Distansering

[Gjest kjemper'n]

Kjenner jeg nå vil distansere meg ifra familie, lege, psykolog og psykiater. Dette har jeg også kjent på før, erfart, og vet at det ikke har gått bra. Men allikevel føler jeg en enorm trang.

Så lenge jeg går til samtaler klarer de og finne fornuften i meg, og det gjør at jeg syntes ting blir vanskelig. Vil derfor distansere meg fra alle.

Hva bør jeg gjøre? Er dette en normal reaksjon når ting går dårlig?

[Gjest hitmaker]

Ja det kan være en normal reaksjon. Kanskje du skal prate med behandleren din om dette, så får du en bedre forståelse av dine reaksjoner.

[Gjest Grågrønn]

Du vil distansere deg fra dem fordi det blir vanskelig når de klarer å appelere til fornuften i deg?

Høres ut som om du -ikke- bør distansere deg....Hvilken verden er det du vil inn i? Vil den verdenen være noen god løsning?

Om det er normalt eller ikke, vet jeg ikke. Selv reagerer jeg med å ønske mer hjelp når jeg virkelig sliter. Så jeg reagerer på en måte omvendt.