedre perioder, men kan ringe å få tidligere time når jeg blir dårlig. For meg har dette gitt meg en god trygghet som jeg ikke ville fått med psyk. sykepleier.

Psykologen har bra kjennskap til meg både i dårlige og bedre perioder.

Skal jeg nå ha dårlig samvittighet for at jeg fremdeles bruker disse ressurser til tross

for at jeg sannsynligvis ikke blir bedre.

Poenget igjen og kanskje på en annen måte:

Med ressurser mindre enn forventningene (behovet?), må ressursene fordeles fornuftig utover. Da vil noen oppleve at de får mindre enn de ønsker seg.

Mener du at folk får tilbud for lenge? Skal man kaste ut de som er dårligst og trenger hjelp over mange mange år?

S: Vi (psykiatrien) har ansvar for alle som trenger psykiatrisk hjelp - ikke bare for de som har kommet seg inn fra ventelisten og inn i behandling. Det er vår oppgave å prioritere ressurser som alltid vil være mindre enn behovet slik at helsegevisnten blir størst mulig.

Ja, mange har gått alt for lenge i samteleterapier uten at effekten har stått i noe rimelig forhold til ressursbruken.

Jeg tror det er viktig at pasienten får en viss oppfatning av hvordan de kan nyttiggjøre seg av behandlingen. Alt for mange forholder seg passivit i forhold til behandling. De trenger å vite hvordan de kan få mest mulig ut av behandlingen. Selv går jeg i gruppeterapi og kom over en artikkel nå nettet om hvordan jeg skulle få mest mulig ut av gruppeterapien. Det var nyttig lesning. Mange pasienter føler seg hjelpeløse overfor sine egne problemer og behandlingen de får.

Nils Håvard Dahl, psykiater

Jeg tror det er viktig at pasienten får en viss oppfatning av hvordan de kan nyttiggjøre seg av behandlingen. Alt for mange forholder seg passivit i forhold til behandling. De trenger å vite hvordan de kan få mest mulig ut av behandlingen. Selv går jeg i gruppeterapi og kom over en artikkel nå nettet om hvordan jeg skulle få mest mulig ut av gruppeterapien. Det var nyttig lesning. Mange pasienter føler seg hjelpeløse overfor sine egne problemer og behandlingen de får.

Særdeles viktig poeng!!!

Tiden er ikke det viktige i mitt budskap.

Det jeg prøver å si er følgende:

1. En skal ikke bruke lang tid når en kan oppnå det samme på kort tid. En skal ikke bruke mer ressurser enn nødvendig.

2. En skal slutte når det ikke lenger går fremover. Altså når effekten er borte.

''2. En skal slutte når det ikke lenger går fremover. Altså når effekten er borte.''

Her tar du ikke hensyn til at terapi også kan gjøre at man ikke bli verre. At man f. eks uten terapi ville blitt verre, men at man ikke blir så mye bedre heller, eller at det i så fall vil ta lengre tid.

Jeg syns du forenkler verden veldig.

Annonse

''2. En skal slutte når det ikke lenger går fremover. Altså når effekten er borte.''

Her tar du ikke hensyn til at terapi også kan gjøre at man ikke bli verre. At man f. eks uten terapi ville blitt verre, men at man ikke blir så mye bedre heller, eller at det i så fall vil ta lengre tid.

Jeg syns du forenkler verden veldig.

Om terapi forhindrer at man blir verre har man fremdeles effekt av terapien. Går man i terapi i lange perioder uten at det hjelper i det hele tatt er det en annen sak.

Når det gjelder denne type spørsmål vil jeg tro det er greit å ha en hovedregel å gå ut ifra. Uansett vil det alltid være særtilfeller, det er det egentlig unødvendig å poengtere.

Jeg liker mer nyanserte vinklinger av virkeligheten.

Men at andre liker forenklinger er helt i orden for meg.

Det er jo ingen beskrivelse av virkeligheten da, men et prinsipp NHD mener man bør jobbe etter... effektivitetsprinsippet som det kalles.

Ja, du kan få sagt det:-)

Jeg syns likevel det er en forenkling, reglene blir for absolutte og bastante, som i hvis ikke ditt - så datt. F.eks -hvis ikke samtaleterapi har hjulpet Per etter 14,87 timer, så skal Per over på medisin x, så skal Per bruke den i 6.78 måneder, og hvis ikke det har hjulpet så....

Det blir en sånn vitenskapelig måte eller hva jeg skal kalle det å tenke på, og det blir en slags forenkling. Men pytt.

Gjest D*lilith

Ja, du kan få sagt det:-)

Jeg syns likevel det er en forenkling, reglene blir for absolutte og bastante, som i hvis ikke ditt - så datt. F.eks -hvis ikke samtaleterapi har hjulpet Per etter 14,87 timer, så skal Per over på medisin x, så skal Per bruke den i 6.78 måneder, og hvis ikke det har hjulpet så....

Det blir en sånn vitenskapelig måte eller hva jeg skal kalle det å tenke på, og det blir en slags forenkling. Men pytt.

Jeg synd det blir veldig firkantet og etter boka.

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...

×
×
  • Opprett ny...