Kjære mamma

[dione1]

Et halvt år har gått siden du forlot oss. Ord kan ikke beskrive den smerten, sorgen og savnet vi nærmeste har sittet igjen med. Jeg tror ingen kan forestille seg det, uten å ha mistet noen så kjær.

Jeg fikk aldri muligheten til et siste adjø, til et siste takk for alt du var, og fremdeles er. Det er beundringsverdig, at du, til tross for din sykdom, hadde slik en kjærlighet til dine nærmeste. Du tenkte alltid på andre, før deg selv.

Nå sitter vi her igjen, så fattige uten deg… Tenk, vi brukte å snakke sammen hver dag på telefonen. Skjedde det noe nytt i livet mitt, var alltid du den første jeg ville ringe.

Det er tomt uten deg her.. uendelig tomt. Men vi lever videre, takknemlige fordi vi får være friske, og takknemlige for å ha hatt deg i våre liv, til tross for at det ble så altfor kort.

Æ e så utrulig gla i dæ mamma, og du leve for alltid sammen med mæ.

Di datter!

[frosken]

Kjære dione,

Jeg har tenkt på deg fra tid til annen disse månedene. Husker du skrev om det første selvmordsforsøket, og så sjokket over at hun hadde gjennomført selvmordet.

Det er godt å lese at du midt i sorgen holder fast ved at din mor forsøkte etter beste evne å være en god mor for deg til tross for sin sykdom.

Ta godt vare på deg selv :-)

[mariaflyfly]

Det var nydelige ord til mammaen din.

Klem til deg fra en annen som mista mammaen sin altfor tidlig.