jeg føler meg tom

[Gjest kakkadue]

Hei doktor dahl Jeg er en jente i 20 årene som har vært syk, med flere sykdommer sånn som urinveisinfeksjoner, nyrebekkenbetennelse, smerter i ryggen(prolaps 3 stk i korsryggen) i snart 1,5 år.. Jeg sliter fortsatt med ryggen og er ikke fult tilbake i arbeid ennå. Har siden jeg begynte på skolen hatt et problem med at jeg spiser så masse at jeg blir helt stapp mett og må kaste opp. Dette gjør jeg også hvis jeg f.eks spiser vaniljeis for jeg er laktoseintolerang og blir dårlig av det. Men jeg mener da at det er greit å gjøre for å kunne unne seg og kose seg innimellom.. Tar jeg helt feil der, kjærsten min mener at jeg har en spiseforstyrrelse, noe jeg mener er helt feil. Det skjer ikke regelmessig eller i noen som helst form for mønster. Siden jeg har vært så masse syk så har jeg mistet helt omgangskretsen min helt og har nesten ingen venner igjen. Jeg har nylig flyttet sammen med kjærsten min og han skal om ikke mange uker flytte unna for å gå på skole. Han, min bestevenninne og familien min er alt jeg har og jeg er livredd for å miste han. Han har vært så fantastisk mot meg mens jeg har vært syk! Etter at jeg har vært mye syk og etter mange dager med smerter i ryggen og følelsen av at man aldri blir bedre gjør at jeg kan ligge i senga og gråte en dag, til og med to uten å føle meg skikkelig trist. Men det begynner ofte med at jeg blir sinna og da krangler meg ofte med kjærsten min. Hvorfor er det sånn? Når jeg ligger sånn i senga så jeg føler meg tom, hul innvendig og skelven i kroppen. Jeg føler meg også veldig sliten, i sjela også.. Jeg føler at jeg har mistet meg selv totalt! Kan dette være en reaksjon av alt som har skjedd i det siste..? Er det normalt at det blir sånn her..? Kan du være så snill og hjelpe meg, gi meg noen tips om hvordan jeg kan komme meg? Jeg håper så indelig at du kan gi meg et svar. Jeg vet snart ikke hvordan jeg skal være... Jeg må finne meg selv igjen, ,men vet ikke hvor jeg skal begynne. Så tusen takk for at det finns en siden som dette og at det finnes mennesker som deg som kan svare oss! Noen ganger trenger man jo en uteforståendes perspektiv. Tusen takk!