vil ikke bli sett

[Gjest være i fred]

Jeg har lurt på om jeg har sosial angst, men føler ikke at de symptomene som står der passer helt. Er ikke redd for å være med mennesker, selv om jeg kan føle meg utilpass fordi jeg ikke føler at jeg ahr noe å snakke med folk flest om. Smalltalk og konversasjon kjeder meg, og jeg klarer ikke å svare med de faste fraser. har i det hele tatt et problem med faste fraser som " takk for i går" "takk for maten" "hyggelig å hilse å deg" etc.

Men jeg liker ikke å bli lagt merke til i enkelte situasjoner. Jeg kan godt snakke i større forsamlinger, jobber med undervisning og det går greit, men jeg liker ikke å få "personlig" oppmerksomhet. For eksemepel komplimenter, gratualsjoner. jeg viser heller ikke særlig glede når jeg får gode karakterer eller lignende.

Jeg føler at det er fordi jeg ikke liker å bli sett for det jeg er. Jeg kan ikke spille roller, slik andre gjør i sosiale sammenhenger, jeg kan bare være den jeg er, men samtidig jeg vil heller ikke bli sett for den jeg er. Derfor er jeg kanskje kaldt og ufølsom og gir lite av meg selv.

Hjemme med familien er jeg mye mer sprudlende og levende, men ute blant folk, spesielt en spesiell type folk ( de som konverserer mye og hele tiden skal inkludere meg), blir jeg bare ulevende og innadvendt, og foretrekker å diskutere saker fremfor personlige ting.

Er det sosial angst å ikke ville bli sett? Å ikke ville vise seg selv og hvordan man er, vise sine følelser for andre?

Jeg ønsker så ofte bare å bli oversett, det gjør meg ingenting, men folk tror at jeg da føler meg utenfor, noe jeg ikke gjør, og så begynner de å inkludere meg noe voldsomt, noe jeg bare synes er ubehagelig.

Jeg skjønner også at folk med sosial angst har et ønske om å inkluderes og å være med, men jeg har egentlig ikke dette ønsket i særlig stor grad. det eneste er at jeg skulle ønske at jeg kunne vise hvem jeg selv er, at jeg klarte å ta frem den levende meg i alle sammenhenger.

[double]

Jeg er som deg, og jeg har asperger syndrom.

[serenity777]

Det er jo noe som heter schizoide trekk. Søk på schizoid og se om du kjenner deg igjenn i det. Jeg er litt sånn du beskriver, selv, men jeg har andre symptomer også.

[skal]

Jeg tenker introvert når jeg leser innlegget. Kjenner meg igjen i mye.

[Gjest en til som vil være i fred]

Jeg er som deg, og jeg har asperger syndrom.

Noe du skrev for en tid tilbake fikk meg til å lese om asperger syndrom. Det er som å lese om meg selv, og det føles bra å endelig nærme seg en forklaring på hvorfor jeg er som jeg er. Likevel, jeg fungerer greit blant andre og har det for det meste bra. Jeg er usikker på om jeg skal gå videre og eventuelt få en diagnose. Er det noe som kan gjøres for å fungere bedre, som terapi eller medisiner? Er det noen fordeler ved det å ha en diagnose? Jeg er usikker på om det er noen vits, og det hadde vært greit å høre hva du tenker om det som har asperger selv.

[Gjest surikatt]

Jeg er som deg, og jeg har asperger syndrom.

Jeg har det også som deg. Jeg har tilbakevendende depresjon.

[ariadne]

NHD la ut en lenke til denne siden, har du kikket der? http://www.rdos.net/no/

[Miles]

Jeg trodde før at det var to typer mennesker i verden (veldig satt på spissen): De som snakker om mennesker, og de som snakker om ideer. Jeg var det siste. Hatet å småprate, snakket alltid om abstrakte tanker i hodet mitt.

Jeg mener nå, at man ganske enkelt kan abstrahere seg bort fra virkeligheten på den måten. Det er en god oppskrift på depresjon.

[Gjest være i fred]

Jeg trodde før at det var to typer mennesker i verden (veldig satt på spissen): De som snakker om mennesker, og de som snakker om ideer. Jeg var det siste. Hatet å småprate, snakket alltid om abstrakte tanker i hodet mitt.

Jeg mener nå, at man ganske enkelt kan abstrahere seg bort fra virkeligheten på den måten. Det er en god oppskrift på depresjon.

Ja, men abstraksjon er også en evne, og jeg kan ikke se at smalltalk og evig fokus på mennesker er noe mindre flukt fra virkeligheten. hat ikke sansen for dem som vil fortelle meg at den utroverte, sosiale virkeligeten er bedre enn andre virkeligheter. folk er ulike.

depresjonene kommer kanskje ikke av absraheringen i seg selv, men heller pga at dette er lite verdsatt av folk flest, og at m,an ender opp som mer ensom fordi man ikke møter så mange man er på bølgelengde med.

jeg vet at så fort jeg treffer folk som treffer meg og motsatt, så stiger selvtillitten betraktelig. og så omgås man for mange typiske mennesker en stund og man begynner å føle på meningsløsheten igjen.

[Gjest være i fred]

NHD la ut en lenke til denne siden, har du kikket der? http://www.rdos.net/no/

ja, ender opp med overvekt av aspiepoeng.) med konklusjon at jeg har både asptrekk og nevrotypiske trekk..

[Gjest være i fred]

Jeg tenker introvert når jeg leser innlegget. Kjenner meg igjen i mye.

ja introvert. men jeg er også utrovert i mange tilfeller ...

[Gjest være i fred]

Det er jo noe som heter schizoide trekk. Søk på schizoid og se om du kjenner deg igjenn i det. Jeg er litt sånn du beskriver, selv, men jeg har andre symptomer også.

ja, har lest om schizoid. kjenner meg mye igjen i dette, men føler at det ikke sitter sterkt nok til å være dette. aner ikke. Har sikkert schizoide trekk... i likhet med asbergerstrekk:)

[Gjest være i fred]

Jeg er som deg, og jeg har asperger syndrom.

Ja, har tenkt på asberger, kjente meg igjen i en god del trekk der, og scorte jo høyt på testen nhd la ut. Men snakker alle asbergere tregt?

Jeg er nemlig rimelig rask både i hode og verbalt, dette har ført til at man også mistenker adhd...

[Gjest være i fred.]

Jeg har det også som deg. Jeg har tilbakevendende depresjon.

det er intereessant å se at flere med ulike diagnoser har det som meg.

har tidligere gått på ad fr depresjon, og legen har snakket litt om tilbakevendende depresjon.

forsvinner dine sosiale problemer når depresjonen går over?

[ariadne]

ja, ender opp med overvekt av aspiepoeng.) med konklusjon at jeg har både asptrekk og nevrotypiske trekk..

Ja, normalspekteret er jo (heldigvis) stort, kanskje ligger du litt ut mot den ene siden. Det ville vært kjedelig om alle lå akkurat på gjennomsnittet!

[Miles]

Ja, men abstraksjon er også en evne, og jeg kan ikke se at smalltalk og evig fokus på mennesker er noe mindre flukt fra virkeligheten. hat ikke sansen for dem som vil fortelle meg at den utroverte, sosiale virkeligeten er bedre enn andre virkeligheter. folk er ulike.

depresjonene kommer kanskje ikke av absraheringen i seg selv, men heller pga at dette er lite verdsatt av folk flest, og at m,an ender opp som mer ensom fordi man ikke møter så mange man er på bølgelengde med.

jeg vet at så fort jeg treffer folk som treffer meg og motsatt, så stiger selvtillitten betraktelig. og så omgås man for mange typiske mennesker en stund og man begynner å føle på meningsløsheten igjen.

Helt enig i det du skriver. Problemet er at verden bare blir mer og mer sosial og utadvendt. Skal man bli godtatt i dag, i sosiale sammenhenger, på arbeidsplasser o.l., så man man være høflig og beherske small-talk. Dessuten kan det skjule seg mer oppegående mennesker bak alt small-talk'et enn hva den første antagelsen skulle tilsi?