"Telle ting"

[Gjest]

Jeg så litt på en dokumentar om autisme på TVN i går, og da snakket autisten og psykiateren om at autisten alltid "tellte ting" - telte antall vinduer i et hus han så, osv osv.

Jeg lurer på om jeg kanskje er autistisk! For det var nemlig snakk om at jeg kanskje hadde aspergers syndrom.

For jeg er nemlig slik at jeg må telle ting. På skilter langs veien teller jeg hele tiden antall bokstaver, og så sjekker jeg om jeg kan dele opp bokstavene i grupper på to, tre, fire eller fem. Høres kanskje rart ut, men jeg prøver liksom å dele de inn i grupper. Samme med teksten på TV. Eller ord jeg leser på DOL...

Så vidt jeg vet er det nemlig en slags sammenheng mellom aspergers/autisme og schizofren (og da også schiozotyp lidelse).

Jeg har også lest at man ved aspergers syndrom ofte får ujevne resultateter på evnetester - og det er akkurat det jeg fikk, de sa nemlig at jeg på noen områder (som f.eks. logikk) var "over normalen", mens jeg på andre områder (som hukommelse) var "under normalen".

Noen som har noen innspill til dette?

[Gjest bareentanke]

Andre autistiske trekk er også og være i overkant opphengt i enkelte temaer og repetere, repetere, argumentere, argumentere - selvsagt for det man selv mener er riktig. Her evner en autist dårlig og ta inn andres tanker/ideer og som regel ender det med at man føler seg misforstått og såret. De har også store problemer i forhold til sosialisering, fordi de ikke forstår følelesene/tankene til de uten autisme. Er det noe du kan kjenne deg igjen i?

[Gjest bareentanke]

Har ikke peiling jeg. Jeg vet ærlig talt ikke om dette stemmer med meg. Mange ganger føler jeg at jeg har mer sosial intelligens enn andre, men noen ganger føler jeg det motsatte. Anående dette med manglende evne til å ta inn over seg andres perspektiv når det gjelder sak, det aner jeg heller ikke noe om. Jeg tror kanskje jeg er flink til å forstå hva andre mener. Men på en annen side så kanskje jeg ikke er det i det hele tatt.

Vanskeligste spørsmålet jeg har fått på DOL hittil det der, gitt... =)

Vel, det er du som i bunn og grunn sitter på svarene - ikke jeg Så da fikk du litt "grublemat". Go' helg

[Gjest bareentanke]

Forresten... jeg er jo kjent for å være en såkallt "kverulant" da... ikke fordi jeg er ute etter bråk eller noe, men fordi jeg ALLTID har et alternativt syn på noe, og fordi jeg er sinnsykt STA i forhold til det jeg mener. Jeg kverulerer aldri for å oppnå noe, men i diskusjoner om vilkårlige saker, da er jeg sånn.

Kan dette være ledd i en høytfungerende autisme eller aspergers syndrom?

Jeg har en bekjent med asperger - så det er min eneste erfaring med dette. Men han driver meg nesten til vanvidd med slikt til tider hehe. Han er svært belest, kunnskapsrik, ser nok på seg selv som veldig intelligent med tanke på alt han besitter av kunnskap. Han er ekstremt selvsentrert og mangler totalt antenner når det kommer til hva andre måtte føle og tenke. Han kan si at han forstår, men så babler han i vei på sitt eget igjen

Han har en fantastisk humor - uten egentlig og være helt klar over det selv hehe. Jeg liker den fyren - for han gir meg innsikt i en verden som er fremmed og jeg liker og bli stadig forundret over hvor ulike vi er i være- og tenkemåte.

[serenity777]

En av tingene med autisme er vel at man mangler innlevelse i andres følelser tanker osv, det gjør jo ikke du, (tenker på postene dine her).

[Gjest bareentanke]

Nei, dette kjenner jeg meg ikke igjen i. Jeg er flink til å vise hensyn jeg. Ikke har jeg mye kunnskap heller.

Det er vel med autisme og asperger som med andre diagnoser, svært ulike symptomer som er fremtredende hos hver enkelt.

Jeg tror det er viktig å ikke være så opptatt av hvor man hører hjemme i diagnostikkverden - men rett og slett bare være...

De fleste av oss kan med våre særegenheter sikkert prakkes på en haug med diagnoser.

Uansett diagnose - kan man ikke være noe annet et det man er.

[Gjest bareentanke]

Sant det. Er litt interessant da. Dessuten, hvis man har fått feil diagnose så kan jo det medføre feil behandling...

Kanskje nettopp derfor er det så viktig at vi ikke blir diagnostisert hele tiden - det fører til mye grubling for den som får diagnosen og en særegen behandling av de som kjenner til den.

Medisinsk sett er det klart viktig, men de skyter blink i en del tilfeller og bommer i andre og slik vil det alltid være.

[Gjest bareentanke]

"Man skal ikke la seg feilbehandle" - NHD

Nå er ikke NHD noen guru for meg, men selvsagt skal ingen la seg feilbehandle. Det er det vel ingen som vil la seg feilbehandle - men feilbehandling forekommer daglig i det norske helsevesen, med for noen fatale følger.

Det jeg vil frem til er at det kommer til et punkt, hvor diagnoser ikke lengre er nødvendig og gruble på. Man får ta det som det er og leve med det. Det er ofte en lang prosess og komme dit, være seg om diagnosen er fysisk eller psykisk betinget. Men man bør ikke gjøre den lenger enn nødvendig ved og trekke inn at jeg kan jo ha det, det kan jeg ikke ha, oi det der kan jo stemme på meg etcetc. Ved og være overfiksert på dette - glemmer man og leve. Eller sykdom og diagnoser blir livet. Ikke særlig fristende etter min oppfatning

[serenity777]

Men hva er dette "livet" for noe? Hva er så stort med det? Er det spesielt viktig å ikke gå glipp av det? Det er jo stort sett bare å tvinge seg ut for mosjon, vaske opp, se på Simpsons og generelt sett bare kjede seg...

Skulle ønske jeg hadde et liv.

Du sier selv at du blir bedre når du ikke er på doktoronline, er du her fordi du kjeder deg? Å gå å gruble på om du har det ene eller det, andre, vel det er noe jeg har gjort selv. Men man kommer til ett punkt hvor man bare vet at man må gi opp tvangspreget grubling, og heller bry seg om de viktige tingene. Psykiatri er ikke noen eksakt vitenskap. Mange mennesker lever i uvisshet, det som er det viktige er å lære seg å leve med usikkerheten. DVS ikke la den ta alle krefter.

Ikke sitt på DOL, bare fordi du kjeder deg, det fører iallefall ikke til noe mirakel, eller en a-ha opplevelse...

[Gjest bareentanke]

Men hva er dette "livet" for noe? Hva er så stort med det? Er det spesielt viktig å ikke gå glipp av det? Det er jo stort sett bare å tvinge seg ut for mosjon, vaske opp, se på Simpsons og generelt sett bare kjede seg...

Skulle ønske jeg hadde et liv.

Du har jo et liv - at du ikke øyner og se det eller bruke det til noe som gleder deg, se det kan ikke jeg hjelpe deg med.

Jeg har vært så fysisk dårlig at for meg er det og kunne gå igjen, ta oppvasken selv, stelle meg selv, nyte våren for første gang på 10 år og nå sommeren et eneste stort hav av lykke.

Og det er de små tingene som gleder meg, det er ikke og erobre verden.

Det er og gå hånd i hånd med den jeg er glad i, se min sønns livsglede, kjenne hvordan jeg fungerer som en maskin slik den skal fungere. Tenne lys på mørke sommerkvelder, nyte en kopp te, fordi jeg er glad i det. Smile, le, hoppe, sprette, gå, løpe, puste og pese - jeg kan holde på i det uendelige.

For og henvise til overskriften i innlegget ditt - dette er noen av de ting som teller (betyr noe) for meg...

[double]

Det er ikke bare autister som teller og det er heller ikke sånn at alle autister teller..

[Gjest bareentanke]

Jeg er ikke fornøyd.

Jeg har lest en del av innleggene dine her inne og har ingen problemer med og forstå at du ikke er fornøyd. Det ser ut for meg som om du bare eksisterer og det er ingen god tilstand og befinne seg i. Men det er bare du som kan bryte ut av denne kokongen.

Du kan bli i kokongen og være misfornøyd eller du kan begynne og rive veggene og se hva som befinner seg utenfor - your choice

[Gjest bareentanke]

Jeg prøver jeg... men det ser ikke ut til å funke.

Hva gjør du aktivt for og endre din hverdag? Hva legger du i at du prøver?

[double]

Hva mener du med sammenheng mellom autisme/asperger og schizofreni?

Det er mange innenfor autismespekteret som feilaktig har fått en schizofrenidiagnose, men det er ikke det samme som at det er en sammenheng mellom disse diagnosene..

[double]

Det jeg mener er at det er litt av det samme da. Mener å ha hørt det.

Du har jo inadvendtheten f.eks. Samt svikt i sosiale ferdigheter.

Jeg er ingen ekspert.

''Jeg er ingen ekspert.''

Nei, ikke jeg heller.. ihvertfall ikke på schizofreni

Vet ikke om du har lest dette, men her står det en del bra. Hvis du går ned til avsnittet "Når de grunnleggende problemene blir feiltolket " finner du litt om asperger og schizofreni:

http://www.psykologtidsskriftet.no/index.php?seks_id=38145&a=Kapittel

[double]

Jeg har blitt utredet mye for schizofreni. Så jeg er ingen taper. Jeg har en alvorlig sykdom.

''Jeg har blitt utredet mye for schizofreni. Så jeg er ingen taper. Jeg har en alvorlig sykdom.''

Vel, det der skjønte jeg ingenting av. Jeg har ikke skrevet at du er noen taper..

[double]

Bare sier det jeg...

Bare sier det for å si det liksom? Eller trodde du at jeg ser ned på mennesker med psykiske sykdommer?

[double]

Nei, trodde ikke det.

Fuck, it hurts... burde tatt livet mitt.

Vel, jeg måtte spørre.. for hvis du trodde det hadde du misforstått

Forøvrig har du rett i at det er mange likheter ved schizofreni og asperger.. er nok derfor mange har fått feil diagnose.

[Gjest bareentanke]

Jeg går til gruppesamtaler.

Eh, jeg tenkte mer på aktiviteter du kunne glede deg over jeg da - som endrer din sinnstemning til det positive

[gif]

Det stemmer sikkert... jeg aner ikke.

Tror det er litt av problemet mitt; jeg aner ikke noen ting.

Det er ein fordel.

Å tru ein veit noko er bare ein illusjon