Psykiske lidelser og selvbilde/selvtillit

[tjohei]

Jeg har i grunn alltid sett på meg selv som en ressurssterk person, men det at jeg har fått en psykisk lidelse har på mange måter ødelagt mitt liv, min selvfølelse og selvtillit. Hvordan jobber dere med å beholde et godt selvbilde og selvtillit? Er det mulig å ha et godt selvbilde og selvtillit til tross for at man sliter psykisk? Jeg vil gjerne høre fra NHD og andre.

[Gjest D*lilith]

Forstår godt hva du mener.

[GeirB]

''Er det mulig å ha et godt selvbilde og selvtillit til tross for at man sliter psykisk?''

Kun hvis du var psykopat, trur eg.

Ikkje lett det der, eg tror at selvbilde/selvtilliten vil øke proposjonalt med at dine psykiske plager minker, eller omvendt!

[Gjest xbellax]

Ja, det er selvsagt mulig. (Og uhyre vanskelig). Det handler om å snu opp ned på sitt eget verdisyn. Dette er som jeg sa vanskelig -mye takket være den materialistiske tankegangen vi har her i landet( og verdensdelen), hvor alt handler om suksess og karriere. Man er ikke det man gjør,- eller har, vi består av mye mer enn det. Det handler om å vite at man faktisk er verdt noe, at man er et godt menneske som stadig ønsker å vokse, forbedre seg og lære, -og forsøke gjøre en forskjell her i verden mens vi enda er her.

[Gjest xbellax]

Jeg studerer da, for å hjelpe på selvbildet... hadde ikke fått det samme ut av å jobbe litt på Rema nei...

Selv om det er langt i fra nok...

Men hvorfor det smir, hva er galt med å jobbe på Rema? Jeg forstår ikke hvorfor man skal se sin verdi i hva man har som yrke. Er et menneske verdt mer om han/hun er lege enn om vedkommende jobber som rengjøringshjelp?

[Gjest xbellax]

Nei, jeg mener ikke det, men det er nå bare slik jeg _føler_ angående meg selv da...

Det er dessuten ikke noe galt i å studere; forskning viser nemlig at høy utdannelse hjelper på lidelsen... jeg leste dette i Kringlens bok om psykiatri. Han snakket om schizofreni, men jeg har jo en mild form for schizofreni, så jeg tenkte det samme gjaldt i mitt tilfelle. =)

Kunnskap er sundt, uten tvil. Men det er også mange måter å tilegne seg kunnskap på.

[Gjest påsanna]

Jeg studerer da, for å hjelpe på selvbildet... hadde ikke fått det samme ut av å jobbe litt på Rema nei...

Selv om det er langt i fra nok...

Tror du faktisk hadde hatt bedre av en jobb på Rema jeg enn det livet du selv beskriver at du lever nå.

[Gjest xbellax]

Uavhengig av debatten hvorvidt det er riktig å se ens verdi ut i fra det man gjør, så vil man uansett høste et bedre selvbilde om man har høyere utdannelse. Det hjelper også på sosial status, og det skal du ikke kimse av selv om det er såklart er "overfladisk" det og. En må unngå å bli sett på som en taper.

Jeg forstår tankegangen din, men jeg er ikke enig. Dessuten tenker jeg dithen at hva om du mister det du har, hva om du faktisk mister yrket ditt -grunnet sykdom, grunnet et eller annet du ikke kan råde over, hva da. Da sitter du igjen med nada, du mister hele din identitet, - kun fordi du fra børjan av har trodd at du er mer/ er viktigere/ er bedre/ er flinkere om du har studert i 14 år. Ja, kunnskap er viktig, men som jeg sier, kunnskap kan tilegnes på mange måter. Selvlærthet slår jeg et slag for.

[Gjest Tswikings]

Jeg forstår tankegangen din, men jeg er ikke enig. Dessuten tenker jeg dithen at hva om du mister det du har, hva om du faktisk mister yrket ditt -grunnet sykdom, grunnet et eller annet du ikke kan råde over, hva da. Da sitter du igjen med nada, du mister hele din identitet, - kun fordi du fra børjan av har trodd at du er mer/ er viktigere/ er bedre/ er flinkere om du har studert i 14 år. Ja, kunnskap er viktig, men som jeg sier, kunnskap kan tilegnes på mange måter. Selvlærthet slår jeg et slag for.

Jepp.Jeg får litt selvtillitt av å hjelpe familier og naboer litt i lokalsamfunnet.

Viktig å bety noe for noen.

[Gjest påsanna]

Av de på arbeidsplassen altså. Fordi jeg er som jeg er.

Hva skal du bruke studiene til når du er ferdig da? Sitte hjemme med dem og være stolt av at du har fullført?

[tjohei]

Tror ikke jeg. Ingen ville respektert meg.

Akkurat det er vel en del av lidelsen - at man tror man må ha en respektfull jobb for å bli respektert. Jeg vil heller jobbe på et laverer nivå enn jeg er utdannet til, enn å ta utdanning i det uendelige. Det begrenser seg jo selv, man får ikke støtte til utdanning i det uendelige og ikke ønsker man å ende opp som gjeldsslave.

[tjohei]

Nei, jeg mener ikke det, men det er nå bare slik jeg _føler_ angående meg selv da...

Det er dessuten ikke noe galt i å studere; forskning viser nemlig at høy utdannelse hjelper på lidelsen... jeg leste dette i Kringlens bok om psykiatri. Han snakket om schizofreni, men jeg har jo en mild form for schizofreni, så jeg tenkte det samme gjaldt i mitt tilfelle. =)

Isolasjon er også depresjonsfremmende hvis dine studier gjør at du kan leve isolert noe du har gitt uttrykk for tidligere.

[tjohei]

Uavhengig av debatten hvorvidt det er riktig å se ens verdi ut i fra det man gjør, så vil man uansett høste et bedre selvbilde om man har høyere utdannelse. Det hjelper også på sosial status, og det skal du ikke kimse av selv om det er såklart er "overfladisk" det og. En må unngå å bli sett på som en taper.

Jeg har også høyere utdannelse, men føler ikke at den hjelper på min selvtillit sosialt. Jeg kan merke at jeg får mer respekt, men når jeg blir så lette "ødelagt" av andre mennesker hjelper den meg lite.

[Gjest xbellax]

Jepp.Jeg får litt selvtillitt av å hjelpe familier og naboer litt i lokalsamfunnet.

Viktig å bety noe for noen.

Det er det. Mening i livet kan man finne mange steder.

[Gjest ripsnips]

Jeg studerer da, for å hjelpe på selvbildet... hadde ikke fått det samme ut av å jobbe litt på Rema nei...

Selv om det er langt i fra nok...

jeg skjønner hva du mener.jeg er utdannet på universitet.jobber i en nesten rema tusen jobb nå,men fordi jeg ikke klarer mere akkurat nå.men jeg er ikke tilfreds med det.det handler ikke om at en slik jobb ikke er like viktig som andre jobber,som krever høyere utdanning.for meg handler det om at hverdagen må kjennes meningsfull for meg.jeg føler at dersom jeg skal klare og leve dette livet vil jeg gjøre noe meningsfyllt,mere meningsfyllt enn å skaffe mat på bordet..det er nok meningsfyllt å jobbe for å skaffe mat.men for meg er det ikke nok.