Føler jeg mister kontrollen over kroppen

[skal]

Har vært igjennom en lang prosess med å bli kjent med å ta ansvar for egen kropp. Slitt med overspising og spenninger og dårlig pust, utmattelse osv. Endelig har jeg kommet en bit.

Kjent på glede i forhold til kroppen noen ganger i vår, klart å fortsette å puste når jeg blir anpusten for første gang. Klarer å gå en god del. Spiser sunnere og har begynt å gå forsiktig ned i vekt uten å bli kontrollfrik.

Så kom sjokket i forrige uke. Fått diabetes. Plutselig skal alt kontrolleres igjen. Klarer det, fått kontroll på blodsukkeret.

Så får jeg soleksem. Alvorlig, med hevelser. Fikk det ille i fjor med nesteninnleggelse ved hudavdelingen men slapp unna med daglig telefonkontakt og tette kontroller. Måtte hestekur med kortison til for å knekke det.

Ble legevakt i helgen, fikk panikk for gjentakelse av fjordåret og ble satt på kortison. Så nå skyter blodsukkerte i været og jeg føler jeg mister all kontroll.

Redd for å miste kontroll med både diabetes og hud. Plutselig er det vanskelig å stole på fastlegen som kan mye om psykiatri men lite om diabetes og hud.Vil ikke måtte sitte med alle avgjørelser alene heller, så bør vel ringe i morgen.

Men redd for å være hysterisk og samtidig ikke bli tatt på alvor.

Griner og griner i kveld. Vet ikke helt hva jeg vil med innlegget. Sortere litt, sette ord på, at noen skal kan si at det ordner seg.

[Gjest baremei]

Det tar tid å lære seg å håndtere diabetesen sin. Noen sier at man aldri blir helt utlært! Kroppen reagerer ikke alltid akkurat slik som man forventer på mat/insulin(tar du insulin?). Stress(-hormoner), sykdom etc. spiller inn på kroppens glukoseomsetning, og kan vippe selv den mest erfarne diabetiker av pinnen. Man må rekne med at det kommer perioder i livet der man ikke kan ha 100% kontroll over blodsukkeret. Sånn er det for ALLE.

Du har hatt diagnosen i ei uke, var det så? Det er ikke lenge. Og på toppen av det hele tar du kortison som "jobber mot" insulinet i kroppen. Sånn kan det uheldigvis være når man lider av flere ting samtidig: Behandling av den ene lidelsen, er ikke optimalt for den andre lidelsen. Da må man(legen?) prioritere hva som er aller viktigst å ta hånd om HER og NÅ, og heller senke de andre behandlingsmålene for en kort stund.

Vær glad for at diabetesen din er oppdaget! Mange går med diffuse plager i mange år pga. ubehandlet diabetes. Om du bruker noen uker ekstra på å få sykdommen under kontroll har det ingen betydning for helsa di på lang sikt.

Har du tilgang på en diabetessykepleier el.l. du kan spørre til råds nå i starten? det burde du. Du kan evt. skrive til diabetesforeningen om det er spesielle ting du lurer på, men det kan jo ta litt tid før du får svar derfra.

Enn så lenge gjør du så godt du kan med de forutsetningene du har(inkl. hindringer ift. kortisonbehandlingen). Mål glukosen hyppig,noter verdiene dine sett i forhold til det du har spist/tatt av medisiner(finnes det mønstre?) og se på dette for hva det er; nemlig en viktig læreprosess til seinere. For diabetesen må du nok leve med, dessverre. Men de fleste takler det helt fint!! Pust, kjære deg! Ingenting blir bedre av at du stresser deg opp. Jeg blir jo rent stressa bare av å lese innlegget ditt her;)

Jeg vet ikke om dette svaret var mye til hjelp. Men når det gjelder diabetesen, kan jeg nesten garantere deg at dette årner seg:) Håper soleksemen forsvinner fort også, det hørtes temmelig forferdelig ut-au,au:(

Drister meg til å sende en varsom klem

[skal]

Det tar tid å lære seg å håndtere diabetesen sin. Noen sier at man aldri blir helt utlært! Kroppen reagerer ikke alltid akkurat slik som man forventer på mat/insulin(tar du insulin?). Stress(-hormoner), sykdom etc. spiller inn på kroppens glukoseomsetning, og kan vippe selv den mest erfarne diabetiker av pinnen. Man må rekne med at det kommer perioder i livet der man ikke kan ha 100% kontroll over blodsukkeret. Sånn er det for ALLE.

Du har hatt diagnosen i ei uke, var det så? Det er ikke lenge. Og på toppen av det hele tar du kortison som "jobber mot" insulinet i kroppen. Sånn kan det uheldigvis være når man lider av flere ting samtidig: Behandling av den ene lidelsen, er ikke optimalt for den andre lidelsen. Da må man(legen?) prioritere hva som er aller viktigst å ta hånd om HER og NÅ, og heller senke de andre behandlingsmålene for en kort stund.

Vær glad for at diabetesen din er oppdaget! Mange går med diffuse plager i mange år pga. ubehandlet diabetes. Om du bruker noen uker ekstra på å få sykdommen under kontroll har det ingen betydning for helsa di på lang sikt.

Har du tilgang på en diabetessykepleier el.l. du kan spørre til råds nå i starten? det burde du. Du kan evt. skrive til diabetesforeningen om det er spesielle ting du lurer på, men det kan jo ta litt tid før du får svar derfra.

Enn så lenge gjør du så godt du kan med de forutsetningene du har(inkl. hindringer ift. kortisonbehandlingen). Mål glukosen hyppig,noter verdiene dine sett i forhold til det du har spist/tatt av medisiner(finnes det mønstre?) og se på dette for hva det er; nemlig en viktig læreprosess til seinere. For diabetesen må du nok leve med, dessverre. Men de fleste takler det helt fint!! Pust, kjære deg! Ingenting blir bedre av at du stresser deg opp. Jeg blir jo rent stressa bare av å lese innlegget ditt her;)

Jeg vet ikke om dette svaret var mye til hjelp. Men når det gjelder diabetesen, kan jeg nesten garantere deg at dette årner seg:) Håper soleksemen forsvinner fort også, det hørtes temmelig forferdelig ut-au,au:(

Drister meg til å sende en varsom klem

Tusen takk!!! Godt å bare høre et menneske som faktisk skjønner litt. Føler meg fryktelig alen i dette, kanskje fordi jeg tross alt kan mye om diabetes allerede, men en søster med type 1. Og mat og kropp alleresde er veldig sårt.

Hjalp litt bare å skrive fra seg og. Skal vel bli noen sånne runder.

[skal]

Det tar tid å lære seg å håndtere diabetesen sin. Noen sier at man aldri blir helt utlært! Kroppen reagerer ikke alltid akkurat slik som man forventer på mat/insulin(tar du insulin?). Stress(-hormoner), sykdom etc. spiller inn på kroppens glukoseomsetning, og kan vippe selv den mest erfarne diabetiker av pinnen. Man må rekne med at det kommer perioder i livet der man ikke kan ha 100% kontroll over blodsukkeret. Sånn er det for ALLE.

Du har hatt diagnosen i ei uke, var det så? Det er ikke lenge. Og på toppen av det hele tar du kortison som "jobber mot" insulinet i kroppen. Sånn kan det uheldigvis være når man lider av flere ting samtidig: Behandling av den ene lidelsen, er ikke optimalt for den andre lidelsen. Da må man(legen?) prioritere hva som er aller viktigst å ta hånd om HER og NÅ, og heller senke de andre behandlingsmålene for en kort stund.

Vær glad for at diabetesen din er oppdaget! Mange går med diffuse plager i mange år pga. ubehandlet diabetes. Om du bruker noen uker ekstra på å få sykdommen under kontroll har det ingen betydning for helsa di på lang sikt.

Har du tilgang på en diabetessykepleier el.l. du kan spørre til råds nå i starten? det burde du. Du kan evt. skrive til diabetesforeningen om det er spesielle ting du lurer på, men det kan jo ta litt tid før du får svar derfra.

Enn så lenge gjør du så godt du kan med de forutsetningene du har(inkl. hindringer ift. kortisonbehandlingen). Mål glukosen hyppig,noter verdiene dine sett i forhold til det du har spist/tatt av medisiner(finnes det mønstre?) og se på dette for hva det er; nemlig en viktig læreprosess til seinere. For diabetesen må du nok leve med, dessverre. Men de fleste takler det helt fint!! Pust, kjære deg! Ingenting blir bedre av at du stresser deg opp. Jeg blir jo rent stressa bare av å lese innlegget ditt her;)

Jeg vet ikke om dette svaret var mye til hjelp. Men når det gjelder diabetesen, kan jeg nesten garantere deg at dette årner seg:) Håper soleksemen forsvinner fort også, det hørtes temmelig forferdelig ut-au,au:(

Drister meg til å sende en varsom klem

Og nei, tar ikke insulin foreløpig. Regner med det er type 2. Men er usikker på om de testet for antistoffer. Så vet vel ikke sikkert enda.

Kan jeg be om å bli henvist til en diabetessykepleier? Eller åssen gjør man det. Legen virket dessverre litt grønn på området..

[Gjest baremei]

Tusen takk!!! Godt å bare høre et menneske som faktisk skjønner litt. Føler meg fryktelig alen i dette, kanskje fordi jeg tross alt kan mye om diabetes allerede, men en søster med type 1. Og mat og kropp alleresde er veldig sårt.

Hjalp litt bare å skrive fra seg og. Skal vel bli noen sånne runder.

Da har du jo de beste forutsetninger, iom. at du kan så mye om diabetes allerede! Men så klart det er et sjokk å få en sånn beskjed. Man kan nok føle seg liten og aleine da, ja. Og denne eksemen da, i tillegg...nei og nei:(

Også så uflaks at du fikk dette i fleisen akkurat nå, når du endelig hadde kommet en bit i forholdet til kroppen, og det begynte å se lysere ut...Eller... Kanskje det var flaks at det hendte først nå? Tenk så utrolig heldig det er at du er kommet en bit på vei!!! At du har bygd opp styrke til å takle situasjonen! I stedet for å skulle starte helt fra bunnen av dalen, står du et stykke oppe i bakken allerede-det er jo superbra.

Kan diabetes-diagnosen muligens bidra med ekstra motivasjon når det gjelder å bekjempe overspisingen også? Eller blir den en kjepp i hjulet? Hvordan ser du på det?

[frosken]

Da har du jo de beste forutsetninger, iom. at du kan så mye om diabetes allerede! Men så klart det er et sjokk å få en sånn beskjed. Man kan nok føle seg liten og aleine da, ja. Og denne eksemen da, i tillegg...nei og nei:(

Også så uflaks at du fikk dette i fleisen akkurat nå, når du endelig hadde kommet en bit i forholdet til kroppen, og det begynte å se lysere ut...Eller... Kanskje det var flaks at det hendte først nå? Tenk så utrolig heldig det er at du er kommet en bit på vei!!! At du har bygd opp styrke til å takle situasjonen! I stedet for å skulle starte helt fra bunnen av dalen, står du et stykke oppe i bakken allerede-det er jo superbra.

Kan diabetes-diagnosen muligens bidra med ekstra motivasjon når det gjelder å bekjempe overspisingen også? Eller blir den en kjepp i hjulet? Hvordan ser du på det?

I dag er du den reneste Polyanna...*s* (I positiv forstand.)

[Gjest baremei]

Og nei, tar ikke insulin foreløpig. Regner med det er type 2. Men er usikker på om de testet for antistoffer. Så vet vel ikke sikkert enda.

Kan jeg be om å bli henvist til en diabetessykepleier? Eller åssen gjør man det. Legen virket dessverre litt grønn på området..

Jeg ville i hvert fall spurt legen om mulighet for å bli henvist, enten til en diabetessykepleier eller en indremedisiner. Særlig viktig er jo det hvis fastlegen din er "grønn" på feltet, som du sier.

[skal]

Da har du jo de beste forutsetninger, iom. at du kan så mye om diabetes allerede! Men så klart det er et sjokk å få en sånn beskjed. Man kan nok føle seg liten og aleine da, ja. Og denne eksemen da, i tillegg...nei og nei:(

Også så uflaks at du fikk dette i fleisen akkurat nå, når du endelig hadde kommet en bit i forholdet til kroppen, og det begynte å se lysere ut...Eller... Kanskje det var flaks at det hendte først nå? Tenk så utrolig heldig det er at du er kommet en bit på vei!!! At du har bygd opp styrke til å takle situasjonen! I stedet for å skulle starte helt fra bunnen av dalen, står du et stykke oppe i bakken allerede-det er jo superbra.

Kan diabetes-diagnosen muligens bidra med ekstra motivasjon når det gjelder å bekjempe overspisingen også? Eller blir den en kjepp i hjulet? Hvordan ser du på det?

Jeg håper den kan det. Veldig glad den ikke kom før nå, er jo endelig der at jeg vil kunne øke aktivitetsnivået og klare å ha kontroll på maten. Er optimistisk ganske mye, blir bare noen virkelig tunge stunder, som i dag.

Skal mote meg opp til å be om en henvisning videre tror jeg. Vet at man må klare mye selv når det gjelder diabetes, men trenger tryggheten av en lege som kan i ryggen.

Tusen takk for støtte og råd - det var gull verd i dag!

[Gjest baremei]

I dag er du den reneste Polyanna...*s* (I positiv forstand.)

Hahaha:D Ja, nå er det visst rett før jeg engasjerer hele dol i "være-glad-leken";) Jeg får prøve å pønske ut et mørkt og dystert innlegg for balansens skyld..

[Gjest baremei]

Jeg håper den kan det. Veldig glad den ikke kom før nå, er jo endelig der at jeg vil kunne øke aktivitetsnivået og klare å ha kontroll på maten. Er optimistisk ganske mye, blir bare noen virkelig tunge stunder, som i dag.

Skal mote meg opp til å be om en henvisning videre tror jeg. Vet at man må klare mye selv når det gjelder diabetes, men trenger tryggheten av en lege som kan i ryggen.

Tusen takk for støtte og råd - det var gull verd i dag!

Ingenting å takke for! Neste gang er det jeg som trenger trøst og støtte-fint å ha dol iblant:)

Du har lov til-og grunn til-å synes litt synd på deg selv akkurat nå. Prøv å slappe av i kveld, og å få deg en god natts søvn. Så tar du en telefon til legen din i morgen tidlig:)

Skal tenke på deg!

[Gjest baremei]

I dag er du den reneste Polyanna...*s* (I positiv forstand.)

Men du da, frosken, er litt bekymra for deg...Begynt med selvskading?? (klikkpedalene...)

[frosken]

Men du da, frosken, er litt bekymra for deg...Begynt med selvskading?? (klikkpedalene...)

Hehe... tror nok det er andre forståelsesrammer som er mer egnede.