Tankers sannhetsfølelse

[Gjest]

Det er mulig å tenke ting som man "vet" ikke stemmer. Om man har en tvangslidelse så kan det hende man tenker at hvis man ikke låser døra opp og igjen 4 ganger hver gang, så vil ens barn dø. Men da vet man at dette er irrasjonalt og usant. Man må bare.

Sånn er det med alle typer tanker i hverdagen og. Kanskje man et øyeblikk tenker at man kommer til å bli utsatt for en ulykke fordi en svart katt gikk over veien, men de færreste tror noe på slikt.

Kan dette gjelde for paranoide tanker også? Kan man f.eks. ha tanker om at alle folk rundt en snakker om en, men likevel 100% vite at dette bare er tull?

[laban]

Jeg har egentlig fint lite greie på psykdom. Men jeg har levd en stund og sett en del.

Jeg tror nesten ikke det finnes grenser for hvor negativ dialog man kan ha med seg selv - og hvor hemmende dette kan bli - selv om er klar over at mesteparten av det man forteller seg selv, ikke stemmer. (Kanskje ikke 100% klar over at ingenting stemmer, men delvis klar over at alt ikke er som man "påstår" overfor seg selv.

Omvendt går det nok an å tro fullt og fast på ting som heller ikke stemmer, altså _uten_ å være klar over at det ikke stemmer.

Grensene får trekkes av fagfolk :-)

[Gjest xbellax]

Her tror jeg man må ta med i beregningen om man er deprimert, har et lavt selvbilde og om det bunner i ens egen indre destruktive røst osv osv.

[Gjest]

Her tror jeg man må ta med i beregningen om man er deprimert, har et lavt selvbilde og om det bunner i ens egen indre destruktive røst osv osv.

Du mener at hvis man er deprimert (f.eks.) så er det mulig å ha slike (paranoide) tanker og likevel fast og holdent vite at det bare er tankespinn?

[Gjest]

Jeg har egentlig fint lite greie på psykdom. Men jeg har levd en stund og sett en del.

Jeg tror nesten ikke det finnes grenser for hvor negativ dialog man kan ha med seg selv - og hvor hemmende dette kan bli - selv om er klar over at mesteparten av det man forteller seg selv, ikke stemmer. (Kanskje ikke 100% klar over at ingenting stemmer, men delvis klar over at alt ikke er som man "påstår" overfor seg selv.

Omvendt går det nok an å tro fullt og fast på ting som heller ikke stemmer, altså _uten_ å være klar over at det ikke stemmer.

Grensene får trekkes av fagfolk :-)

Jeg er enig... det går an å tenke helt bisarre tanker og likevel vite at det er nettopp det - bisarrt.

Derfor syns jeg det er rart alle i psykiatrien sier at jeg har vrangforestillinger.

Det var bare før det, før jeg kom inn i psykiatrien og fikk vite at det gikk an å innbille seg slike ting som jeg har tenkt på - før jeg fikk vite hva det ville si å være paranoid - at jeg ikke innså at mine tanker er irrasjonale og feilaktige.

Men de er der likevel, og ja, jeg syns det er plagsomt...

[Gjest xbellax]

Du mener at hvis man er deprimert (f.eks.) så er det mulig å ha slike (paranoide) tanker og likevel fast og holdent vite at det bare er tankespinn?

Ja, det mener jeg. Skjønt da vet du 100% sikkert at dette kommer fra deg (at dette er depresjonen/ det lave selvbildet som er årsaken), og ikke har rot i virkeligheten. Begynner å tvile beveger du deg over i grenseland til psykose og vrangforestillinger.

[Gjest]

Ja, det mener jeg. Skjønt da vet du 100% sikkert at dette kommer fra deg (at dette er depresjonen/ det lave selvbildet som er årsaken), og ikke har rot i virkeligheten. Begynner å tvile beveger du deg over i grenseland til psykose og vrangforestillinger.

Men jeg ser ikke helt hva depresjon / lavt selvbilde har med dette å gjøre...

Kanskje vi snakker om to helt ulike typer tanker?

Jeg mener ikke "han er stygg" - type tanker. Vel, jeg tenker jo det og da. Men det kan også f.eks. være "han er en voldteksmann".

NB: Har aldri i livet voldtatt noen...

[Gjest xbellax]

Men jeg ser ikke helt hva depresjon / lavt selvbilde har med dette å gjøre...

Kanskje vi snakker om to helt ulike typer tanker?

Jeg mener ikke "han er stygg" - type tanker. Vel, jeg tenker jo det og da. Men det kan også f.eks. være "han er en voldteksmann".

NB: Har aldri i livet voldtatt noen...

Nja, jeg ser ikke forskjellen i de to tankene. Er man deprimert og sliter med dårlig selvbilde generellt er man ytterst sårbar for hva andre tenker. Istede for å konfrontere tankene og personene det gjelder, spinner man videre på tankene og lar dem kverne og vokse. Slike tanker, tankekjør, kan og vil ofte leve sitt eget liv, inntil man faktisk gjør noe aktivt for å stoppe dem og gi dem motvekt. (Sleng på isolasjon så er man virkelig ute å kjøre.)

[Gjest]

Nja, jeg ser ikke forskjellen i de to tankene. Er man deprimert og sliter med dårlig selvbilde generellt er man ytterst sårbar for hva andre tenker. Istede for å konfrontere tankene og personene det gjelder, spinner man videre på tankene og lar dem kverne og vokse. Slike tanker, tankekjør, kan og vil ofte leve sitt eget liv, inntil man faktisk gjør noe aktivt for å stoppe dem og gi dem motvekt. (Sleng på isolasjon så er man virkelig ute å kjøre.)

Du har rett, begge to handler jo om dårlig selvbilde og skyldfølelser - vanlig ved depresjon.

Men jeg kan også tenke at folk snakker i et skjult språk da... altså at de kommuniserer med hverandre og sier ting som jeg ikke er i stand til å oppfatte... kan dette også henge sammen med depresjon?

[Gjest xbellax]

Du har rett, begge to handler jo om dårlig selvbilde og skyldfølelser - vanlig ved depresjon.

Men jeg kan også tenke at folk snakker i et skjult språk da... altså at de kommuniserer med hverandre og sier ting som jeg ikke er i stand til å oppfatte... kan dette også henge sammen med depresjon?

Da begynner du å bevege litt på deg mht til grensetilstand. _Men_ du vet dette ikke er tilfelle, ikke sant? Du vet dette foregår inne i hodet ditt og ikke i real life? Gjør du det -er du foreløpig safe.

[Gjest lurerpådetjeg]

Jeg er enig... det går an å tenke helt bisarre tanker og likevel vite at det er nettopp det - bisarrt.

Derfor syns jeg det er rart alle i psykiatrien sier at jeg har vrangforestillinger.

Det var bare før det, før jeg kom inn i psykiatrien og fikk vite at det gikk an å innbille seg slike ting som jeg har tenkt på - før jeg fikk vite hva det ville si å være paranoid - at jeg ikke innså at mine tanker er irrasjonale og feilaktige.

Men de er der likevel, og ja, jeg syns det er plagsomt...

Hvor mye medisin går du på da? Det kan jo hjelpe å øke.

[Gjest]

Da begynner du å bevege litt på deg mht til grensetilstand. _Men_ du vet dette ikke er tilfelle, ikke sant? Du vet dette foregår inne i hodet ditt og ikke i real life? Gjør du det -er du foreløpig safe.

Ja, jeg vet at det bare foregår inne i mitt hode.

Men jeg er litt interessert i å finne ut mer om psykologi/psykiatri og meg selv, ta opp min diagnose til vurdering... for som NHD har sagt; "man skal ikke la seg feilbehandle".

Hvis jeg bare er deprimert må jeg jo ha kogintiv terapi mot dette - behandlingen nå er bare piller (AP).

[Gjest xbellax]

Ja, jeg vet at det bare foregår inne i mitt hode.

Men jeg er litt interessert i å finne ut mer om psykologi/psykiatri og meg selv, ta opp min diagnose til vurdering... for som NHD har sagt; "man skal ikke la seg feilbehandle".

Hvis jeg bare er deprimert må jeg jo ha kogintiv terapi mot dette - behandlingen nå er bare piller (AP).

Får du bare medisiner?? Men gikk ikke du i terapi tidligere? Slutta du?

[Gjest]

Hvor mye medisin går du på da? Det kan jo hjelpe å øke.

Tror ikke det hjelper å øke. Jeg får allerede standard dose ved schizofreni, ifølge Felleskatalogen. Og jeg har ikke schizofreni...

Og jeg er jo heller ikke så dårlig; jeg er jo 100% klar over at jeg har et problem med at jeg innbiller meg ting...

[Gjest]

Får du bare medisiner?? Men gikk ikke du i terapi tidligere? Slutta du?

Nei, behandleren min sa jeg fikk ikke flere timer. Men jeg skulle bare ringe om noe mer dukket opp, sa han.

Jeg ville gjerne hatt flere timer, jeg.

Jeg er jo i denne gruppa da, men jeg regner ikke det som terapi akkurat. Sitter bare å skravler om alt og ingenting.

[Gjest xbellax]

Nei, behandleren min sa jeg fikk ikke flere timer. Men jeg skulle bare ringe om noe mer dukket opp, sa han.

Jeg ville gjerne hatt flere timer, jeg.

Jeg er jo i denne gruppa da, men jeg regner ikke det som terapi akkurat. Sitter bare å skravler om alt og ingenting.

Høres herlig ut du! Du Smir.. få deg en god trygg og erfaren behandler, en som du føler du kan jobbe sammen med.

[Gjest]

Høres herlig ut du! Du Smir.. få deg en god trygg og erfaren behandler, en som du føler du kan jobbe sammen med.

Ja, jeg skal snart ha et møte med han hvor vi skal diskutere hvorvidt jeg skal få meg en behandler. Men denne personen som var min behandler og som bestemte at jeg ikke fikk flere timer, han er overlegen på avdelingen, så det er faktisk han som har makten til å bestemme hvorvidt jeg trenger det eller ikke. Så vi får se.

[Gjest xbellax]

Ja, jeg skal snart ha et møte med han hvor vi skal diskutere hvorvidt jeg skal få meg en behandler. Men denne personen som var min behandler og som bestemte at jeg ikke fikk flere timer, han er overlegen på avdelingen, så det er faktisk han som har makten til å bestemme hvorvidt jeg trenger det eller ikke. Så vi får se.

Det er klart det skal stilles krav til klienter som går i terapi, ellers er det hele bortkastet. Jeg håper uansett du får en behandler, fordi jeg tror (mener bestemt) du kan ha god nytte av det.

[Gjest]

Det er klart det skal stilles krav til klienter som går i terapi, ellers er det hele bortkastet. Jeg håper uansett du får en behandler, fordi jeg tror (mener bestemt) du kan ha god nytte av det.

Hva er det som skal til for at man skal nyttegjøre seg av terapi og å ha en behandler?

Føler at avdelingen ikke tror noe på meg, jeg. At det eneste jeg greier er å sitte i den dustete gruppa og prate om vedhogst.

[Gjest xbellax]

Hva er det som skal til for at man skal nyttegjøre seg av terapi og å ha en behandler?

Føler at avdelingen ikke tror noe på meg, jeg. At det eneste jeg greier er å sitte i den dustete gruppa og prate om vedhogst.

Vel, vedhogst er nyttig det smir! Å nyttegjøre seg terapi betyr at man legger sjelen sin i det, at man tar til seg det terapeuten sier, at man våger å sprenge de grensene man har låst seg fast i, at man våger å åpne seg (selv om man er livredd for å ikke bli trodd), at man konfronterer behandleren dersom man ikke forstår/misoppfatter, at man jobber _mellom_ timene, at man jobber med å bli bedre også utenom terapien. Og at, man gir terapeuten tillit til å gjøre jobben sin (ikke for evig tid, men en periode). Og, at man fortsetter i terapien, selv om man går igjennom en helvetes smertefull fase.