De sosiale er lykkeligst

[Gjest wiggum]

Glem drømmene om milliongevinst, et perfekt hjem og reiser jorden rundt. Din medfødte personlighet er det som har betydning for om du er lykkelig eller ei.

Studien viser at personer som er sosiale, aktive, stabile, hardtarbeidende og pliktoppfyllende også er lykkeligere.

http://www.side2.no/helse/article1965249.ece

[Lillemus]

Nå tror jeg ikke personligheten vår er så veldig medfødt da. =)

''Nå tror jeg ikke personligheten vår er så veldig medfødt da. =)''

Tror du vi alle er født helt blanke og at alt er tillært? Min erfaring med to unger tilsier i alle fall at mye er medfødt... ) De har vært to temmelig forskjellige personligheter fra det øyeblikket de ble født.

[Gjest wiggum]

Nå tror jeg ikke personligheten vår er så veldig medfødt da. =)

Der tror jeg du tar feil.

[Lillemus]

Jeg tror genetikken legger forutsetninger for hvordan vi blir, altså blant annet hvilken peronlighet vi får, men jeg tror det som regel er "nurture" som har det siste ordet.

Hva mener du med "nurture"???

[GeirB]

Du vet... "nature vs. nurture". Er jo det det handler om.

Akademiker "vissvass" ! :-)

[Gjest Grågrønn]

Ja, man får verra som man er om man ikke vart som man sku.

Det er mitt svar. =)

Anne Anastasi er jo kjent i denne debatten og hun sier at all biologi virker indirekte via miljøet.

Det er veldig sant, tror jeg. Nature er ikke noe uten nurture, og miljøet bestemmer hva av biologisk materiale som kommer frem.

Slik sett er det en gammel og utdatert debatt; hva er arv og hva er miljø. Likeså; hvor mye er arv og hvor mye er miljø.

Det går ikke an å skille.

[GeirB]

Ja, man får verra som man er om man ikke vart som man sku.

Det er mitt svar. =)

Det har du helt rett i! :-)

[Gjest Grågrønn]

Finnes de som mener det bare er én av tingene som gjelder...

Ja det gjør det.

Men jeg er ikke enig :-)

Hvordan kan man skille arv og miljø? Miljøet starter jo allerede i livmoren.

[GeirB]

Nå tror jeg ikke personligheten vår er så veldig medfødt da. =)

Nå tuller du "med vilje" tror eg...

Eg spurte Nils Håvard Dahl om følgende, en gang:

''- Kor stor betydning har arv/gener kontra det å vokse opp i et miljø med en mor eller en far som psykopat, for at et barn vil utvikle psykopati?''

Han svarte:

''For utvikling av psykopati betyr gener ca 65-70%.''

Så utifra det, så tar du veeeldig feil.

Eg forutsetter at svaret hans var basert utifra kunnskaper, forskning og egen erfaring!

[Gjest wiggum]

Jaha, du mener kanskje at det er vitenskapelig bevist at jeg tar feil og?

Ja. Det er vitenskaplig bevist at veldig mye av personligheten er medfødt/skyldes gener. Du kan bare spørre NHD.

[Gjest Grågrønn]

Ja. Det er vitenskaplig bevist at veldig mye av personligheten er medfødt/skyldes gener. Du kan bare spørre NHD.

Man må skille mellom personlighet og temperamentsstiler.

Temperamemtsstilene former personligheten. Likevel har miljøet mye å si for hvordan den utvikler seg. Hvis barnet er svært innadvendt så er det et rimelig stabilt trekk i løpet av livet, men hvis barnet er litt innadvendt vil miljøet kunne forme dette og gi endringer i personlighetsstilen.

Man kan ikke si at det er sånn eller sånn. Man må se på arv og miljø. Goodness of fit vil si at foreldrene har en væremåte som passer til barnet, dette er heldig. Badness of fit vil si at foreldrestilen og barnets temperament ikke passer sammen, det vil gi en uheldig utvikling.

Det er bare ekstremvariantene i temperament som er stabile over tid.

Men alle formes vi sterkt av miljøet, så å forske på hva som er hva, er en ganske umulig oppgave, forde det er så mange variabler man ikke klarer å holde konstante.

[Gjest Grågrønn]

Går fint an å skille etter min mening, men jeg tror også det henger nøye sammen. Arv gir forutsetninger.

Enig i at arv gir forutsetninger.

Men ikke i at det går an å skille :-)....det har jo vært forsøkt igjen og igjen.

Liker Anne Anastasi sine teorier jeg, anbefaler deg å lese noe av henne.

[Gjest Grågrønn]

Hvem er Anne Anatasi?

Om du snakker om å f.eks. peke om det er arv eller miljø som har skylden for det og det, da er jeg enig i at det som regel ikke går an å skille. I praksis. Fordi det henger så nøye og komplisert sammen. Men det er jo f.eks. ganske sikkert at Downs Syndrom har skyld i "nature"-delen, og ikke noe med "nurture".

Ja, det er jeg enig i.

Anne Anastasi var en av de ledende professorene i psykologi innen området psykometri, altså testing av intelligens, personlighet osv. Hun sa at det var feil spørsmål som hadde bltt stillt i psykologien i forhold til arv/miljø. 1) Hva er arv og hva er miljø? 2) Hvor mye er arv og hvor mye er miljø? Dette mente hun er irrelevant og umulige spørsmål å svare på. Hun mente man måtte stille spørsmålet: Hvordan virker arv og mijø sammen?

Modellen hennes er ganske stor.

En del er grader av biologisk påvirkning på miljø.

Hun deler inn biologiens påvirkning i grader, der den minst indirekte påvirkningen er slike genetiske lidelser som for eksempel Downs. Likevel er det en viktig miljøkomponent der også, fordi det er stor forskjell på livslengden og kvaliteten på livet til en med Downs i dag og før. Slik blir arv en indirekte komponent som virker gjennom miljøet.

Det jeg skriver blir svært forenklet.

Hun revolusjonerte synet på arv/miljødebatten. .

[Gjest hitmaker]

Tror ikke det er så enkelt. Mange opererer med 40/60, det første er genetikken, det andre miljø og oppvekst. Livet kan være veldig nyansert og de fleste har det både bra og litt dårlig innimellom. Tror også at hvordan en har det delvis er et valg; hva man fokuserer på (det som er fælt, eller det som tross alt er bra) og hvordan en tenker og oppfatter verden. Noen må arbeide hardt for å ha det bra, pga personlighet, negative tankemønstre og dårlige erfaringer. Aandre får det rekende på en fjøl. Men én ting som jeg tror er en allmen sannhet for alle, er at man kan velge hvordan man tar ting. Enten kan man synke ned i gjørma og forbli der for alltid, eller, når en får hentet seg litt inn igjen, velger å også fokusere på det som tross alt fungerer og satser på ny frisk.

[Gjest hitmaker]

Ja. Det er vitenskaplig bevist at veldig mye av personligheten er medfødt/skyldes gener. Du kan bare spørre NHD.

Ja vi er nok alle født veldig forskjellig. Samtidig kan det å "skylde på" genetikken bli en sovepute for å ikke gjøre noe med ting og sky problemer. Med det mener jeg ikke at alt er så lett, men de valgene en tar bør ikke bare være basert på umiddelbare tanker og forutinntatte meninger basert på hva som først faller en inn automatisk. En kan delvis "motvirke" uheldige karaktertrekk ved å tenke mottrekk og nyansert, og ikke automatisk ta til seg sine egne slutninger som de mest logiske alltid.

[Gjest hitmaker]

Man må skille mellom personlighet og temperamentsstiler.

Temperamemtsstilene former personligheten. Likevel har miljøet mye å si for hvordan den utvikler seg. Hvis barnet er svært innadvendt så er det et rimelig stabilt trekk i løpet av livet, men hvis barnet er litt innadvendt vil miljøet kunne forme dette og gi endringer i personlighetsstilen.

Man kan ikke si at det er sånn eller sånn. Man må se på arv og miljø. Goodness of fit vil si at foreldrene har en væremåte som passer til barnet, dette er heldig. Badness of fit vil si at foreldrestilen og barnets temperament ikke passer sammen, det vil gi en uheldig utvikling.

Det er bare ekstremvariantene i temperament som er stabile over tid.

Men alle formes vi sterkt av miljøet, så å forske på hva som er hva, er en ganske umulig oppgave, forde det er så mange variabler man ikke klarer å holde konstante.

Enig med deg der. For meg kan miljøet ha betydd feks 70%, og personligheten min 30%for "hvem" jeg ble, for å gi et eksempel. For deg kan det bli omvendt, alt ettersom hvilke personlighetstrekk det er snakk om, omgivelsenes aksept/disaksept av disse og maange andre psykososiale faktorer. Det er så komplisert at hvis man skal drøfte dette, bør en sette seg skikkelig inn i det og drøfte det leeeenge. Men hvis en går ut i fra statistikiker, så blir det vel en litt annen vinkling - enn det individuelle. Min mening er at en ikke bør seg seg blind på statistikker (unngå å bli forutinntatt ift individers opplevelse).

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

NHD er ingen vitenskapsmann.

Det er også bevist at det motsatte skjer. Det er derfor det er en debatt angående dette. Det er ingen debatt angående hvorvidt jorden er rund eller flat. Slike ting er vi sikre på.

Personligheten er i stor grad medfødt, men det er mulig å endre den ved målrettet arbeid.

Det er korrekt at jeg ikke har fosket på dette, det er heller ikke det viktige. det viktige er at andre har forsket på dette, og jeg kjenner til denne forskningen.

Den som er i tvil om dette, bør ta seg en kveld eller to på PubMed og Google Scholar.

I overskriften nevnes kun de sosiale. Husk også de andre faktorene: aktive, stabile, hardtarbeidende og pliktoppfyllende.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Jada, men poenget mitt er at jeg syns folk er for flinke til å si at ting er "vitenskapelig bevist".

Det er ikke sånn vitenskap fungerer. Poenget er ikke enighet, men å utforske alle muligheter. Situasjonen kommer til å analyseres helt anderledes om 100 år uansett.

her er du på viddene.

vitenskapen finner sjelden "sannheten". Det betyr ikke at vi kan gå til den motsatte side og si at alle synesinger er like sant.

Vitenskapen kan mange ganger, slik som i denne saken, fortelle oss at noe er "svært overveiende sannsynlig". Den gir oss det svar som ligger nærmest sannheten.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Forklaringen på hvorfor du snakker som du gjør er vel at medisin er bygd opp på samme måte som et realfag (noe jeg forøvrig finner upraktisk når det er snakk om psykiatri).

I samfunnsfag har man hele tiden teorier som motsier hverandre, som eksisterer side om side.

Du finner det samme også i realfag, men graden av konformitet vil jeg tippe er endel høyere.

Vi har selvsagt ulike teorier. Men vitenskapen sannsynliggjør om noen teorier er mer riktige eller sannsynlige enn andre.

[Gjest hitmaker]

Nå tror jeg ikke personligheten vår er så veldig medfødt da. =)

Vi er jo alle født med et visst temperament og tilbøyligheter. Hvorvidt vi blir slik eller sånn er en blandig av det genetiske, miljømessige faktorer, tilfeldigheter, valg m.m. Det genetiske er jo utgangspunktet vårt, og så må vi jo ta konsekvensene av de kortene vi har fått utdelt og gjøre det beste av de. Som jeg sa en annen dag: Ikke alle som er særs intelligente blir verdensmestere og ikke alle verdensmestere er særs intelligente. Her tror jeg mye spiller inn, deriblant vilje og evne til å tenke konstruktivt.

Om en er så uheldig at en sliter med kjemiske ubalanser i hjernen, hormonelle ting, etc, så er det i noen tilfeller mulig å endre det ved å endre tankene og vice verca. Vi er én organisme bestående av flere småelementer som henger sammen, om du forstår. Noen ganger lykkes en bare delvis, andre ganger helt, men en vil alltid vinne noe på å forsøke og ta ansvar. Noen trenger medisiner, men tror det er mer som skal til i de fleste tilfeller å endre livet sitt. Jeg tror at om en virkelig vil, kan en forhindre at medfødte uheldige egenskaper blir en hemsko i det lange løp. Og som jeg skrev lenger nede her, så tror jeg hvorvidt det genetiske/miljøemessige og andre faktorer påvirker hvem vi er, kan variere mye fra persn til person. Men tankene våres kan vi velge, ved å arbeide hardt og "rett" innstilling.