De sosiale er lykkeligst

[Gjest hitmaker]

Man kan også skylde på oppdragelsen, og la det bli en sovepute... like vanlig det vil jeg tro.

Alle uheldige faktorer som påvirker oss gjennom livet er nettopp uheldige. Spørsmålet er om en lar seg knekke av det, eller om en velger å reise seg og fortsette å kjempe for å få det bedre. Det er mennesklig å skylde på utenforstående ting fordi når en sliter er det så tungt å ta ansvar. Men det går bare utover en selv i lengden. Og ta andres synsvinkel, forstå hvordan de tenker, vanskeliggjør det å anklage og legge skylden på andre. Da må en bære ansvaret selv. Mange foreldre som mislykkes med oppdragelsen og mange får dårlige utgangspunkt i livet. Men det hjelper likevel ingenting å legge over ansvaret for livet sitt på andre. Man får det vel ikke bedre av det heller. Dessuten, ved å la være å ta ansvar for den man er og det livet man skaper seg, fører ofte til dårlig selvfølelse. Det motsatte vil bygge en opp. Men er vel også et spørsmål om motivasjon hvor langt en kommer.

[Gjest hitmaker]

Det jeg mener er at jeg tror personlighet er mer bestemt ut i fra miljø enn arv enn hva dagens teorier skal ha det til...

Det er faktisk sunt med litt tvil og skepsis angående vitenskapelige funn. Dette har de som har studert EXPHIL lært.

Det tror jeg varierer veldig for å være ærlig. Det viktigste er vel hva du bestemmer deg for å tro på og hva som er sant for deg. Men som sagt, hvis du tror miljøet spiller så stor rolle at en er dømt til å ha det fælt, så værsågod. Nok en gang så går du inn for å være vrang og bare kjører på dine egne tanker uten å ta andres perspektiv. Det mener jeg du bør endre for å kome videre. *Streng*

[Gjest hitmaker]

Det er såklart sant, men alle skjønner jo at hva som er mest sannsynlig stadig er i endring uansett. For å ta dette med psykiatrisk sykdom og nature vs nurture så gikk "det gjengse syn" fra å være biologibasert, til en økende tro på miljøet (med 60 tallets behaviorisme), til dagens syn hvor arv har en god del å si igjen.

Mener ikke å insinuere at du ikke vet dette, NHD.

Det jeg prøver å forklare er at alt forandres hele tiden.

Ting forandres med tiden og historien/samfunnet er aldri konstant. Mange blåser av freud og psykoanalysen, men hvor hadde vi vært uten den? Sm NHD skriver er det snakk om sannsynliggjøring, man finner aldri "sannheten". Kanskje den ikke finnes heller.

[Gjest hitmaker]

HÆÆ???

Får jeg ikke lov til å si at jeg har mer tro på nurture enn nature uten å få kjeft?

Kjeftet på deg? Jaja, ta det som du vil.

[Gjest hitmaker]

''Nok en gang så går du inn for å være vrang og bare kjører på dine egne tanker uten å ta andres perspektiv.''

I rest my case...

Det er sannelig ikke stor takhøyde med tanke på meninger her. Med en gang noen sier noe som ikke passer inn til det stilige salongbordet fra IKEA kommer meningspolitiet på banen, og slår til med stor styrke.

Blir noe noen sier noengang riktig for deg da?

[Gjest hitmaker]

Jeg tror ikke sannheten slik vi nå ser på den finnes. I vår virkelighetsforståelse ligger det nemlig at tiden går fremover, altså én vei, og at du har en rekke kausalkjeder ut i fra dette.

Jeg mener tiden går like mye baklengs som forlengs.

Dette bryter totalt med dagens paradigme og oppfatning av hva sannhet er.

De fleste teorier og forskning tar utgangspunkt i tidligere paradigmer. Uten de paradigmene som har vært, hadde ikke det i dag eksistert. Om noen år blir det avløst av nye og vi finner aldri den objektive sannheten (som ikke finnes for humaniora/psykologiske fag). Noe kan måles og veies, men langt fra alt. Det eneste vi kan gjøre er å sannsynliggjøre og ta i bruk ulike faktorer som spiller stor rolle for vår tid. Men jeg mener at historien gjentar seg samtidig som en må ta hensyn til nye ting som kommer opp. DIalektikk.

[Gjest hitmaker]

Det jeg har størst problemer med er faktisk det jeg selv tenker og sier...

Jeg går ikke inn for å kritisere vet du, bare lufter noen tanker. ut i fra mine subjektive meninger og historie hva jeg tror er riktig. Men sannheten finner jeg nok aldri :-) Og mener ikke presse noe på andre, selv om jeg har meninger. Så få inn piggene, piggsvin, hehe :-D

[Gjest hitmaker]

Anne Anastasi er jo kjent i denne debatten og hun sier at all biologi virker indirekte via miljøet.

Det er veldig sant, tror jeg. Nature er ikke noe uten nurture, og miljøet bestemmer hva av biologisk materiale som kommer frem.

Slik sett er det en gammel og utdatert debatt; hva er arv og hva er miljø. Likeså; hvor mye er arv og hvor mye er miljø.

Det går ikke an å skille.

Jeg responderer inntrykk ut i fra hvilket temperament jeg har, og agerer ut i fra hvordan jeg responderer, som igjen vil føre til endringer i miljøet. Miljøet gir tilbakemeldinger på hvordan jeg agerer og jeg får bekreftet mine antakelser, eller avkreftet de.And here you goe Men alt avhenger av øynene som ser. For å si det på norsk: Er ikke hvordan en har det, men hvordan en tar det. ;-)

[double]

Jeg er aktiv, stabil, hardtarbeidende og pliktoppfyllende. Det sosiale kan jeg klare meg uten, men jeg er lykkelig likevel

[Gjest hitmaker]

Jeg er en diger purcupine. =)

Min erfaring med å vurdere hva av arvemessige og miljømessige faktorer som kan ha gjort en psyk, er at det ikke har noen innvirkning på ansvarsfraskrivelse og generell vilje til å forsøke å gjøre noe med situasjonen...

Man må se det som det er. Og de aller fleste er enige i at er man psykisk syk, så kommer det gjerne av arvelige svakheter og/eller vonde ting i oppveksten.

Men jeg skjønner likevel hvorfor folk vil ha meg til å være "ansvarsfraskrivende" - jeg tar pillene som jeg og legen min har blitt enige om, jeg møter presist opp til alle timer jeg har på sykehuset med terapi, og jeg gjennomfører også det jeg og NAV har blitt enige om at jeg skal gjøre i forhold til rehabilitering.

Det er bare en sjelden gang jeg bruker alkohol.

Jeg er jo blitt en slags skyldebukk for alle DOL's brukeres onder.

Nei nå må du gi deg gitt. Har da ikke kritisert deg fornoe, men skrevet hva jeg tenker om saken. Er to ulike ting og hva er vitsen med flisespikkeri. Jeg lufter tanker som ikke er bombastiske men slik mine erfaringer er. Du må slutte å ta alt i verste mening, ta deg sammen, gutt!

[Gjest xbellax]

Jeg er aktiv, stabil, hardtarbeidende og pliktoppfyllende. Det sosiale kan jeg klare meg uten, men jeg er lykkelig likevel

Jeg er ikke overvettes glad i mennesker, rett og slett ingen "group person", men det har ikke hindret meg i å kjenne lykke og tilfredshet.

[Gjest xbellax]

Jeg er aktiv, stabil, hardtarbeidende og pliktoppfyllende. Det sosiale kan jeg klare meg uten, men jeg er lykkelig likevel

Sorry, jeg så feil her, den skulle selvsagt til wiggum

[Gjest Grågrønn]

Vi har selvsagt ulike teorier. Men vitenskapen sannsynliggjør om noen teorier er mer riktige eller sannsynlige enn andre.

Vitenskap er også preget av sin tid. Om 100 år vil man garantert ha andre faktorer og andre ting som er i fokus, og noe av det vi står for i dag vil de bare riste på hodet av, slik som vi gjør om noen teorier som fantes for 100 år siden.

Sånn er det bare. Verden forandrer seg, man finner ut mer. Og vi er preget av vår tid, uten at vi er klar over mye av det selv en gang.

Vitenskapen er også farget.

[PieLill]

Personligheten er i stor grad medfødt, men det er mulig å endre den ved målrettet arbeid.

Det er korrekt at jeg ikke har fosket på dette, det er heller ikke det viktige. det viktige er at andre har forsket på dette, og jeg kjenner til denne forskningen.

Den som er i tvil om dette, bør ta seg en kveld eller to på PubMed og Google Scholar.

I overskriften nevnes kun de sosiale. Husk også de andre faktorene: aktive, stabile, hardtarbeidende og pliktoppfyllende.

Jeg blir som regel ganske i stuss på årsak-virkning-forholdene i slike studier.

Blir folk lykkelige fordi de er er sosiale, aktive, stabile, hardtarbeidende og pliktoppfyllende? Eller blir de er sosiale, aktive, stabile, hardtarbeidende og pliktoppfyllende fordi de er lykkelige

Leste en gang en eller annen utlednig av et studie som sa at folk som går ofte til tannlegen har større problem med tennene..

mvh.

[Gjest Grågrønn]

Jeg tror ikke sannheten slik vi nå ser på den finnes. I vår virkelighetsforståelse ligger det nemlig at tiden går fremover, altså én vei, og at du har en rekke kausalkjeder ut i fra dette.

Jeg mener tiden går like mye baklengs som forlengs.

Dette bryter totalt med dagens paradigme og oppfatning av hva sannhet er.

Hva mener du med at du mener tiden går like mye baklengs som forlengs?

Kan du forklare det litt nærmere, for jeg skjønner ikke hva du mener.

[Gjest vingla]

huff,jeg har ingen av de egenskapene.bare det at jeg er pliktoppfyllende som gjelder meg.da er jeg vel ille ute..