Kreft, smittsomt?

[Gjest lei av denne elendige sykdommen]

Begravelse igjen, min 2. tante som dør av kreft. To onkler er også døde av kreft. Og nå har min mor blitt syk og har sannsynligvis kreft. Kanskje ikke rette forum dette, men vet ikke hvor det passer inn.

Er det sånn i familiene deres også, at når den ene er død så følger en annen etter, det blir aldri slutt? Er det dette som er livet kanskje? Og jeg må bare godta at sånn er det? Kan ihvertfall ikke gjør noe med det, må bare venne meg til det liksom. Men litt utrygt, går å venter på neste smell, ser ikke ut som jeg noen gang skal få fred. Rekker ikke å sørge over den ene, før noen andre blir syk og dør.

Dystert innlegg, jeg vet, men akkurat nå er jeg veldig trist og oppgitt. Og veldig redd :-(

[Lotte :o)]

Ja, desverre kan det føles slik. Mine besteforeldre er vokst opp i store familier. På morfars side er 6 søsken døde av kreft, morfar døde av andre sykdommer. På mormors side har alle 6 dødd momentant av hjerneslag, to andre søsken hadde drypp og var pleietrengende i flere år. Genetikken spiller nok inn. Smittsomt er nok feil ord.

[Gjest lei av denne elendige sykdommen]

[quote name=Lotte )' timestamp='1211838093' post='3885355]

Ja, desverre kan det føles slik. Mine besteforeldre er vokst opp i store familier. På morfars side er 6 søsken døde av kreft, morfar døde av andre sykdommer. På mormors side har alle 6 dødd momentant av hjerneslag, to andre søsken hadde drypp og var pleietrengende i flere år. Genetikken spiller nok inn. Smittsomt er nok feil ord.

Ja, bare føles sånn akkurat nå. Tre i nær familie får kreft i løpet av et år, og to er allerede død. Det var vel arvelig det skulle være ja. Veksler mellom å være forbannet og trist og vet ikke hva. Prøver alltid å se noe positivt i det meste, men kan liksom ikke finne noe positivt akkurat nå. Har vært søvnløs ganske lenge og det gjør jo ikke saken bedre. Men etter vonde tider, kommer gode, heter det visst...

[Tinyshadow]

Ja, bare føles sånn akkurat nå. Tre i nær familie får kreft i løpet av et år, og to er allerede død. Det var vel arvelig det skulle være ja. Veksler mellom å være forbannet og trist og vet ikke hva. Prøver alltid å se noe positivt i det meste, men kan liksom ikke finne noe positivt akkurat nå. Har vært søvnløs ganske lenge og det gjør jo ikke saken bedre. Men etter vonde tider, kommer gode, heter det visst...

Trist å høre, jeg kondolerer. Håper det kommer noen lyspunkt for deg snart, noe du kan glede deg over. *Klem*

[Gjest mora2]

Kondolerer så mye.

Vi har også mistet mange familie medlemmer i løpet av få år.

Det kan føles som alle dør fra enn i perioder...

Mine har ikke bare dødd av kreft, kun to.

Det er en forferdelig sykdom...

Håper det går bedre for din mor.

*trøsteklem*

[laban]

Ikke smittsomt, men det kan være genetisk / arvelig. Man sier (forenklet) at man arver det å være _disponert_, ikke selve sykdommen. Det betyr at man fremdeles har store påvirkningsmuligheter gjennom miljøfaktorer (som f.eks. røyking eller ikke).

Hvis tantene / onklene er i slekten, altså ikke inngiftede, øker sannsynligheten for at det er en arvelig faktor. For noen få krefttyper, f.eks. en agressiv form for brystkreft, har man klart å finne enkeltgener som beviser at man er disponert.

Men som sagt - det er fremdeles gode muligheter for at sykdomsgenene ikke "slås på". Selv ikke eneggede tvillinger trenger å få de samme sykdommene, heller ikke lidelser som er bevist å være mye mer arvelige enn kreft.

Forøvrig: Kondolerer. Det er leit uansett når det går slike bølger av sykdom og død gjennom en familiegenerasjon, det har jeg selv opplevd.