Selvtillit og selvstendighet.

[Gjest Grågrønn]

Hvor lang tid tar det før sånne ting trenger inn, og jeg faktisk begynner å tro på dem?

Trene seg på å tro på det? Velge å ta det inn?

Jeg vet ikke. Men å virkelig forsøke å se på det positive man får høre, tror jeg kan hjelpe, selv om du må fake det først.

[Orio]

Trene seg på å tro på det? Velge å ta det inn?

Jeg vet ikke. Men å virkelig forsøke å se på det positive man får høre, tror jeg kan hjelpe, selv om du må fake det først.

Jeg faker til den store gullmedalje, later som jeg tror på og kanskje er litt enig i det positive som blir sagt om meg. Men etterhvert føler jeg meg som en gigantisk bløffmaker og blir helt tom innvendig.

[Gjest Grågrønn]

Jeg faker til den store gullmedalje, later som jeg tror på og kanskje er litt enig i det positive som blir sagt om meg. Men etterhvert føler jeg meg som en gigantisk bløffmaker og blir helt tom innvendig.

Ja, da er det ikke noe heldig. Hvis det blir sånn.

Jeg har, de siste to mnd virkelig klart å ta inn over meg det positive jeg får høre, men jeg har egentlig aldri klart det før. Men når du klarer det...å tro på det, og å se det. Da blir livet straks bedre.

Håper du klarer å ihvertfall lagre det du klarer å tro litt på. Det kan jo hjelpe deg litt på vei :-)

[PieLill]

Selvtillit og selvstendighet bygges opp og rives ned av en serie med små og store handlinger. Absolutt noe å diskutere i terapisammenheng.

Et gjøre litt mer / litt mindre prosjekt.

Gjør litt mer av ting du liker og lykkes med. Verdsett dem litt høyere.

Velg enkelte vanskelige ting og kjemp for å lykkes litt bedre med dette. Blås i å gjøre det som stadig vekk koster langt mer enn det smaker.

Stol litt mer på din egen dømmekraft. Men stol gjerne litt mindre på egen dømmekraft når du er i ferd med å dømme deg selv nord og ned.

Prøv selv før du ber om råd / hjelp.

Begrens hjelpen du mottar til det nødvendige minimum. (Ikke nødvendigvis på alle områder alltid.)

Tro at det du tenker og mener kan være riktig, selv om noen andre nettopp klarte å uttrykke seg bedre enn deg.

Selvtillit er også og kreiste seg gjennom når alt gynger og man føler man har null peiling og kontroll. Med null selvtillit ville man ikke klart det.

Gjør noe for andre.

Sett grenser. Respekter grenser.

Tål avvisninger litt bedre.

Sett noen krevende, men realistiske mål og nå dem.

Bare noen forslag.

mvh

[Orio]

Selvtillit og selvstendighet bygges opp og rives ned av en serie med små og store handlinger. Absolutt noe å diskutere i terapisammenheng.

Et gjøre litt mer / litt mindre prosjekt.

Gjør litt mer av ting du liker og lykkes med. Verdsett dem litt høyere.

Velg enkelte vanskelige ting og kjemp for å lykkes litt bedre med dette. Blås i å gjøre det som stadig vekk koster langt mer enn det smaker.

Stol litt mer på din egen dømmekraft. Men stol gjerne litt mindre på egen dømmekraft når du er i ferd med å dømme deg selv nord og ned.

Prøv selv før du ber om råd / hjelp.

Begrens hjelpen du mottar til det nødvendige minimum. (Ikke nødvendigvis på alle områder alltid.)

Tro at det du tenker og mener kan være riktig, selv om noen andre nettopp klarte å uttrykke seg bedre enn deg.

Selvtillit er også og kreiste seg gjennom når alt gynger og man føler man har null peiling og kontroll. Med null selvtillit ville man ikke klart det.

Gjør noe for andre.

Sett grenser. Respekter grenser.

Tål avvisninger litt bedre.

Sett noen krevende, men realistiske mål og nå dem.

Bare noen forslag.

mvh

Dette ble en tankevekker for meg.

Gikk lenge i terapi med et litt annet utgangspunkt. Behandlingen var med på å bryte ned selvtilliten min (det lille jeg hadde). Jeg ble bare dårligere.

[PieLill]

Dette ble en tankevekker for meg.

Gikk lenge i terapi med et litt annet utgangspunkt. Behandlingen var med på å bryte ned selvtilliten min (det lille jeg hadde). Jeg ble bare dårligere.

Det er tragisk og fullstendig unødvendig at slikt skjer.

Jeg håper du kjenner at det er styrke i den spiren av selvtillit som står igjen til å bygge opp igjen det som ble ødelagt og mere til.

Når jeg leser dine innlegg her ser jeg for meg en person med større resurser enn problemer. Og det er ikke fordi problemene er små. Men er det slik at du har noe i deg som får deg til å krype når du ikke kan gå? At du før eller siden prøver noe konstruktivt, uansett? Er det slik at du ikke klarer å synke hen i total passivitet og oppgitthet særlig lenge av gangen?

mvh

[Bookworm]

Spørsmålet er egentlig ikke så vanskelig, det er svaret som er problemet. :- )

Hehe, ja det har du helt rett i:-)

For min del hjalp det veldig etter at jeg startet opp med en hobby jeg har hatt lyst til å drive med hele livet. Det viste seg at jeg hadde et større talent for dette enn jeg hadde innsett selv i forkant og traff virkelig blink.

Dette har hjulpet utrolig på min selvtillitt:-)

[PieLill]

Jeg faker til den store gullmedalje, later som jeg tror på og kanskje er litt enig i det positive som blir sagt om meg. Men etterhvert føler jeg meg som en gigantisk bløffmaker og blir helt tom innvendig.

Kan noe av grunnen til at du føler deg som en bløffmaker være at du tenker at det er det vonde, svake og negative som er det "ekte" og "sanne" deg? Mens det positive bare er overfladisk sminke?

Slikt er ren løgn. Du er like ekte og like mye deg når du gjør, føler og er noe positivt.

mvh

[trampetroll]

Selvom det var til Orio, slenger jeg på en takk for dette fine svaret. Virkelig noe til ettertanke, og jeg trengte akkurat å få noe slikt å tenke på i disse dager. Jeg har akkurat tatt steget ut i arbeidslivet etter 10 år på sidelinjen. Nå har jeg fått meg praksisplass, og det har vært en tøff overgang. Jeg sliter voldsomt med selvtilliten. Det er så jeg blir fysisk dårlig når jeg tenker på alt jeg ikke kan.

Men det du skriver er verd å merke seg. Virkelig.

Ha en fin sommerkveld )

Så hyggelig å kunne være til hjelp. Og så ønsker jeg deg masse lykke til på praksisplassen/arbeidslivet

[Gjest Jente31]

Kan ting som selvtillit og selvstendighet være tema i terapi? Ev. på hvilken måte?

Ja, hos meg er det det, og det går faktisk an å få det til :-).

Jeg lytter godt til min behandler og tenker også over det etterpå. Jeg skriver opp tips jeg får som jeg kan gå tilbake til om jeg får en dårlig dag og har glemt det. I mellom timene trener jeg på dette bl.a i jobben.

Det er trening trening og atter trening, det vil ta tid men.. med tålmodighet og motivasjon er det mulig, det er min erfaring..

Kunne sikkert skrevet mer, men er sliten så ta det opp med din behandler, du :-)