utredning

[Gjest mogs]

Kan psykologen henvise direkte til utredning eller må det gå igjennom fastlegen?

Jeg ønsker nå å få utredning for event.bp

[Psykojenta]

Kan ikke psykologen utrede for BP da???

Jeg trodde den kunne det, men at resultatet av testene evt. måtte vurderes/godkjennes av en psykiater e.l.

Kan forresten ikke si at jeg ble henvist fra psyk.sykepleiern på DPS/VOP til noen andre...kan ikke si jeg var i kontakt med andre engang..bortsett fra noen ganger når jeg var "høy"

Håper du får svar som er riktig, for dette er som sagt antagelser fra meg...men tror at siden du allerede har psykolog, så trenger ikke fastlegen kobles inn for en utredning...hvis ikke psykologen er privat da..uten driftstilskudd eller hva det kalles... for da aner jeg ikke...

[Gjest lgffjiiøi]

be psykologen din utrede deg for bipolar du

[Gjest mogs]

Kan ikke psykologen utrede for BP da???

Jeg trodde den kunne det, men at resultatet av testene evt. måtte vurderes/godkjennes av en psykiater e.l.

Kan forresten ikke si at jeg ble henvist fra psyk.sykepleiern på DPS/VOP til noen andre...kan ikke si jeg var i kontakt med andre engang..bortsett fra noen ganger når jeg var "høy"

Håper du får svar som er riktig, for dette er som sagt antagelser fra meg...men tror at siden du allerede har psykolog, så trenger ikke fastlegen kobles inn for en utredning...hvis ikke psykologen er privat da..uten driftstilskudd eller hva det kalles... for da aner jeg ikke...

Nhd svarte tidligere at jeg burde bli utredet av spesialist med kompetanse på bipolare lidelser og at det bør brukes strukturerte diagnoseverktøy. Jeg har ikke de helt typiske symtomene så det kan vel kanskje være derfor jeg burde bli utredet med en med god kompetanse.

Det er vanskelig å be om utredninge så jeg trenger å vite mest mulig om utredningen og kanskje få litt oppbakking så jeg ikke legger det til side igjen.

Jeg ønsker også at en psykiater skal ta ansvar for medisineringen da det blir litt tilfeldig og etter hva jeg ønsker å prøve som blir valgt uten at legen vet så mye om meg.

[Psykojenta]

Nhd svarte tidligere at jeg burde bli utredet av spesialist med kompetanse på bipolare lidelser og at det bør brukes strukturerte diagnoseverktøy. Jeg har ikke de helt typiske symtomene så det kan vel kanskje være derfor jeg burde bli utredet med en med god kompetanse.

Det er vanskelig å be om utredninge så jeg trenger å vite mest mulig om utredningen og kanskje få litt oppbakking så jeg ikke legger det til side igjen.

Jeg ønsker også at en psykiater skal ta ansvar for medisineringen da det blir litt tilfeldig og etter hva jeg ønsker å prøve som blir valgt uten at legen vet så mye om meg.

Okey...jeg klarer ikke huske nickene og hva som blir spurt om av alle dessverre...

Hvis NHD har anbefalt det...hmm..vil tro at det holder om psykologen henviser likevel da den har (minst) like mye innsyn i hva du sliter med og kan forklare det i henvisningen...

Jeg hadde før stort sett bare depresjonen i det bipolare spekteret helt til jeg fikk prøve ut medisiner...kom meg ovenpå og litt til...da var de ikke i tvil lengre...

Hopp i det du, mogs!!! Det er verdt det, selv om det "koster" nå!!

Klem om du vil ha

[Gjest mogs]

Okey...jeg klarer ikke huske nickene og hva som blir spurt om av alle dessverre...

Hvis NHD har anbefalt det...hmm..vil tro at det holder om psykologen henviser likevel da den har (minst) like mye innsyn i hva du sliter med og kan forklare det i henvisningen...

Jeg hadde før stort sett bare depresjonen i det bipolare spekteret helt til jeg fikk prøve ut medisiner...kom meg ovenpå og litt til...da var de ikke i tvil lengre...

Hopp i det du, mogs!!! Det er verdt det, selv om det "koster" nå!!

Klem om du vil ha

Hei og takk for svar. Jeg går på lamictal som jeg fikk av fastlegen etter å ha spurt om jeg kanskje burde prøve det siden jeg ikke fikk bra nok effekt av ad. Har gått på den i ca 1/2 år og føler meg noe mer stabil, men er en det dårlig innimellom enda. Medisinen fikk jeg uten noe mer utredning, og har økt på den etter eget behov. Har kun gitt beskjed til sekretæren på legekontoret.

Kan jeg spør deg litt om hvordan du opplever bp? Har du likevel en del nedturer til tross for medisinene og hvilken medisiner bruker du? Til tross for nedturene ser jeg at jeg lettere kommer meg opp igjen etter at jeg begynte med lamictal.

Fikk du diagonosen før du fikk oppturene? Jeg har hatt mange svingninger fra dypt nede til at alt er bra flere ganger i uken. Noen turer hvor jeg virkelig har stått på for å kunne få igjennom noe jeg ønsket å gjennomføre. Jeg sto da litt på sidelinjen av meg selv og kunne helst ikke forstå at den rolige og usikre meg klarte og gå fra kontor til kontor for å få gjennomført dette. Mye energi for å få det til, alt måtte bare helst skje med en gang og jeg klarte heller ikke å finne roen. Vil vel ikke akkurat kalle det hypomant, men likevel litt mer enn det som normalt er meg.

[Psykojenta]

Hei og takk for svar. Jeg går på lamictal som jeg fikk av fastlegen etter å ha spurt om jeg kanskje burde prøve det siden jeg ikke fikk bra nok effekt av ad. Har gått på den i ca 1/2 år og føler meg noe mer stabil, men er en det dårlig innimellom enda. Medisinen fikk jeg uten noe mer utredning, og har økt på den etter eget behov. Har kun gitt beskjed til sekretæren på legekontoret.

Kan jeg spør deg litt om hvordan du opplever bp? Har du likevel en del nedturer til tross for medisinene og hvilken medisiner bruker du? Til tross for nedturene ser jeg at jeg lettere kommer meg opp igjen etter at jeg begynte med lamictal.

Fikk du diagonosen før du fikk oppturene? Jeg har hatt mange svingninger fra dypt nede til at alt er bra flere ganger i uken. Noen turer hvor jeg virkelig har stått på for å kunne få igjennom noe jeg ønsket å gjennomføre. Jeg sto da litt på sidelinjen av meg selv og kunne helst ikke forstå at den rolige og usikre meg klarte og gå fra kontor til kontor for å få gjennomført dette. Mye energi for å få det til, alt måtte bare helst skje med en gang og jeg klarte heller ikke å finne roen. Vil vel ikke akkurat kalle det hypomant, men likevel litt mer enn det som normalt er meg.

Jeg synes det der hørtes veldig hypomant ut jeg da...hehe..(ikke meningen å le sånn altså..det er bare så vanlig at vi ikke helt ser det selv...har vært der noen ganger jeg og)

Jeg tror jeg fikk medisiner før diagnose...begynte å prøve ut Lamictal allerede i 06(den fikk meg opp av den verste gjørma, men jeg fikk noen bivirkninger(som jeg mistenker hadde med en annen medisin å gjøre) som gjorde at jeg måtte slutte...

Etter det fikk jeg Lithionit, som jeg har stått på siden, prøvde ECT for depresjonen, men det var ikke før jeg fikk kombinasjonen Cipralex, Lithionit og Zyprexa at jeg fikk den oppturen som gjorde dem sikre på at det var Bipolar jeg var... det var i alle fall først etter den at jeg hørte de omtale meg og mine problemer som bipolart...

Jeg står nå på Lithionit og Orfiril(egentlig Truxal for å få sove, men jeg får for tida sove uten, så den bryr jeg meg ikke med) og har akkurat "slutta" med Abilify(det var den medisinen som jeg mistenkte gjorde meg paranoid og fikk katastrofetanker av når jeg gikk på Lamictal også)

Jeg svinger fortsatt opp, dessverre ikke så mye som jeg ønsker, og jeg svinger altfor langt ned(mener jeg selv), men jeg svinger ikke ukentlig lenger...etter oppstart av Orfiril, har jeg nå en hel måned oppe og en måned nede...jeg har derimot ingen "normal" periode i mellom "slagene" sånn som mange andre...så det er litt slitsomt...

Nå husker jeg ikke mer av det du spurte om...men det er bare å spørre så kan jeg prøve å svare...

Et lite tips... http://www.bptreffpunkt.org/forum/index.php

[Gjest mogs]

Jeg synes det der hørtes veldig hypomant ut jeg da...hehe..(ikke meningen å le sånn altså..det er bare så vanlig at vi ikke helt ser det selv...har vært der noen ganger jeg og)

Jeg tror jeg fikk medisiner før diagnose...begynte å prøve ut Lamictal allerede i 06(den fikk meg opp av den verste gjørma, men jeg fikk noen bivirkninger(som jeg mistenker hadde med en annen medisin å gjøre) som gjorde at jeg måtte slutte...

Etter det fikk jeg Lithionit, som jeg har stått på siden, prøvde ECT for depresjonen, men det var ikke før jeg fikk kombinasjonen Cipralex, Lithionit og Zyprexa at jeg fikk den oppturen som gjorde dem sikre på at det var Bipolar jeg var... det var i alle fall først etter den at jeg hørte de omtale meg og mine problemer som bipolart...

Jeg står nå på Lithionit og Orfiril(egentlig Truxal for å få sove, men jeg får for tida sove uten, så den bryr jeg meg ikke med) og har akkurat "slutta" med Abilify(det var den medisinen som jeg mistenkte gjorde meg paranoid og fikk katastrofetanker av når jeg gikk på Lamictal også)

Jeg svinger fortsatt opp, dessverre ikke så mye som jeg ønsker, og jeg svinger altfor langt ned(mener jeg selv), men jeg svinger ikke ukentlig lenger...etter oppstart av Orfiril, har jeg nå en hel måned oppe og en måned nede...jeg har derimot ingen "normal" periode i mellom "slagene" sånn som mange andre...så det er litt slitsomt...

Nå husker jeg ikke mer av det du spurte om...men det er bare å spørre så kan jeg prøve å svare...

Et lite tips... http://www.bptreffpunkt.org/forum/index.php

Jeg har alltid vært veldig intens i ting som opptar meg. Får vanskelig

for å konsentrere meg og finne interesse om andre ting. Den intense

interessen for den enkelte ting kan vare ganske lenge, og etterpå er interessen for det som ofte blåst bort. Er jeg sammen med venner kan

jeg miste sammenhengen i samtaler for tankene faller tilbake til det

jeg er opptatt av. Det er nok ikke så kjekt for vennene mine, men jeg

kan lite gjøre med det. Prøver å konsentrere meg, men faller automatisk

tilbake i

egne tanker. Flaut er det også.

Er dette du eller andre kan kjenne seg igjen i?

[Psykojenta]

Jeg har alltid vært veldig intens i ting som opptar meg. Får vanskelig

for å konsentrere meg og finne interesse om andre ting. Den intense

interessen for den enkelte ting kan vare ganske lenge, og etterpå er interessen for det som ofte blåst bort. Er jeg sammen med venner kan

jeg miste sammenhengen i samtaler for tankene faller tilbake til det

jeg er opptatt av. Det er nok ikke så kjekt for vennene mine, men jeg

kan lite gjøre med det. Prøver å konsentrere meg, men faller automatisk

tilbake i

egne tanker. Flaut er det også.

Er dette du eller andre kan kjenne seg igjen i?

Jeg har dessverre(?) så store konsentrasjonsproblemer at jeg klarer ikke fokusere så mye på èn ting...jeg har liksom hauger av ting jeg blir interessert i...men må si at èn ting opptok meg de første oppturene mine...det var utdannelsen som jeg visste hva, hvordan jeg skulle få det til og alt var mulig liksom... men når jeg "lander" ser jeg jo at det ikke er så enkelt som en skal ha det til på oppturer...

Jeg har ikke sosialt nettverk, så jeg vet ikke helt hvordan jeg virker ilag med andre folk(annet enn behandlingsapparatet liksom)..og familien da(samboer og et barn)..Håper andre kan svare deg på den biten...

[Psykojenta]

Jeg har alltid vært veldig intens i ting som opptar meg. Får vanskelig

for å konsentrere meg og finne interesse om andre ting. Den intense

interessen for den enkelte ting kan vare ganske lenge, og etterpå er interessen for det som ofte blåst bort. Er jeg sammen med venner kan

jeg miste sammenhengen i samtaler for tankene faller tilbake til det

jeg er opptatt av. Det er nok ikke så kjekt for vennene mine, men jeg

kan lite gjøre med det. Prøver å konsentrere meg, men faller automatisk

tilbake i

egne tanker. Flaut er det også.

Er dette du eller andre kan kjenne seg igjen i?

At en faller bort i samtaler og sånn tror jeg er veldig vanlig når en er oppe...jeg gjør det til og med hos behandler hvor vi er/skal være fokuserte liksom....

[Gjest mogs]

Jeg har dessverre(?) så store konsentrasjonsproblemer at jeg klarer ikke fokusere så mye på èn ting...jeg har liksom hauger av ting jeg blir interessert i...men må si at èn ting opptok meg de første oppturene mine...det var utdannelsen som jeg visste hva, hvordan jeg skulle få det til og alt var mulig liksom... men når jeg "lander" ser jeg jo at det ikke er så enkelt som en skal ha det til på oppturer...

Jeg har ikke sosialt nettverk, så jeg vet ikke helt hvordan jeg virker ilag med andre folk(annet enn behandlingsapparatet liksom)..og familien da(samboer og et barn)..Håper andre kan svare deg på den biten...

Hva sier behandleren til dine opp og nedturer som du sliter med enda? Er det noe

du bare må godta eller er det mer som kan gjøres for at du kan bli bedre?

[Psykojenta]

Hva sier behandleren til dine opp og nedturer som du sliter med enda? Er det noe

du bare må godta eller er det mer som kan gjøres for at du kan bli bedre?

Er ikke sikker enda... tror jeg må fortsette utprøvinga av medisiner...er det opp til meg vil jeg prøve Lithionit og Lamictal ilag... Siden Lamictal funket så bra mot depresjonen sist jeg prøvde den...det er depresjonene jeg vil ha vekk...eller bedret da jeg ikke orker ha selvmordstanker og planer annenhver måned liksom...for jeg går så langt ned..

Håper du finner ut av ditt---og at du får den hjelpa du trenger og fortjener!!!

[Gjest mogs]

Er ikke sikker enda... tror jeg må fortsette utprøvinga av medisiner...er det opp til meg vil jeg prøve Lithionit og Lamictal ilag... Siden Lamictal funket så bra mot depresjonen sist jeg prøvde den...det er depresjonene jeg vil ha vekk...eller bedret da jeg ikke orker ha selvmordstanker og planer annenhver måned liksom...for jeg går så langt ned..

Håper du finner ut av ditt---og at du får den hjelpa du trenger og fortjener!!!

Takk. Jeg håper du også vil få den hjelpen du trenger for det er vondt

og slitsomt å ha det slik.