NHD: prøver igjen om arv og psykdom

[bibben]

Nå som jeg har fått en "endelig" diagnose etter en grundig utredning i TOP-prosjektet er det så mange ting jeg lurer på, og sammenhenger som jeg forsøker å se.

Siden lidelsen jeg har har en sterk arvelig komponent, er det nærliggende å se litt til høyre og venstre innad i slekten for å finne ut hvor lidelsen "kommer fra".

Jeg kjenner ikke til eksplisitte diagnoser på noe familiemedlem, men utifra handlinger og generell atferd å dømme, så har flere i familien slitt med psykdom.

Min morfar tok livet av seg tidlig, lenge før min tid. Min tante tok også livet av seg. Jeg tror min mor har en ubehandlet bipolar II, veldig mange ting tyder på det uten at jeg har diskutert dette med andre enn mine søsken (dvs. ikke med fagfolk).

Det jeg lurer på er om det er noen form for link mellom bipolar lidelse og schizofreni. Er det slik at en generell sårbarhet for psykiske lidelser går i arv, eller er det alltid den spesifikke lidelsen så som bipolar lidelse eller schizofreni som arves?

Hvor mange ledd kan et slikt gen overleve?

Hvor tidlig i et individs liv kan en finne bipolar II og schizofreni?

Er spiseforstyrrelser arvelig?

Jeg synes det er rart at jeg ikke har sett noen form for psykdom hos mine søskenbarn. Det er som om vi har fått en relativt stor andel i vår familie. Selvom det ikke kan måles på noen objektiv måte synes det som om vår familie har vært den mest sosialt ustabile i sammenligning med mine søskenbarns familier.

Dette ble kanskje mange løse og usammenhengende spørsmål, men som du sikkert skjønner av det jeg har skrevet så går jeg og lurer på mange ting nå etter utredningen.

Jeg håper du kan svare meg. Dette vil bety mye for meg, men også for mine søsken som jeg nå endelig har snakket med om disse vanskelige tingene.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Beklager. Denne var det min intensjon å svare på.

Det jeg lurer på er om det er noen form for link mellom bipolar lidelse og schizofreni. Er det slik at en generell sårbarhet for psykiske lidelser går i arv, eller er det alltid den spesifikke lidelsen så som bipolar lidelse eller schizofreni som arves?

S: Ja, begge deler :-) De er i hovedsak den spesifikke lidelsen som arves. Men det er også hyppigere med schizofreni i bipolare slekter og omvendt.

Hvor mange ledd kan et slikt gen overleve?

S: Det vet jeg ikke, men jeg har sett det hoppe over to.

Hvor tidlig i et individs liv kan en finne bipolar II og schizofreni?

S: I sjeldne tilfeller i førskolealder.

Jeg husker en studie jeg leste for kankjse 15 år siden: Tvillingpar der en hadde utviklet schizofreni. En hadde fremskaffet filmer fra barneselskap bl.a 4 og 5 års bursdager. Filmene ble vist for spesialister som med 100% sikkerhet kunne identifisere den tvilling som senere ble syk og den som ikke ble det.

Er spiseforstyrrelser arvelig?

S: Ja, det er en tydelig arvelig komponent.

[bibben]

Beklager. Denne var det min intensjon å svare på.

Det jeg lurer på er om det er noen form for link mellom bipolar lidelse og schizofreni. Er det slik at en generell sårbarhet for psykiske lidelser går i arv, eller er det alltid den spesifikke lidelsen så som bipolar lidelse eller schizofreni som arves?

S: Ja, begge deler :-) De er i hovedsak den spesifikke lidelsen som arves. Men det er også hyppigere med schizofreni i bipolare slekter og omvendt.

Hvor mange ledd kan et slikt gen overleve?

S: Det vet jeg ikke, men jeg har sett det hoppe over to.

Hvor tidlig i et individs liv kan en finne bipolar II og schizofreni?

S: I sjeldne tilfeller i førskolealder.

Jeg husker en studie jeg leste for kankjse 15 år siden: Tvillingpar der en hadde utviklet schizofreni. En hadde fremskaffet filmer fra barneselskap bl.a 4 og 5 års bursdager. Filmene ble vist for spesialister som med 100% sikkerhet kunne identifisere den tvilling som senere ble syk og den som ikke ble det.

Er spiseforstyrrelser arvelig?

S: Ja, det er en tydelig arvelig komponent.

Tusen takk for svaret ) Det var oppklarende.

[Gjest xbellax]

"Dette vil bety mye for meg, men også for mine søsken som jeg nå endelig har snakket med om disse vanskelige tingene."

Gratulerer bibben... well done!

[Gjest Mohikaneren]

Så godt at du har snakket med dem )

Gratulerer Bibben!

[bibben]

Så godt at du har snakket med dem )

Gratulerer Bibben!

Takk for hyggelig hilsen )

Ja, det å snakke om slike ting med sine nærmeste virvler mye opp. Etter ett par samtaler med søsteren min om disse temaene er jeg ganske skutt nå. Rart i grunnen hvor ekstremt fysisk sliten man kan bli av slike påkjenninger. Jeg har liksom ikke lettet på en finger, men reagerer som om jeg hadde tilbakelagt flere treningsøkter. Har du det også slik?

Hvordan har du det forresten etter presentasjonsbragdene dine? Det er vel noe eget ved å ha slike erfaringer med videre i bagasjen?

[bibben]

"Dette vil bety mye for meg, men også for mine søsken som jeg nå endelig har snakket med om disse vanskelige tingene."

Gratulerer bibben... well done!

Takk bella! Ja, jeg har tatt litt sats både når det gjelder samtaler og brev til min nærmeste familie. Hvor klokt det er på sikt er jeg usikker på. Magefølelsen er litt variabel. Noen sier at åpenhet er det aller beste. Ofte lurer jeg. Når en mottar positiv og støttende respons på åpenhet er det godt, men jeg sitter igjen med en slags flau smak i munnen i de tilfeller der jeg ikke har fått noen respons i det hele tatt. Da henger liksom det tabu-belagte igjen i luften, og skaper mye usikkerhet og masse spørsmål. Slik har i alle fall jeg det.

Jeg var glad for svarene jeg fikk av NHD. Det er godt å få et større perspektiv og mere kunnskap. ja, spørsmålene er mange. Men et steg i riktig retning var det helt bestemt.

Klem fra

[Gjest xbellax]

Takk bella! Ja, jeg har tatt litt sats både når det gjelder samtaler og brev til min nærmeste familie. Hvor klokt det er på sikt er jeg usikker på. Magefølelsen er litt variabel. Noen sier at åpenhet er det aller beste. Ofte lurer jeg. Når en mottar positiv og støttende respons på åpenhet er det godt, men jeg sitter igjen med en slags flau smak i munnen i de tilfeller der jeg ikke har fått noen respons i det hele tatt. Da henger liksom det tabu-belagte igjen i luften, og skaper mye usikkerhet og masse spørsmål. Slik har i alle fall jeg det.

Jeg var glad for svarene jeg fikk av NHD. Det er godt å få et større perspektiv og mere kunnskap. ja, spørsmålene er mange. Men et steg i riktig retning var det helt bestemt.

Klem fra

Ingen reaksjon er (imine øyne) ofte det verste å takle. Jeg synes du skal fokusere på hva du faktisk har klart, fordi dette har sittet ganske fast i deg og nå har du åpnet opp. Det jeg pleier å gjøre er å tenke at dette handler ikke om meg, men om dem; om uvitenhet, om ignoranse, om respektløshet. Du har all grunn til å holde hodet ditt høyt hevet etter hva du har klart.. det er ingen grunn til å kjenne på flauhet. Du er den samme, du er mer enn din lidelse. Hva andre synes, hvordan andre takler det - vel, la det være deres problem.

Stolt av deg.

klem, bella

[bibben]

Ingen reaksjon er (imine øyne) ofte det verste å takle. Jeg synes du skal fokusere på hva du faktisk har klart, fordi dette har sittet ganske fast i deg og nå har du åpnet opp. Det jeg pleier å gjøre er å tenke at dette handler ikke om meg, men om dem; om uvitenhet, om ignoranse, om respektløshet. Du har all grunn til å holde hodet ditt høyt hevet etter hva du har klart.. det er ingen grunn til å kjenne på flauhet. Du er den samme, du er mer enn din lidelse. Hva andre synes, hvordan andre takler det - vel, la det være deres problem.

Stolt av deg.

klem, bella

Takk for varmende tilbakemelding og klapp på skulderen ) Det gjør godt å få positiv respons på det en er usikker på.

[Gjest Mohikaneren]

Takk for hyggelig hilsen )

Ja, det å snakke om slike ting med sine nærmeste virvler mye opp. Etter ett par samtaler med søsteren min om disse temaene er jeg ganske skutt nå. Rart i grunnen hvor ekstremt fysisk sliten man kan bli av slike påkjenninger. Jeg har liksom ikke lettet på en finger, men reagerer som om jeg hadde tilbakelagt flere treningsøkter. Har du det også slik?

Hvordan har du det forresten etter presentasjonsbragdene dine? Det er vel noe eget ved å ha slike erfaringer med videre i bagasjen?

Tja, ikke når jeg snakker med mine nærmeste i form av familie. Da er liksom "guarden" heeeeelt oppe. Nytter ikke annet.

Men når jeg har hatt "viktige" timer hos psykologen for eksempel, der jeg har "åpnet" opp for ting. Da er jeg kjempesliten. Men på en god måte liksom.

Ja, det var godt å klare det der. Uken har bare rast av sted, og jeg er fryktelig trøtt i dag, på en deilig måte, ikke på en dårlig måte :-)

Ha en fin kveld bibben.

[bibben]

Tja, ikke når jeg snakker med mine nærmeste i form av familie. Da er liksom "guarden" heeeeelt oppe. Nytter ikke annet.

Men når jeg har hatt "viktige" timer hos psykologen for eksempel, der jeg har "åpnet" opp for ting. Da er jeg kjempesliten. Men på en god måte liksom.

Ja, det var godt å klare det der. Uken har bare rast av sted, og jeg er fryktelig trøtt i dag, på en deilig måte, ikke på en dårlig måte :-)

Ha en fin kveld bibben.

Alt godt til deg også Mohi )