Mangler et alibi for livet mitt

[Miles]

Jeg har gått til en psykolog, og han sier til meg at jeg ikke har hva han ville kalle depresjon, eller angst; er vel bare bedrøvet da.

Det gjør meg enda mer ensom egentlig, å vite at jeg egentlig ikke er psykisk syk. Jeg er bare en veldig ensom fyr, som ikke lever optimalt.

Jeg prøver å strekke meg til å bli en bedre person, men det virker veldig vanskelig.

Jeg er bare en veldig ensom person, som ikke evner å gjøre noe for å endre min situasjon. Jeg lever bare et annerledes liv. Et liv jeg ikke helt trives med.

Jeg har "teorien" i orden, sier han. Jeg vet hvordan man skal tenke positivt, hvordan jeg skal utvikle meg sånn rent intellektuelt, men ikke i praksis, og da må jeg finne områder å gjøre dette på, men jeg vet ikke hvor.

Hvor kan man få positiv bekreftelse på livet? Hvor kan ensomme mennesker være sosiale?

[Gjest Elextra]

Jeg er på ingen måte noen spesialist, men tenker umiddelbart på tidsapsektet her. Tror veldig mange kan føle som du gjør i perioder. Går det derimot tid (men hva er det - år, kanskje?) vil jeg tro noe mer terapi/behandling i det minste bør vurderes!

La meg påpeke - jeg har ingen erfaring hverken som pasient eller behandler - men har bekjente i begge kategorier.

[Miles]

Jeg er på ingen måte noen spesialist, men tenker umiddelbart på tidsapsektet her. Tror veldig mange kan føle som du gjør i perioder. Går det derimot tid (men hva er det - år, kanskje?) vil jeg tro noe mer terapi/behandling i det minste bør vurderes!

La meg påpeke - jeg har ingen erfaring hverken som pasient eller behandler - men har bekjente i begge kategorier.

Jeg har tenkt å fortsette i terapi, men der har man fokuset på det rent tankemessige. Jeg trenger påfyll på andre områder i livet.

Og jeg har vært fullstendig alene i flere år nå. Jeg føler meg som en nutcase bare pga det, men etter en grundig evaluering, så er jeg visst ikke det. "Kanskje jeg bare trenger et spark i ræva", sa jeg en gang i en time med han jeg snakker med. Da våknet han plutselig opp og utbrøt "JA"! Det var en slags spøk fra min side, og kanskje en ugjennomtenkt reaksjon fra hans side.

[Miles]

Jeg er på ingen måte noen spesialist, men tenker umiddelbart på tidsapsektet her. Tror veldig mange kan føle som du gjør i perioder. Går det derimot tid (men hva er det - år, kanskje?) vil jeg tro noe mer terapi/behandling i det minste bør vurderes!

La meg påpeke - jeg har ingen erfaring hverken som pasient eller behandler - men har bekjente i begge kategorier.

Men jeg skjønner selvfølgelig at jeg ikke er alene i ensomhetsfølelsen. Det er mange som føler seg ensomme der ute, likevel om vi kjenner disse følelsene best på oss selv. Jeg føler meg ofte som verdens mest ensomme mann, ingen kan noensinne forstå... Heldigvis kan jeg le av den tanken neste dag; snakk om å være melodramatisk.

[Gjest Elextra]

Men jeg skjønner selvfølgelig at jeg ikke er alene i ensomhetsfølelsen. Det er mange som føler seg ensomme der ute, likevel om vi kjenner disse følelsene best på oss selv. Jeg føler meg ofte som verdens mest ensomme mann, ingen kan noensinne forstå... Heldigvis kan jeg le av den tanken neste dag; snakk om å være melodramatisk.

Håper du får noen gode råd og adekvat behandling. Lykke til!

[Gjest Grågrønn]

Jeg har tenkt å fortsette i terapi, men der har man fokuset på det rent tankemessige. Jeg trenger påfyll på andre områder i livet.

Og jeg har vært fullstendig alene i flere år nå. Jeg føler meg som en nutcase bare pga det, men etter en grundig evaluering, så er jeg visst ikke det. "Kanskje jeg bare trenger et spark i ræva", sa jeg en gang i en time med han jeg snakker med. Da våknet han plutselig opp og utbrøt "JA"! Det var en slags spøk fra min side, og kanskje en ugjennomtenkt reaksjon fra hans side.

Hehe, jeg synes behandleren din høres litt kul ut jeg!

Det virker som om han er "mild" og jordnær, og ikke overfokuserer på diagnoser, men hva som kan gjøre livskvaliteten bedre. :-)

Det var kanskje ikke dette du ville høre, men....

[Miles]

Hehe, jeg synes behandleren din høres litt kul ut jeg!

Det virker som om han er "mild" og jordnær, og ikke overfokuserer på diagnoser, men hva som kan gjøre livskvaliteten bedre. :-)

Det var kanskje ikke dette du ville høre, men....

Neida, jeg har ikke noe imot å høre det. :-)

Men dette er bare utdrag da. Han sier faktisk svært lite. Jeg presenterer problemet mitt, han rister kanskje litt på hodet, ser litt skulende på meg; så finner jeg løsningen på problemet selv, og han nikker annerkjennende. Det hele er svært merkelig, hans ord: fascinerende.

[Gjest Grågrønn]

Neida, jeg har ikke noe imot å høre det. :-)

Men dette er bare utdrag da. Han sier faktisk svært lite. Jeg presenterer problemet mitt, han rister kanskje litt på hodet, ser litt skulende på meg; så finner jeg løsningen på problemet selv, og han nikker annerkjennende. Det hele er svært merkelig, hans ord: fascinerende.

Høres litt ut som min det der...! Er megafrustrerende til tider, jeg kommer dit og forventer svar på frustrasjoner, så sier han ikke noe, men jeg kommer jo videre av det, merkelig nok.

Men han kan også ta kontrollen.

Det varierer.

:-)

[Gjest krakradada]

Jeg har tenkt å fortsette i terapi, men der har man fokuset på det rent tankemessige. Jeg trenger påfyll på andre områder i livet.

Og jeg har vært fullstendig alene i flere år nå. Jeg føler meg som en nutcase bare pga det, men etter en grundig evaluering, så er jeg visst ikke det. "Kanskje jeg bare trenger et spark i ræva", sa jeg en gang i en time med han jeg snakker med. Da våknet han plutselig opp og utbrøt "JA"! Det var en slags spøk fra min side, og kanskje en ugjennomtenkt reaksjon fra hans side.

Hehehe for en herlig behandler Og jeg tror sannelig han har rett Hva tror du selv?

[Gjest Geir]

Neida, jeg har ikke noe imot å høre det. :-)

Men dette er bare utdrag da. Han sier faktisk svært lite. Jeg presenterer problemet mitt, han rister kanskje litt på hodet, ser litt skulende på meg; så finner jeg løsningen på problemet selv, og han nikker annerkjennende. Det hele er svært merkelig, hans ord: fascinerende.

''Det hele er svært merkelig, hans ord: fascinerende.''

Mitt ord: Bedagelig. :-)

[Gjest Hadde ikke giddet gå der]

Neida, jeg har ikke noe imot å høre det. :-)

Men dette er bare utdrag da. Han sier faktisk svært lite. Jeg presenterer problemet mitt, han rister kanskje litt på hodet, ser litt skulende på meg; så finner jeg løsningen på problemet selv, og han nikker annerkjennende. Det hele er svært merkelig, hans ord: fascinerende.

Dårlig behandler. En god behandler, mener jeg da, skal la deg prate, høre på deg, men også komme med spørsmål, trigge tankevirksomheten din, komme med ideer til forandring, gjerne gi "lekse" til neste treff osv.

Være mer aktiv med andre ord.

Å ha munndiare og se et nikk og høre ja og ha kan vi få hos familie, naboer, bekjente, svigemor...bør ikke betale i dyre dommer for det.

[Miles]

''Det hele er svært merkelig, hans ord: fascinerende.''

Mitt ord: Bedagelig. :-)

Enig. :-)

Derfor jeg faktisk leter etter en ny behandler.

[Miles]

Dårlig behandler. En god behandler, mener jeg da, skal la deg prate, høre på deg, men også komme med spørsmål, trigge tankevirksomheten din, komme med ideer til forandring, gjerne gi "lekse" til neste treff osv.

Være mer aktiv med andre ord.

Å ha munndiare og se et nikk og høre ja og ha kan vi få hos familie, naboer, bekjente, svigemor...bør ikke betale i dyre dommer for det.

Det er temmelig meningsløst. Det blir bare prating fra min side, og lite løser seg. Mister bare motet. Jeg har bestemt meg for å bytte behandler.

[Gjest profile]

Hva er å leve optimalt, og hvem gjør det ifølge hvem?

[Gjest Frøballerina]

En flott psykolog sa noe sånt til meg en gang, kanskje du har lyst til å invitere andre inn i din blomstrete have. Syntes det var fint sagt. Ellers tror jeg det bare er en vei ut av ensomheten, det er ikke tankevirksomhet og vilje, men rett og slett å melde seg på livet, med å melde seg på flere ting. Bli opptatt med mye forskjellig.

Så litt rø her og litt der.....Også vokser det kanskje der du minst aner det.....Ofte sår vi bare et eller to frø, og blir kjempeskuffet over at det ikke blir noe, men hvorfor ikke så mange og se hvor vennskapsblomsten vil gro.

Masse gode klemmer fra meg til deg.

[Miles]

En flott psykolog sa noe sånt til meg en gang, kanskje du har lyst til å invitere andre inn i din blomstrete have. Syntes det var fint sagt. Ellers tror jeg det bare er en vei ut av ensomheten, det er ikke tankevirksomhet og vilje, men rett og slett å melde seg på livet, med å melde seg på flere ting. Bli opptatt med mye forskjellig.

Så litt rø her og litt der.....Også vokser det kanskje der du minst aner det.....Ofte sår vi bare et eller to frø, og blir kjempeskuffet over at det ikke blir noe, men hvorfor ikke så mange og se hvor vennskapsblomsten vil gro.

Masse gode klemmer fra meg til deg.

Fint skrevet.:-)

Du er helt klart inne på noe der. Det handler om å åpne seg, og la andre slippe til i livet ditt. Likevel har jeg ikke spesielt mye å gi. Jeg har vært for lenge alene, og vet ikke en gang hvor jeg skal se eller gå.

Kanskje det også handler om å akseptere at man er alene, og vil gå gjennom livet alene? Jeg greier aldri å venne meg til den tanken, eller greier jeg å gjøre noe med det.

[Miles]

Hva er å leve optimalt, og hvem gjør det ifølge hvem?

Det er ikke det at jeg bruker andre som et referansepunkt. Det er det at jeg ikke har noe spesielt gående i livet mitt.Jeg føler at mitt eget liv er innholdsløst, noe det er, og det er hva som betyr noe. Jeg er ikke bitter, eller misunnelig, eller desperat. Jeg føler bare at mye mangler i livet mitt. Det er en indre uro jeg aldri helt har greid å slukke.

Jeg tror jeg må finne noe interessant å drive med, få fokuset bort fra meg selv, og heller på andre saker.

[Miles]

Høres litt ut som min det der...! Er megafrustrerende til tider, jeg kommer dit og forventer svar på frustrasjoner, så sier han ikke noe, men jeg kommer jo videre av det, merkelig nok.

Men han kan også ta kontrollen.

Det varierer.

:-)

Ja, man forventer liksom et svar som kan løse alt. Noe slikt finnes ikke, men jeg håper alltid på en renselse, et slags svar som kan gi meg klarhet. Det får jeg aldri, spesielt hvis jeg må høre på meg selv prate. Jeg har grublet meg totalt blind på meg selv, hvem jeg er, hvor jeg skal, og min rolle i verden. Trenger at noen skal ta kontrollen over livet mitt, og den eneste som kan gjøre det er meg, så da er jeg like langt: Hva er neste skritt liksom?

Jeg lurer på hva de tenker når de sitter der og observerer oss i stolen; når man sitter der litt urolig, litt forvirret, litt uklar, og passse vag. Det er kanskje ikke all verden å si, annet enn: Skjerpings. Du kan bedre. Jeg tror nesten noen har lyst å si det av og til til sine klienter.

[Gjest Grågrønn]

Ja, man forventer liksom et svar som kan løse alt. Noe slikt finnes ikke, men jeg håper alltid på en renselse, et slags svar som kan gi meg klarhet. Det får jeg aldri, spesielt hvis jeg må høre på meg selv prate. Jeg har grublet meg totalt blind på meg selv, hvem jeg er, hvor jeg skal, og min rolle i verden. Trenger at noen skal ta kontrollen over livet mitt, og den eneste som kan gjøre det er meg, så da er jeg like langt: Hva er neste skritt liksom?

Jeg lurer på hva de tenker når de sitter der og observerer oss i stolen; når man sitter der litt urolig, litt forvirret, litt uklar, og passse vag. Det er kanskje ikke all verden å si, annet enn: Skjerpings. Du kan bedre. Jeg tror nesten noen har lyst å si det av og til til sine klienter.

Noen av dem blir sikkert lei av og til...ting tar tid i terapi...sikkert lett å bli utålmodig som terapeut også :-)

Så at du har søkt etter en ny terapeut, håper du får en som du er fornøyd med. En som kan gi deg det du trenger nå. Dersom han bare har en "stil" og den ikke er riktig for deg, så er det sikkert lurt å forsøke noe nytt.

Ha en fin kveld.

[Gjest hitmaker]

Det er ikke det at jeg bruker andre som et referansepunkt. Det er det at jeg ikke har noe spesielt gående i livet mitt.Jeg føler at mitt eget liv er innholdsløst, noe det er, og det er hva som betyr noe. Jeg er ikke bitter, eller misunnelig, eller desperat. Jeg føler bare at mye mangler i livet mitt. Det er en indre uro jeg aldri helt har greid å slukke.

Jeg tror jeg må finne noe interessant å drive med, få fokuset bort fra meg selv, og heller på andre saker.

Har du noengang prøvd å kartlegge hva du har behov for i livet for deretter sette inn tiltak for å oppnå det du har behov for? Hva trenger du på veien for å få det du trenger i livet? Har du gjort dette sammen med terapeuten? Synes han burde gjøre mer enn og sitte der og nikke, du betaler da for å få innspill, konstruktive råd, vesentlige spørsmål, etc? Selv har jeg ikke sans for disse psykologene som bare sitter og nikker; du går jo ikke der fordi du har alle svarene selv? Du går der vel for å finne svarene selv, og er det ikke en vesentlig forskjell? Uansett om du er psykisk syk, eller bare misfornøyd med livet ditt - så går du der vel for å få hjelp? Kan du ikke si det til denne psykologen din? Han er da pliktig til å hjelpe deg selv om du ikke direkte er psykisk syk. Du sier jo selv at du sliter i livet ditt og trenger hjelp til å komme videre.