Livet mitt som det er nå.

[Gjest Forvirretogredd]

Hei, er ikke helt sikker på om det er deg jeg skal snakke med men jeg prøver. Livet mitt det siste året har bare gått nedover. Kan vel begynne med den største "byrden" jeg bærer. Har en muskelsykdom kalt Beckers muskeldystrofi. Den hindrer meg egentlig i å gjøre aktiviteter som vanlig ungdom kan gjøre. Det var mer før at jeg så negativt på sykdommen men den er jo med på å gjøre ting værre for meg. Har droppet ut fra skolen 2 ganger, noe som har ført til at jeg har jobbet med voksne mennesker som overhode ikke har noe til felles med meg. Tiden min etter skolen har også gått mye med til et skikkelig avhenginghetsskapende dataspill kalt World of Warcraft. Dette har i ettertid ført til at jeg ikke har så mange venner lengre. På hjemmefronten har det alltid vært drama imellom min stefar og meg som har ødelagt ganske mye håpet om en normal familie. I det siste har jeg ikke sett noen grunn til å leve, og jeg har ofte gått rundt med tanker om hvor grusomt det blir når døden nærmer seg og tider hvor jeg mister mine nærmeste og alle de jeg kjenner. Jeg skulle ønske noen kunne hjelpe meg i å se litt lysere på ting å gi meg en grunn til å leve. Vet ikke hvor mye lengere jeg holder ut.

[Gjest heyheymymy]

Du er jo ung. Ta vare på den tiden. Døden er døden. Har ikke noe smart å skrive, men jeg tror på Gud og det er ikke den slemme, onde guden. Det er himmelen som jeg ser opp i mot når jeg er på vei hjem. Da føler jeg meg syndig.

Antakelig er vi alle vår smerte nærmest. Du har håp. Det er veldig fint. Jeg mener dette.