Utbrent ? eller depresiv ?

[Gjest LeneVVV]

Hei. Jeg har vært i fødselspermisjon i 10 måneder og skal nå ut i jobb. Siden ca.februar har jeg ikke hatt det noe særlig godt med meg selv. Sovet dårlig,ikke sovnet,hatt null energi,vært mye deprimert,lei meg, har ikke hatt sex med mannen min siden jeg fødte, orker ikke nærhet,har lyst til å gjøre mye;men må overlate det meste til han. Var hos lege i dag for sykemelding , da jeg egentlig hadde min første arbeids dag i dag. Han mente at jeg var depresiv og ga meg en resept på noritren tabletter. Jeg ammer og har ikke lyst generelt heller å ta tabletter. Før jeg gikk ut i permisjon følte jeg at jeg nesten ble "kvalt" av jobben.... hadde vondt i hode og nakke hele tiden og stort sett de andre symptomene som har blusset opp igjen nå. Jobber på ett kundesenter og sitter i telefonen hele dagen.Veldig ensidig og stressende jobb der alt blir målt i effektivitet . Hadde jeg ikke gått ut i sykemelding pga fare for svangerskapsforgiftning, så hadde jeg måttet fått en sykemelding for dette jeg har forklart nå. Har gruet meg helt siden januar til å begynne å jobbe igjen , og kjenner det fysisk på kroppen bare jeg kjører forbi jobben. Kaldsvetter og blir klam i hendene og får "sommerfugler" i magen (kvalmende følelse) Følelsen av hvordan jeg hadde det før jeg gikk ut i perm sitter så godt i kroppen min enda. Hadde det slik i omtrent en 6 -7 måneder tenker jeg ...med en pågående effekt ... Mitt spørsmål er : kan jeg være utbrent etter 10 måneder borte fra jobben ? Eller er jeg som legen min foreslo :depresiv ? Og i begge tilfeller : kan han "true" meg til å gå på medisiner for å gi meg videre sykemeling ? (jeg er livredd for å ta de...) Jeg vil mye heller , og det spurte jeg også om gjentatte ganger , gå i samtale terapi (noe jeg har gjort før, med bra resultat) Mvh depressiv ?

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Depressiv.

Legen kan kreve at du mottar aktiv behandling. Det kan godt være psykoterapi. Om dette ikke fører frem innen rimelig tid (3-4 mnd) kan det kreves at du tar medisiner.

[Gjest hallosann]

Han kan kreve at du mottar aktiv behandling. Medisiner er ikke det første han kan kreve at du skal ta, men det er jo der de fleste leger starter - da de vet at samtaleterapi ikke er noe de kan tilby deg sånn helt uten videre.

Og så bør du vel begynne og tenke på et jobbskifte - når du trives så lite i den du har.

Ta ikke medisiner - hvis du ikke selv er overbevist om det er riktig - krev hensvisning til annen behandling. Tar det tid før det blir et konkret tilbud, så kan ikke du lastes for det. God bedring