Gjest har ikke piller Skrevet 16. juni 2008 Skrevet 16. juni 2008 Når dette skjer sånn helt plutselig, hva gjør dere for å roe dette ned? 0 Siter
Nils Håvard Dahl, psykiater Skrevet 16. juni 2008 Skrevet 16. juni 2008 To forhold er viktig: Å holde fast ved tanken på at dette er ubehagelig (forjævlig), men ikke farlig. Å få kontroll med pusten og unngå hyperventilasjon. 0 Siter
Gjest har ikke piller Skrevet 16. juni 2008 Skrevet 16. juni 2008 To forhold er viktig: Å holde fast ved tanken på at dette er ubehagelig (forjævlig), men ikke farlig. Å få kontroll med pusten og unngå hyperventilasjon. Takk for svar. Det du nevner er nok det vanskeligste av alt også. Når det har gått noen år siden siste anfall, så er det mye tvil i topplokket. Frossen følelse.Hjertet humper og går, stopper litt og fosser avgårde igjen slik at det omtrent slår pusten ut av meg. Jeg rister i hele kroppen så jeg nesten faller ut av sengen. Munnen er knusktørr. Er dette panikkangst? Finnes det en pille eller annet som hjelper der og da, eller må man til med antidepressiva som tar noen uker før den virker? 0 Siter
serenity777 Skrevet 16. juni 2008 Skrevet 16. juni 2008 Takk for svar. Det du nevner er nok det vanskeligste av alt også. Når det har gått noen år siden siste anfall, så er det mye tvil i topplokket. Frossen følelse.Hjertet humper og går, stopper litt og fosser avgårde igjen slik at det omtrent slår pusten ut av meg. Jeg rister i hele kroppen så jeg nesten faller ut av sengen. Munnen er knusktørr. Er dette panikkangst? Finnes det en pille eller annet som hjelper der og da, eller må man til med antidepressiva som tar noen uker før den virker? vival og valium hjelper etter ca 20 minutter. Men det er best å trene seg på å klare seg uten. 0 Siter
Gjest bareentanke Skrevet 16. juni 2008 Skrevet 16. juni 2008 Takk for svar. Det du nevner er nok det vanskeligste av alt også. Når det har gått noen år siden siste anfall, så er det mye tvil i topplokket. Frossen følelse.Hjertet humper og går, stopper litt og fosser avgårde igjen slik at det omtrent slår pusten ut av meg. Jeg rister i hele kroppen så jeg nesten faller ut av sengen. Munnen er knusktørr. Er dette panikkangst? Finnes det en pille eller annet som hjelper der og da, eller må man til med antidepressiva som tar noen uker før den virker? Dette høres ut som et panikkanfall - de kan være svært så kraftige noen ganger. Siden du har de så sjelden - synes jeg du skal be legen om en resept på et benzo-preparat, altså Sobril, Vival, Valium o.l. Som regel tar det panikkanfall effektivt. Så bruker du det ved behov. Det kan forhindre at du kommer inn i en dårlig sirkel av angst - altså angst for angst - at du har noe du vet fungerer hvis anfallet skulle komme. Ellers gjelder det og jobbe aktivt med seg selv. Disse anfallene er svært ubehagelige, men ikke farlige. Si det til deg selv - gjerne høyt. Hvis du klarer - gjør noe aktivt for og få pusten din til og gå normalt og som gir tankene dine en avsporing. Selv synger jeg høyt, eller beveger meg - hvis jeg ikke er svimmel. Er jeg svimmel, legger jeg meg på rygg. Holder en hånd på magen og puster dypt gjennom nesen mens jeg forsøker og få magen til og heve seg - deretter hardt ut gjennom munnen (en 5-10 ganger). 0 Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.