Gjest mien Skrevet 10. juni 2008 Skrevet 10. juni 2008 Har hatt lidelsen i mange år og med medisiner har jeg fungert greit. Men etter tre selvmord i nær vennekrets har jeg begynt å utvikle angst. Først i form av panikkangst, men det har jeg greid å bli kvitt. Nå er den mer generell. Noen ganger sosialangst, noen ganger andre ting..... Så til spørsmålet.....når angsten begynner å krype innover meg....skal jeg " ignorere" den og gjøre meg aktiv med andre gjøremål.....eller skal jeg gjøre akkurat det som skremmer meg der og da...feks være sammen med mennesker eller hva det måtte være som plager der og da. Lever et sunt og aktivt liv ellers, og bruker stemningsstabiliserende i tillegg til litt antipsykotisk. Takk for svar noen 0 Siter
Gjest D*lilith Skrevet 10. juni 2008 Skrevet 10. juni 2008 Har lest at man skal "være i angsten",det er sånn man blir kvitt den,har erfaringer med det selv også,det hjelper : ) 0 Siter
Gjest mien Skrevet 10. juni 2008 Skrevet 10. juni 2008 Har lest at man skal "være i angsten",det er sånn man blir kvitt den,har erfaringer med det selv også,det hjelper : ) Altså....forstår jeg rett når jeg tolker det som å tåle smerten og redselen? Noen ganger er det jo det...uten noen spesifikk grunn...bare følelsen av frykt...Andre ganger er det feks naturkatastrofer, sykdom, død, eller mennesker...men som regel er det følelsen og ikke tankene som er det verste.. 0 Siter
Gjest D*lilith Skrevet 10. juni 2008 Skrevet 10. juni 2008 Altså....forstår jeg rett når jeg tolker det som å tåle smerten og redselen? Noen ganger er det jo det...uten noen spesifikk grunn...bare følelsen av frykt...Andre ganger er det feks naturkatastrofer, sykdom, død, eller mennesker...men som regel er det følelsen og ikke tankene som er det verste.. Man må tåle smerten og redselen ja. Min erfaring er at da forsvinner angsten gradvis,jeg hadde utrolig mye angst før...når det gjalt både det ene og det andre,var redd hele tiden,men er ikke det nå lenger. 0 Siter
Gjest mien Skrevet 10. juni 2008 Skrevet 10. juni 2008 Man må tåle smerten og redselen ja. Min erfaring er at da forsvinner angsten gradvis,jeg hadde utrolig mye angst før...når det gjalt både det ene og det andre,var redd hele tiden,men er ikke det nå lenger. Da skal jammen jeg også komme meg igjennom dette! Har vært redd (!) for at angsten skal forbli i livet mitt....følelsen av frykt føles så destruktivt! Jeg får puste dypt og leve som jeg ønsker og som jeg gjorde før.. Ha en fantastisk dag 0 Siter
Gjest D*lilith Skrevet 10. juni 2008 Skrevet 10. juni 2008 Da skal jammen jeg også komme meg igjennom dette! Har vært redd (!) for at angsten skal forbli i livet mitt....følelsen av frykt føles så destruktivt! Jeg får puste dypt og leve som jeg ønsker og som jeg gjorde før.. Ha en fantastisk dag Ja,ikke la angsten stoppe deg! Men det er utrolig tøft når det står på,man føler at det er en evighet,men det går an å overvinne det,lykke til. Ha en kjempefin dag : ) 0 Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.