Gråt hos pyskologen

[Gjest Rakel28]

Sist gang jeg var hos psykologen, så hadde jeg store problemer med å holde tårene tilbake da jeg pratet om min far, til slutt gråt/hikstet jeg over at min far ikke valgte sine barn, men heller alkoholen. Jeg er så sint på han og sliter litt med det.

Men jeg ahr aldri vært så flau før, syntes det var skikkelig nederlag å gråte hos han... vet ikke, følte meg bare så forbanna svak og sårbar (noe jeg hater) og idag skal jeg til han igjen...

[Gjest D*lilith]

Han er helt sikkert vant med dette,å gråte hos psykologen er ganske normalt,så slapp av : )

[Gjest Rakel28]

Han er helt sikkert vant med dette,å gråte hos psykologen er ganske normalt,så slapp av : )

Mulig det, men jeg er litt ukomfortabel med han. Jeg er heller ikke særlig vant med å være sårbar/svak, så det plager meg engetlig ganske mye.

[Gjest D*lilith]

Mulig det, men jeg er litt ukomfortabel med han. Jeg er heller ikke særlig vant med å være sårbar/svak, så det plager meg engetlig ganske mye.

Nei det er ikke bare bare når du føler det sånn...

[gif]

Eg vil sei at det er positivt at du er i kontakt med kjenslene dine/det som gjer vondt når du er hjå psykologen. Mykje betre og meir respekt av det, enn at du er -kald og på kontrollert på avstand-, då skal det sansynlegvis meir til at du får noko utav terapien, trur du ikkje?

[trampetroll]

Kjenner igjen det der med flauhet over å gråte. Jeg syntes det var så pinlig at når jeg begynte å gråte så buste jeg ut av kontoret i steden (Som om ikke _det_ var enda mere pinlig. Men det var ikke så lett å styre. Det bare skjedde akkurat som gråten bare kom.)

Men egentlig er det vel ingen ting å være flau over å gråte i timen. Det var jo vanskelige og sårbare tema som ble tatt opp. Og det er nok også ganske normalt å gråte hos psykologen. Så bare fatt mot og gå igjen til neste time. Du har ingen ting å skjemmes over.

[Gjest Gråt hele timen]

Jeg er også like stolt/sterk som du, hater å vise svakhet. Men min første time hos psykolog gråt jeg så mye at jeg knapt fikk prate.... Var også litt pinlig berørt, men troppet likevel opp til timene senere. I ettertid ser jeg at det faktisk var veldig nyttig. Jeg har lært å akseptere at "svakhet" faktisk er styrke!!

Lykke til, du har alt å vinne.

[Gjest crayzyyyyy]

Æsha! Ikke uten grunn at det står engangstørkler på de fleste psykologkontor. Jeg selv er vant til å drite meg ut som hypoman.

Har også hatt mitt største hysterianfall foran en psykolog. Skrek så slimet tettet halsen og jeg kastet opp. Hyperventilerte og besvimte, før jeg satte i gang igjen. Hun presset meg laaaangt over streken, og jeg sliter med det kvinnfolket.

Hun syns jeg reagerte voldsomt...men ble ikke skremt av den grunn. Har ikke nevnt episoden etter dette.

Synes det er mer pinlig når jeg får min fikse ideer og setter jord og liv i bevegelse. Nå skal jeg begynne på filmskole... "Ops jeg havnet i Spania på impuls og har ikke penger til å komme meg hjem...Ikke spør meg hvorfor, men en gang kjørte jeg opp på fjellet, brøt meg inn i en hytte og fann en øks. Deretter vaset jeg rundt hele natten med øks, og fellte et tre over et hytteskur. Da er du flau da!!!