Inaktivitet som følge av...

[Gjest]

Er det vanlig å bli veldig inaktiv om man ikke har noen å snakke med, og ingenting å gå til?

Altså uten at man nødvendigvis er så veldig deprimert...

Mange deprimerte klarer jo fint å holde seg i aktivitet. Så jeg tenker at det kanskje ikke er den store sammenhengen.

Jeg tror dette. At grunnen til at jeg er så inaktiv er at jeg ikke har noe å gå til; noen plikter, samt at jeg ikke har noen andre mennesker å forholde meg til.

Det føles som om kroppen deaktiveres. Men jeg tror ikke jeg er så veldig deprimert. Ikke såpass at jeg trenger medisiner for det, i alle fall.

Det er godt å tro at dette er svaret. For da er det jo lett å gjøre noe med!!! =)

[Gjest mandolina]

Gå tur ut i naturen eller enda bedre en løpetur, vil sikkert gjøre underverker for apatien.

Hilsen

[Gjest mandolina]

Jeg er egentlig ganske lei av disse, såklart velmenende, rådene om å gå en tur så ordner alt seg. Det er ikke så enkelt. Men tusen hjertelig takk skal du ha allikevel!!! =)

Jeg sa ikke at alt ordnet seg ved å gå tur, men det kunne være et skritt i riktig retning.

Hilsen

[Gjest Aimabel]

Vet ikke hva som er vanlig jeg, men kan jo snakke for meg selv. Jeg er gjerne sånn at når jeg har mye på gang, med jobb og fritid, så får jeg mer lyst og energi til å være enda mer aktiv. Hvis jeg må leve mer rolig i perioder kan jeg bli skikkelig passiv og tiltaksløs.

[Gjest prøv da vel]

Jeg er egentlig ganske lei av disse, såklart velmenende, rådene om å gå en tur så ordner alt seg. Det er ikke så enkelt. Men tusen hjertelig takk skal du ha allikevel!!! =)

Har du prøvd dem ut???

gå noen skritt i den riktige retningen for en gangs skyld...

Du har da ingenting å tape!

[Gjest Aimabel]

Men for å snu det andre veien, jeg tror det er lett å bli deprimert også hvis man ikke har noen å snakke med, og noe å gå til. Man tilpasser seg på et vis, selv om savnet ligger der, og så blir man litt apatisk.

Men er det ikke slik at det å føle seg nyttig, og ha en jobb å gå til og venner å være sammen med, er ikke sånne ting med på å styrke serotoninnivået da?

Isåfall så vil det vel lett kunne bli underskudd på dette hvis man er isolert?

[gif]

Eg har også erfaring med å bli -meir inaktiv- og passiv, tiltakslaus, demotivert osv om eg ikkje har noko konkret eg må forhalde meg til.

Er sjølv også alltid i tvil om det er bra eller dårleg å ikkje ha noko konkret ein "må" (innan overskueleg framtid) - om det er bra at ein har fleksibilitet og tid nå til å vera inaktiv pga det er nødvendig, eller om det er dårleg fordi ein ikkje blir tvinga til rytme, struktur og aktivitet.

Sjølv trur eg at om eg hadde ein 8-17 jobb at eg ikkje ville takle det, men at denne "total friheit" jobben eg har gjer at eg kanskje er meir inaktiv enn nødvendig.. men kven veit.

Trur ikkje at inaktivitet nødvendigvis har med depresjon å gjera, og eg trur at det definitivt blir påvirka av livssituasjon, jobbsituasjon, struktur, osv.

[Gjest Aimabel]

Jeg prøver jo støtt og stadig...

Det høres ut som at du er veldig flink til å forsøke å gjøre noe med din egen situasjon. Det er nok en viktig del at det å gå tur eller holde seg i aktivitet på en eller annen måte, men jeg tror ikke det er nok i seg selv. Alt du gjør i forhold til å arbeide mot å bli mer aktiv sosialt tror jeg er vel så viktig.

[Gjest Aimabel]

Jo... men jeg tror ikke jeg er deprimert, for jeg tenker nesten aldri på selvmord lengre. Før kunne jeg tenke på det hver dag. Da var jeg nok litt deppa. Men jeg er like inaktiv nå...

Når du tenker på selvmord er du alvorlig deprimert. Det kan hende depresjonen ikke helt har sluppet taket. Men det kan også hende at dette er tegn på et helt naturlig savn som man vil få hvis man lever isolert. Men jeg tror jo at mange som føler seg ensomme kan være lett deprimert.

[Gjest Aimabel]

Tror det er akkurat det samme som har skjedd med meg! =)

Bare hakket mer ekstremt...

Det er ganske vanlig at folk som blir sykemeldt f.eks holder på å gå på veggen.

[Gjest Aimabel]

Tror ikke man trenger å være alvorlig deprimert for å tenke på selvmord... tror ikke man trenger å være deppa i det hele tatt jeg.

Hvorfor skal man vurdere å ta sitt eget liv hvis man ikke er deprimert? hvis man har det bra så vil man vel leve? Det høres rart ut for meg...

[steinansiktet]

Jeg tror det …ved inaktivitet kan man lett bli innelullet I sin egen lille “kunstige” verden.

(Jeg hadde ikke overlevd om jeg ikke hadde hatt noen mål å jobbe mot.

Deprimert eller ikke. Det å ikke ha det godt i sin egen situasjon og lurer på hva som burte gjøres eller hva som må til for å finne en annen og bedre vei er ikke bestandig enkel, men når en finner den lyser det opp i tunnellen :-)

Grunner til at man er som man er og bekymringer for at man ikke vet og tror ting kunne være annerledes er ikke enkelt å takle bestandig og jeg tror ikke det bestandig er så lurt å lete etter konkrete svar hele tiden.

Ting kommer etter hvert som man er moden for forandringen..

Når det gjelder medikamenter tror jeg det av og til kan være lurt å ha disse i bunnen for å om mulig slippe så store bunner og topper( kanskje en ikke merker de selv der og da ,men en kan holde hodet bedre over vannet på en bedre måte

Å skulle gjøre så store forandringer med en gang har jeg erfaring med at er lite lurt. Det blir ofte for mye og nederlagene ved følelsen å misslykkes blir så mye større enn følesen av å ha mestret litt nyt. SMÅ SMÅ skritt i å forandre er smart :-)

Det å ha tanken på å ville noe er viktigst. Hold fast på den tanken smir.

Klem fra

[Gjest Wita]

Jeg tror du hadde blitt en gladere person av å ha noen venner å gjøre ting sammen med. Noen avtaler innimellom og faste gjøremål.

Jeg tror du da hadde brukt tiden du har til overs mer effektivt.

Nå har du antagelig alt for god tid og derfor soser du likegodt bort all tiden din.

Husker da jeg var hjemmeværende med små barn. Alt husarbeidet tok laaaang tid.

Nå når jeg jobber, blir det at jeg gjør samme jobben hjemme langt mer effektivt.