Hvordan mestrer dere vonde følelser?

[tjohei]

Jeg kan av og til føle rastløshet og misnøye på grunn av min livssituasjon. Hvordan takler dere negative følelser? Jeg har en tendens til trøstespising, men vet jo at det er selvskading.

[Soulshine]

Jeg trener

[Gjest D*lilith]

Trøstespiser jeg også når alt topper seg.

[Gjest mien]

Jeg trener

Jeg trener, tar hjemmespa, søker mot nære venner, hører musikk, kjøper en bok om selvutvikling...

[mariex]

Jeg trener, tar hjemmespa, søker mot nære venner, hører musikk, kjøper en bok om selvutvikling...

Jeg sliter meg gjennom dagen, gråter litt, ser mye på TV og håper på bedre tider.

Kanskje noen av de gode rådene du har fått kunne hjelpe deg?

Vennlig hilsen

[Gjest på min måte]

Jeg har en vanskelig livssituasjon og ikke utsikter til bedring de førstkommende årene. Dette av årsaker jeg ikke råder over og som jeg bare må leve med.

Jeg tenker som så at det har ingen hensikt for meg å sitte ned og deppe, trøstespise eller gjøre andre ting som vil gjøre meg mer deprimert. Det vil aldri gjøre livet mitt bedre.

Jeg prøver derfor i det lengste å fylle livet mitt med ting som blokkerer vonde tanker og følelser.

Jeg tilbringer mye tid på jobb, fordi jeg da er nødt til å forholde meg andre mennesker og jeg smiler og ler og glemmer problemene som jeg har privat. Dette virker oppløftende på meg.

Jeg hører på musikk som gjør meg glad og tar gjerne en dans i stuen på kvelden fremfor å sitte foran TV'en å sløve.

Jeg ringer en venn og vi går tur eller jeg går ut og gjør noe i hagen.

De jeg ikke gjør er å omgi meg med folk som river meg ned eller som har store problemer selv. Jeg hater å snakke om problemer fordi det gjør meg deprimert og minner meg på min egen situasjon.

Prøver derfor å omgi meg med mennesker som gir meg positiv energi.

Liker meg også godt i eget selskap, og jeg er ikke en typisk grubler.

Det verste for meg er egentlig å ha for mye fritid, slik som lang sommerferie, påskeferie, jul osv. Dette fordi jeg noe dårlig økonomi og ikke har mulighet til å gjøre så mye.

Jeg tar derfor sjeldent mer ferie enn jeg strengt talt er nødt til, jeg trenger noe fast å gå til for å holde det gående

Men jeg elsker jobben min og er glad for at jeg har den og har mulighet til å jobbe så mye jeg vil.

[Gjest rullestolbruker]

Jeg har en vanskelig livssituasjon og ikke utsikter til bedring de førstkommende årene. Dette av årsaker jeg ikke råder over og som jeg bare må leve med.

Jeg tenker som så at det har ingen hensikt for meg å sitte ned og deppe, trøstespise eller gjøre andre ting som vil gjøre meg mer deprimert. Det vil aldri gjøre livet mitt bedre.

Jeg prøver derfor i det lengste å fylle livet mitt med ting som blokkerer vonde tanker og følelser.

Jeg tilbringer mye tid på jobb, fordi jeg da er nødt til å forholde meg andre mennesker og jeg smiler og ler og glemmer problemene som jeg har privat. Dette virker oppløftende på meg.

Jeg hører på musikk som gjør meg glad og tar gjerne en dans i stuen på kvelden fremfor å sitte foran TV'en å sløve.

Jeg ringer en venn og vi går tur eller jeg går ut og gjør noe i hagen.

De jeg ikke gjør er å omgi meg med folk som river meg ned eller som har store problemer selv. Jeg hater å snakke om problemer fordi det gjør meg deprimert og minner meg på min egen situasjon.

Prøver derfor å omgi meg med mennesker som gir meg positiv energi.

Liker meg også godt i eget selskap, og jeg er ikke en typisk grubler.

Det verste for meg er egentlig å ha for mye fritid, slik som lang sommerferie, påskeferie, jul osv. Dette fordi jeg noe dårlig økonomi og ikke har mulighet til å gjøre så mye.

Jeg tar derfor sjeldent mer ferie enn jeg strengt talt er nødt til, jeg trenger noe fast å gå til for å holde det gående

Men jeg elsker jobben min og er glad for at jeg har den og har mulighet til å jobbe så mye jeg vil.

Jeg har også en vanskelig livssituasjon, men har ingen jobb å gå til, livssituasjonen min gjør at jeg er sengeliggende i flere dager i uken, noen ganger et par uker i strekk.

Jeg er heller ikke særlig interessert i å høre om andres problemer og vanskeligheter, for jeg har mer enn nok med å takle min egen livshverdag.

Jeg er heldigvis glad i å lese, og når jeg leser, så glemmer jeg meg selv og hverdagen og får noe annet å tenke på.

Ved å løse kryssord og sudoku får jeg også koblet av fra hverdagens plager.

Jeg gleder meg over å få besøk av og ha omgang med mennesker som er glade og positive, men det er sjeldent at noen har tid til å stikke innom, en blir uteglemt når en har vært syk i mange år.

Heldigvis har jeg en enestående mann, han ordner opp i hus og hjem så det praktiske har jeg ingen problemer med få ordnet.

Jeg gleder meg til vi skal reise til sønnen og svigerdatteren vår her i sommer og så skal jeg få se barnebarnet mitt på 1 år.

Noe fasitsvar har jeg ikke, men det er noen tanker fra en som også har en vanskelig hverdag.

Jeg har ikke noe fasitsvar til deg, men jeg er storforbruker av biblioteket, og det er vel løsningen min.

Hilsen

[Arden]

Min metode er overspising og oppkast.

.

[Gjest jeg har hatt det sånn selv]

Jeg har også en vanskelig livssituasjon, men har ingen jobb å gå til, livssituasjonen min gjør at jeg er sengeliggende i flere dager i uken, noen ganger et par uker i strekk.

Jeg er heller ikke særlig interessert i å høre om andres problemer og vanskeligheter, for jeg har mer enn nok med å takle min egen livshverdag.

Jeg er heldigvis glad i å lese, og når jeg leser, så glemmer jeg meg selv og hverdagen og får noe annet å tenke på.

Ved å løse kryssord og sudoku får jeg også koblet av fra hverdagens plager.

Jeg gleder meg over å få besøk av og ha omgang med mennesker som er glade og positive, men det er sjeldent at noen har tid til å stikke innom, en blir uteglemt når en har vært syk i mange år.

Heldigvis har jeg en enestående mann, han ordner opp i hus og hjem så det praktiske har jeg ingen problemer med få ordnet.

Jeg gleder meg til vi skal reise til sønnen og svigerdatteren vår her i sommer og så skal jeg få se barnebarnet mitt på 1 år.

Noe fasitsvar har jeg ikke, men det er noen tanker fra en som også har en vanskelig hverdag.

Jeg har ikke noe fasitsvar til deg, men jeg er storforbruker av biblioteket, og det er vel løsningen min.

Hilsen

Kjære deg. Jeg har vært i en tilnærmet situasjon som deg selv. Ligget mye, ikke kunnet bevege meg veldig, store smerter osv.

Det du skrev om andre menneskers problemer og onder.. husker jeg følte jeg mistet litt av min empati.. jeg hørte hva de sa ang sine vondter, men klarte liksom ikke å synes synd på dem..

De fleste klaget over bagateller, syntes jeg. Ting som de visste ville gå over.. mens jeg levde med en lidelse og store smerter jeg ikke visste om jeg ville bli kvitt.. i en alder av 24 år.

Jeg er noe eldre nå, og har blitt veldig mye bedre. Har lært meg til å sette pris på de små tingene i livet, som andre tar som en selvfølge..

Håper dagene dine fylles med solskinn og at du også klarer å ha et godt liv!!! Kos deg masse med barn og barnebarn!!!!!

[Gjest vet det er idioti men...]

Der hvor veldig mange slutter å spise, begynner jeg. Jo verre jeg har det, jo mer putter jeg i munnen.... gir rett og slett f.....

[Gjest kjipe greier]

Jeg slutter å ta til meg mat, da har jeg en slags kustus.