Selvskading

[Gjest klumpeliten]

Hvorfor klarer jeg ikke å slutte med selvskadingen? Jeg er så skuffet over meg selv.

Jeg har tatt en del kalium og har derfor mest sannsynlig utviklet magesår i følge min lege. Skal ta zantac og se det an til fredag. Jeg klarte det i morges, men i ettermiddag og kveld blander jeg zantac, kalium og ibux (ja, jeg vet at det ikke er lurt å ta ibux ved magesår).

Det holder med et blikk... en kommentar - og så tar jeg bare tablettene... Jeg er så lei meg og skamfull...

Har PTSD og tilbakevenende depresjon...

[Gjest Grønn iris]

Jeg vet ikke, men du må jo få noe ut av selvskadingen da, siden du fortsetter. Kanskje tryggheten i noe kjent, eller en slags smertelindring, siden du kan flytte fokus fra noe som er leit å tenke på og bekymre seg over, til å planlegge og utføre selvskading.

Jeg kutta meg i går. Dvs noen risp på låret. Det var en litt rar følelse. Det er vel fem år siden sist nå. Men jeg er sikker på at det ikke skal skje igjen. For det var vanskelig å få noe uttav det liksom. Jeg klarte ikke bare skjære ivei sånn som jeg gjorde før. Jeg var forsiktig, og tenkte hele tiden på arr og at jeg ikke skulle kutte dypt. Jeg klarer ikke hate kroppen min lenger, heldigvis. Jeg fant ut i går at jeg har begynt å bli skikkelig glad i den...

Jeg hadde tenkt på det i flere uker, å prøve det. Jeg kjente det var feil før jeg gjorde det, men ville prøve likeve.

Jeg kutta meg mest på armene før, og fikk dermed kommunisert på en måte, det jeg ikke klarte å si med ord. Hvor vondt jeg hadde det liksom. Og så var det det med å flytte smerten innvendig til utvendig.

Jeg tror det er greit å prøve å finne ut hva selvskadingen gir deg.

Klem fra