Er det psykisk vold når

[Gjest han kommer stadig med nye ting]

''Holde i hånden, ligge på armen, høre på at han sier noe vakkert til meg, se at han blir glad i øynene når jeg kommer, lære å en dag ta det som en selvfølge at han lager en kopp te til meg... ''

) Det er nå 2,5 år siden min kjære sluttet å jobbe på sjøen og det hender fremdeles en og annen gangen vi møter en gammel kjenning av ham som spør om han jobber på sjøen fremdeles. Sist gang var for et par uker siden og fremdeles ser han da på meg med verdens gladeste øyne, smiler fra øre til øre og sier varmt:"Nei, det er lenge siden det nå..." ) Det er bare utrolig godt å elske og bli elsket tilbake! )

har du også vært gift før?

Må si jeg misunner dere som virkelig har funnet den store kjærligheten!!

Det vil jeg og!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!! om en liten stund...............

[Lillemus]

har du også vært gift før?

Må si jeg misunner dere som virkelig har funnet den store kjærligheten!!

Det vil jeg og!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!! om en liten stund...............

Har vært gift før ja, men har ikke ett vondt ord å si om ham altså, vi vokste bare rett og slett fra hverandre. Han var aldri slem, verken fysisk eller psykisk.

[Gjest Valnøtt]

Jeg har vel egentlig ikke gjort så mye før dette startet, men det har blitt verre og verre med årene.

Det er først nå, for litt siden, at jeg virkelig klarte å skjønne hva det var han gjorde..

I starten av forholdet vårt var det matvarene jeg kjøpte som var feil, tilbehøret til pølsene som ikke var det han hadde tenkt, utseendet mitt (at han ikke var glad i meg hvis jeg ble feitere..),\ osv.

Vil ikke si noe mer, men det ble jo ikke bedre da jeg sa jeg ikke orket å bo sammen med ham mer..

Er bare å komme seg unna og sette ett bein foran det andre på veien mot å bli glad i deg selv og innse at du har kvaliteter som fortjener å beundres.

Om en stund ser verden mye lysere ut. Var langt nede jeg også, men det tok ikke så lang tid før det begynte å gå riktig vei etter at jeg fikk eksen ut av livet mitt. I dag elsker jeg livet. Og jeg ser meg i speilet og ser ei som noen elsker over alt i verden, og da klarer jeg utrolig mye mer enn jeg trodde jeg klarte :-)

[Gjest han kommer stadig med nye ting]

Har vært gift før ja, men har ikke ett vondt ord å si om ham altså, vi vokste bare rett og slett fra hverandre. Han var aldri slem, verken fysisk eller psykisk.

det var godt å høre!! Finnes jo "lykkelige" skillsmisser også...

[Gjest husker ikke hvilket nick jeg brukte sist.]

Jeg har vel egentlig ikke gjort så mye før dette startet, men det har blitt verre og verre med årene.

Det er først nå, for litt siden, at jeg virkelig klarte å skjønne hva det var han gjorde..

I starten av forholdet vårt var det matvarene jeg kjøpte som var feil, tilbehøret til pølsene som ikke var det han hadde tenkt, utseendet mitt (at han ikke var glad i meg hvis jeg ble feitere..),\ osv.

Vil ikke si noe mer, men det ble jo ikke bedre da jeg sa jeg ikke orket å bo sammen med ham mer..

Nei.

Jeg må si jeg kjenner igjen svært mange elementer her, fra mitt eget samboerskap. Jeg var dum også, men noe som vekket meg var at jeg skårte 139 på en iq test, og han skårte dårligere. Da ble han litt sjokkert...hadde jo behandlet meg som om jeg var uintelligent. Sagt det også, at han var den smarte. Og kvinnens plass var i løpestreng mellom kjøkkenet og senga.

Etterhvert har jeg sett at jeg også trigget frem deler i ham, samt at han hadde en noenlunde grunn væremåte og en del trekk som i første omgang gjorde at jeg ble sammen ham. Fordi jeg ikke visste bedre. Og fordi jeg trenge en som kunne være den dominerende i forholdet, da jeg gikk inn i det. Jeg var svært ung da, 17 år. Han var noen år eldre, men det er mye i den alderen der. .

Har slitt mye i ettertid, men jeg angrer ikke på at jeg gikk ut av forholdet.