Aspergers syndrom

[Gjest Problemer på overtid!]

Hei! Jeg er en gutt som nærmer meg midten av 20årene. Livet har mange lyse sider, og like mange mørke. Dette er vel helt normalt. Men livet er et virkelig stort kaos. Jeg ser på meg selv som en intelligent person, men ting fungerer ikke helt for meg. Jeg har aldri fått noen form for diagnose. Det kan også virke som at det aldri har vært noen form for mistanke, om at noe kan feile meg. Jeg tror nå etter å ha lest og tenkt en del, at jeg muligens har aspergers. Når jeg ser tilbake kan jeg tydelig se alle symptomene jeg nå har lest om. Og hvordan noen av de foreslåtte konsekvensene virkelig stemmer. Nå i voksen alder har de sosiale evnene virkelig nådd et nytt nivå. Det er slik jeg føler det om ikke annet. Men likevel sliter jeg. Med symptomer og den situasjonen de har satt meg i. Jeg tror også at aspbergers indirekte kan ha gitt meg problemene med angst nå. Kan nærmest virke som det har fremkalt en svak form av schizofreni til tider. Bortsett fra at da burde jeg ikke være klar over det. Hva er sjansen for å finne ut om man virkelig har asperbergers nå i voksen alder? Med tanke på at symptomene blir mindre eller mer skjult når man blir eldre. Hvordan burde man gå frem, og hvilken hjelp finns det?

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Som for andre lidelser er den sikreste veien til rett diagnose at en oppsøker en spesialist på dette.

[double]

Bestill deg en time hos fastlegen og si du ønsker henvisning for utredning av asperger/autisme.

Det er aldri for sent å få diagnose, du er ennå veldig ung

[frosken]

Bestill deg en time hos fastlegen og si du ønsker henvisning for utredning av asperger/autisme.

Det er aldri for sent å få diagnose, du er ennå veldig ung

Ser at ingen av dere har kommentert på hvilken hjelp han evt. kan få som følge av en aspergerdiagnose. Hvis jeg ikke husker feil, så har du en del ganger sagt at du har ganske omfattende erfaring med dette. Hadde vært interessant om du ville skrevet noe om hvilken type hjelp som vanligvis tilbys, og hvorvidt du synes det har vært til hjelp.

(Jeg er interessert i dette fordi jeg kjenner et barn som for tiden utredes for asperger. )

[Gjest mandolina]

Et nært familiemedlem fikk diagnosen ADD med tendenser til Asperbergs, da h*n var blitt 30 år, etter å ha gått til psykologer og utdrening hos PPT og BUP og DPS siden h*n var 12.

H*n opplevde det som befriende å få satt ord at h*n har problemer, h*n gjenkjenner symptomene, når han leser om de, og det er fint at vite at andre har det på samme måten.

Hilsen

[double]

Ser at ingen av dere har kommentert på hvilken hjelp han evt. kan få som følge av en aspergerdiagnose. Hvis jeg ikke husker feil, så har du en del ganger sagt at du har ganske omfattende erfaring med dette. Hadde vært interessant om du ville skrevet noe om hvilken type hjelp som vanligvis tilbys, og hvorvidt du synes det har vært til hjelp.

(Jeg er interessert i dette fordi jeg kjenner et barn som for tiden utredes for asperger. )

''Hadde vært interessant om du ville skrevet noe om hvilken type hjelp som vanligvis tilbys, og hvorvidt du synes det har vært til hjelp.''

Tilrettelegging i skolen er en av de viktigste tingene, kombinert med forståelse.

Barn (og voksne) med asperger/autisme har en annen måte å tenke på og forstå på enn andre, samt en annen kommunikasjonsform. På disse områdene er det svært vanskelig (om ikke umulig) for autister å tilpasse seg omverdenen. Derfor er det viktig at de som har med autister å gjøre setter seg inn i hvordan dette fungerer, viser forståelse og tilpasser seg.

Dette mener jeg er alfa omega. Hvis en autist ikke blir forstått kan en bare glemme alle andre hjelpetiltak. Når en stadig opplever å ikke blir forstått fører det fort til frustrasjon, sinne, motvilje.. Noen trekker seg inn i seg selv, andre utagerer. Og som regel blir en utenfra bare sett på som vanskelig. Når autisten i tillegg forstår/vet dette blir han/hun lettere mottakelig for angst og depresjon. For å kunne få den rette forståelse er første bud å få riktig diagnose.

For en autist er det essensielt at ting fungerer på skolen. Om de der setter inn alle mulige hjelpetiltak og tilrettelegging, vil det fungere dårlig hvis den grunnleggende forståelsen av autistens måte å fungere på mangler. Dårlige skoledager vil innvirke på hele autistens hverdag, ikke bare i skolesituasjonen.

Dette er egentlig den aller viktigste og mest grunnleggende hjelpen en autist trenger. Bare det å oppleve forståelse og bli forstått kan for mange heve funksjonsnivået betraktelig.

Hvis en autist setter seg til motverge og årsaken er uforståelig eller bagatellmessig for den eller de rundt, blir autisten veldig ofte sett på som vanskelig. Ofte også med beskjed om at dette er tåpelig, dumt, tull, at det bare er for å være vanskelig osv. Slike ting er på ingen måte konfliktløsende.

Autisten kan føle han ikke blir tatt på alvor, at han blir hånet, ikke er god nok, skuffer andre.. også kommer frustrasjon, resignasjon, sinne.. ja, alle typer uønsket adferd som fører til at han blir sett på som ennå vanskeligere.

Det en heller skulle gjort var å finne ut årsaken til at autisten setter seg til motverge. Og når en kommer frem til årsaken bør en vise at en forstår dette er vanskelig, selv om det er en "liten bagatell". For det er ingen bagatell for autisten. I noen tilfeller kan det være nok å forklare og komme med eksempler på tilfeller hvor en må gjøre ting selv om de oppleves vanskelig eller ubehagelig.

Andre ganger kan det være nødvendig å komme frem til alternativer. Eller en kan, sammen med autisten, finne ut hva som kan endres/gjøres annerledes for at situasjonen skal løse seg. Ofte kan løsningen også være en liten bagatell eller bare en detalj som må endres på.

Ikke-autistiske mennesker har lett for å tenke "stort, vidt og bredt" og ser gjerne på helheten, mens autister er mer detaljfokusert. Defor kan det være en "bagatell" som stopper en autist, men også en "bagatellmessig" endring som kan hindre eller løse konflikter.

Hva eller hvordan man gjør hjemme har ofte liten innvirkning på autisten hvis dette ikke også fungerer godt på skolen. Den dagen skolene forstår hvor viktig denne delen med forståelse er i skoletiden, samt hvor stor innvirkning skoledagen har på autistens funksjonsnivå både på skolen og etter skoletid, da har vi kommet veldig langt.

Også kan jeg vel nevne at jo eldre autisten/aspergeren blir, desto vanskeligere blir det å få aksept for sin annerledeshet. En møter mer motstand og mye høyere krav fra omgivelsene. Spesielt ungdomsårene kan være en særdelse vanskelig periode for autister, hvor en også er lett mottakelig for angst og depresjon.

Så langt synes du kanskje ikke jeg har svart på det du spurte om? Men dette er faktisk det alle viktigste "hjelpetiltaket" som burde settes inn når diagnosen er klar, og spesielt viktig på skole/arbeidsplass. Det beste er at dette faktisk ikke koster en krone, og gjort på rette måten koster det ikke noe ekstra tid heller.. faktisk kan en spare masse tid og i tillegg forbygge mengder med frustrasjoner og konflikter (og da tenker jeg også på frustrasjoner hos omgivelsene, ikke bare hos autisten).

Så over til andre områder:

Det finnes mengder av praktiske hjelpemidler en kan søke om via hjelpemiddelsentralen. Bl.a kan en søke om bærbar PC, PDA (evt andre typer hjelpemidler for å vise planlagte aktiviteter), kuledyne, alarmklokker (for start/stopp av aktivitet) og hjelpemidler for visning av tid.

Litt om alarmklokke for start/stopp av aktivitet: Autister kan f.eks la være å utføre en aktivitet fordi de ikke vet hvor lenge aktiviteten skal gjøres (eller når den skal startes). Eller hvis det gjelder dusjing, kan han/hun bli stående i dusjen til vannet blir kaldt. Jeg er selv godt voksen, men bruker alarmen på mobilen for å vite når jeg skal eller bør være ferdig å dusje.

Litt på sidelinjen, når det gjelder det med dusjing. Ofte vet ikke autister f.eks hvor mye shampoo som er rett megde når de skal vaske håret. Det kan faktisk føre til at enkelte ikke vasker håret (eller kanskje ikke går i dusjen i det hele tatt). Det er også et bra eksempel på hvor stor betydning en "bagatell" kan ha, og hvor lite som skal til for å løse problemet.

En kan søke om avlastning, støttekontakt, økonomisk støtte til opplæring eller aktiviteter. En kan også søke om ledsagerbevis. Et ledsagerbevis gir rett til å ha med en ledsager på reiser og aktiviteter, i en del tilfeller uten ekstra kostnad og i andre tilfeller til redusert pris. Det kan gjelde togreiser, på buss, kino, hotell, utesteder, turistattraksjoner og en hel masse annet. Hver kommune har også egne lister over hvor og hvordan dette fungerer lokalt.

Via NAV kan en søke om grunnstønad og hjelpestønad. Høytfungerende autister over 18 år kan (hvis kravene oppfylles) få bil via NAV, samt stønad til bilutgifter. Det er ofte også enklere å få innvilget uføretrygd enn ved en del andre tilstander/psykiske sykdommer.

De som går skole har krav på tilrettelagt undervisning (og IOP). Alle som har behov kan søke om IP (induviduell plan) uavhengig av alder eller om en går skole, jobber eller er mottar trygd.

Det er langt mer enn dette en kan ha krav på/få hjelp til også, men dette var det jeg kom på i farten. Håper det var litt nytte i det. Og bare spør hvis du lurer på mer, jeg svarer gjerne

[Gjest D*lilith]

''Hadde vært interessant om du ville skrevet noe om hvilken type hjelp som vanligvis tilbys, og hvorvidt du synes det har vært til hjelp.''

Tilrettelegging i skolen er en av de viktigste tingene, kombinert med forståelse.

Barn (og voksne) med asperger/autisme har en annen måte å tenke på og forstå på enn andre, samt en annen kommunikasjonsform. På disse områdene er det svært vanskelig (om ikke umulig) for autister å tilpasse seg omverdenen. Derfor er det viktig at de som har med autister å gjøre setter seg inn i hvordan dette fungerer, viser forståelse og tilpasser seg.

Dette mener jeg er alfa omega. Hvis en autist ikke blir forstått kan en bare glemme alle andre hjelpetiltak. Når en stadig opplever å ikke blir forstått fører det fort til frustrasjon, sinne, motvilje.. Noen trekker seg inn i seg selv, andre utagerer. Og som regel blir en utenfra bare sett på som vanskelig. Når autisten i tillegg forstår/vet dette blir han/hun lettere mottakelig for angst og depresjon. For å kunne få den rette forståelse er første bud å få riktig diagnose.

For en autist er det essensielt at ting fungerer på skolen. Om de der setter inn alle mulige hjelpetiltak og tilrettelegging, vil det fungere dårlig hvis den grunnleggende forståelsen av autistens måte å fungere på mangler. Dårlige skoledager vil innvirke på hele autistens hverdag, ikke bare i skolesituasjonen.

Dette er egentlig den aller viktigste og mest grunnleggende hjelpen en autist trenger. Bare det å oppleve forståelse og bli forstått kan for mange heve funksjonsnivået betraktelig.

Hvis en autist setter seg til motverge og årsaken er uforståelig eller bagatellmessig for den eller de rundt, blir autisten veldig ofte sett på som vanskelig. Ofte også med beskjed om at dette er tåpelig, dumt, tull, at det bare er for å være vanskelig osv. Slike ting er på ingen måte konfliktløsende.

Autisten kan føle han ikke blir tatt på alvor, at han blir hånet, ikke er god nok, skuffer andre.. også kommer frustrasjon, resignasjon, sinne.. ja, alle typer uønsket adferd som fører til at han blir sett på som ennå vanskeligere.

Det en heller skulle gjort var å finne ut årsaken til at autisten setter seg til motverge. Og når en kommer frem til årsaken bør en vise at en forstår dette er vanskelig, selv om det er en "liten bagatell". For det er ingen bagatell for autisten. I noen tilfeller kan det være nok å forklare og komme med eksempler på tilfeller hvor en må gjøre ting selv om de oppleves vanskelig eller ubehagelig.

Andre ganger kan det være nødvendig å komme frem til alternativer. Eller en kan, sammen med autisten, finne ut hva som kan endres/gjøres annerledes for at situasjonen skal løse seg. Ofte kan løsningen også være en liten bagatell eller bare en detalj som må endres på.

Ikke-autistiske mennesker har lett for å tenke "stort, vidt og bredt" og ser gjerne på helheten, mens autister er mer detaljfokusert. Defor kan det være en "bagatell" som stopper en autist, men også en "bagatellmessig" endring som kan hindre eller løse konflikter.

Hva eller hvordan man gjør hjemme har ofte liten innvirkning på autisten hvis dette ikke også fungerer godt på skolen. Den dagen skolene forstår hvor viktig denne delen med forståelse er i skoletiden, samt hvor stor innvirkning skoledagen har på autistens funksjonsnivå både på skolen og etter skoletid, da har vi kommet veldig langt.

Også kan jeg vel nevne at jo eldre autisten/aspergeren blir, desto vanskeligere blir det å få aksept for sin annerledeshet. En møter mer motstand og mye høyere krav fra omgivelsene. Spesielt ungdomsårene kan være en særdelse vanskelig periode for autister, hvor en også er lett mottakelig for angst og depresjon.

Så langt synes du kanskje ikke jeg har svart på det du spurte om? Men dette er faktisk det alle viktigste "hjelpetiltaket" som burde settes inn når diagnosen er klar, og spesielt viktig på skole/arbeidsplass. Det beste er at dette faktisk ikke koster en krone, og gjort på rette måten koster det ikke noe ekstra tid heller.. faktisk kan en spare masse tid og i tillegg forbygge mengder med frustrasjoner og konflikter (og da tenker jeg også på frustrasjoner hos omgivelsene, ikke bare hos autisten).

Så over til andre områder:

Det finnes mengder av praktiske hjelpemidler en kan søke om via hjelpemiddelsentralen. Bl.a kan en søke om bærbar PC, PDA (evt andre typer hjelpemidler for å vise planlagte aktiviteter), kuledyne, alarmklokker (for start/stopp av aktivitet) og hjelpemidler for visning av tid.

Litt om alarmklokke for start/stopp av aktivitet: Autister kan f.eks la være å utføre en aktivitet fordi de ikke vet hvor lenge aktiviteten skal gjøres (eller når den skal startes). Eller hvis det gjelder dusjing, kan han/hun bli stående i dusjen til vannet blir kaldt. Jeg er selv godt voksen, men bruker alarmen på mobilen for å vite når jeg skal eller bør være ferdig å dusje.

Litt på sidelinjen, når det gjelder det med dusjing. Ofte vet ikke autister f.eks hvor mye shampoo som er rett megde når de skal vaske håret. Det kan faktisk føre til at enkelte ikke vasker håret (eller kanskje ikke går i dusjen i det hele tatt). Det er også et bra eksempel på hvor stor betydning en "bagatell" kan ha, og hvor lite som skal til for å løse problemet.

En kan søke om avlastning, støttekontakt, økonomisk støtte til opplæring eller aktiviteter. En kan også søke om ledsagerbevis. Et ledsagerbevis gir rett til å ha med en ledsager på reiser og aktiviteter, i en del tilfeller uten ekstra kostnad og i andre tilfeller til redusert pris. Det kan gjelde togreiser, på buss, kino, hotell, utesteder, turistattraksjoner og en hel masse annet. Hver kommune har også egne lister over hvor og hvordan dette fungerer lokalt.

Via NAV kan en søke om grunnstønad og hjelpestønad. Høytfungerende autister over 18 år kan (hvis kravene oppfylles) få bil via NAV, samt stønad til bilutgifter. Det er ofte også enklere å få innvilget uføretrygd enn ved en del andre tilstander/psykiske sykdommer.

De som går skole har krav på tilrettelagt undervisning (og IOP). Alle som har behov kan søke om IP (induviduell plan) uavhengig av alder eller om en går skole, jobber eller er mottar trygd.

Det er langt mer enn dette en kan ha krav på/få hjelp til også, men dette var det jeg kom på i farten. Håper det var litt nytte i det. Og bare spør hvis du lurer på mer, jeg svarer gjerne

Sønnen min har atypisk autisme,og jeg kjenner igjen mye av det du beskriver her.

Syns ikke skolen er flink å tilrettelegge for han,og han er derfor svært sur og sint,han sier lærerene og assistentene ikke forstår han.

Siden du er inne på dette,har han ikke rett på assistenter og lærere med kompetanse til å ta seg av en med autisme?

[double]

Sønnen min har atypisk autisme,og jeg kjenner igjen mye av det du beskriver her.

Syns ikke skolen er flink å tilrettelegge for han,og han er derfor svært sur og sint,han sier lærerene og assistentene ikke forstår han.

Siden du er inne på dette,har han ikke rett på assistenter og lærere med kompetanse til å ta seg av en med autisme?

Vil bare si at jeg har lest det du skrev. Jeg må ut en tur nå, men skal svare deg på dette når jeg er tilbake

[Gjest D*lilith]

Vil bare si at jeg har lest det du skrev. Jeg må ut en tur nå, men skal svare deg på dette når jeg er tilbake

Ok : )

[frosken]

''Hadde vært interessant om du ville skrevet noe om hvilken type hjelp som vanligvis tilbys, og hvorvidt du synes det har vært til hjelp.''

Tilrettelegging i skolen er en av de viktigste tingene, kombinert med forståelse.

Barn (og voksne) med asperger/autisme har en annen måte å tenke på og forstå på enn andre, samt en annen kommunikasjonsform. På disse områdene er det svært vanskelig (om ikke umulig) for autister å tilpasse seg omverdenen. Derfor er det viktig at de som har med autister å gjøre setter seg inn i hvordan dette fungerer, viser forståelse og tilpasser seg.

Dette mener jeg er alfa omega. Hvis en autist ikke blir forstått kan en bare glemme alle andre hjelpetiltak. Når en stadig opplever å ikke blir forstått fører det fort til frustrasjon, sinne, motvilje.. Noen trekker seg inn i seg selv, andre utagerer. Og som regel blir en utenfra bare sett på som vanskelig. Når autisten i tillegg forstår/vet dette blir han/hun lettere mottakelig for angst og depresjon. For å kunne få den rette forståelse er første bud å få riktig diagnose.

For en autist er det essensielt at ting fungerer på skolen. Om de der setter inn alle mulige hjelpetiltak og tilrettelegging, vil det fungere dårlig hvis den grunnleggende forståelsen av autistens måte å fungere på mangler. Dårlige skoledager vil innvirke på hele autistens hverdag, ikke bare i skolesituasjonen.

Dette er egentlig den aller viktigste og mest grunnleggende hjelpen en autist trenger. Bare det å oppleve forståelse og bli forstått kan for mange heve funksjonsnivået betraktelig.

Hvis en autist setter seg til motverge og årsaken er uforståelig eller bagatellmessig for den eller de rundt, blir autisten veldig ofte sett på som vanskelig. Ofte også med beskjed om at dette er tåpelig, dumt, tull, at det bare er for å være vanskelig osv. Slike ting er på ingen måte konfliktløsende.

Autisten kan føle han ikke blir tatt på alvor, at han blir hånet, ikke er god nok, skuffer andre.. også kommer frustrasjon, resignasjon, sinne.. ja, alle typer uønsket adferd som fører til at han blir sett på som ennå vanskeligere.

Det en heller skulle gjort var å finne ut årsaken til at autisten setter seg til motverge. Og når en kommer frem til årsaken bør en vise at en forstår dette er vanskelig, selv om det er en "liten bagatell". For det er ingen bagatell for autisten. I noen tilfeller kan det være nok å forklare og komme med eksempler på tilfeller hvor en må gjøre ting selv om de oppleves vanskelig eller ubehagelig.

Andre ganger kan det være nødvendig å komme frem til alternativer. Eller en kan, sammen med autisten, finne ut hva som kan endres/gjøres annerledes for at situasjonen skal løse seg. Ofte kan løsningen også være en liten bagatell eller bare en detalj som må endres på.

Ikke-autistiske mennesker har lett for å tenke "stort, vidt og bredt" og ser gjerne på helheten, mens autister er mer detaljfokusert. Defor kan det være en "bagatell" som stopper en autist, men også en "bagatellmessig" endring som kan hindre eller løse konflikter.

Hva eller hvordan man gjør hjemme har ofte liten innvirkning på autisten hvis dette ikke også fungerer godt på skolen. Den dagen skolene forstår hvor viktig denne delen med forståelse er i skoletiden, samt hvor stor innvirkning skoledagen har på autistens funksjonsnivå både på skolen og etter skoletid, da har vi kommet veldig langt.

Også kan jeg vel nevne at jo eldre autisten/aspergeren blir, desto vanskeligere blir det å få aksept for sin annerledeshet. En møter mer motstand og mye høyere krav fra omgivelsene. Spesielt ungdomsårene kan være en særdelse vanskelig periode for autister, hvor en også er lett mottakelig for angst og depresjon.

Så langt synes du kanskje ikke jeg har svart på det du spurte om? Men dette er faktisk det alle viktigste "hjelpetiltaket" som burde settes inn når diagnosen er klar, og spesielt viktig på skole/arbeidsplass. Det beste er at dette faktisk ikke koster en krone, og gjort på rette måten koster det ikke noe ekstra tid heller.. faktisk kan en spare masse tid og i tillegg forbygge mengder med frustrasjoner og konflikter (og da tenker jeg også på frustrasjoner hos omgivelsene, ikke bare hos autisten).

Så over til andre områder:

Det finnes mengder av praktiske hjelpemidler en kan søke om via hjelpemiddelsentralen. Bl.a kan en søke om bærbar PC, PDA (evt andre typer hjelpemidler for å vise planlagte aktiviteter), kuledyne, alarmklokker (for start/stopp av aktivitet) og hjelpemidler for visning av tid.

Litt om alarmklokke for start/stopp av aktivitet: Autister kan f.eks la være å utføre en aktivitet fordi de ikke vet hvor lenge aktiviteten skal gjøres (eller når den skal startes). Eller hvis det gjelder dusjing, kan han/hun bli stående i dusjen til vannet blir kaldt. Jeg er selv godt voksen, men bruker alarmen på mobilen for å vite når jeg skal eller bør være ferdig å dusje.

Litt på sidelinjen, når det gjelder det med dusjing. Ofte vet ikke autister f.eks hvor mye shampoo som er rett megde når de skal vaske håret. Det kan faktisk føre til at enkelte ikke vasker håret (eller kanskje ikke går i dusjen i det hele tatt). Det er også et bra eksempel på hvor stor betydning en "bagatell" kan ha, og hvor lite som skal til for å løse problemet.

En kan søke om avlastning, støttekontakt, økonomisk støtte til opplæring eller aktiviteter. En kan også søke om ledsagerbevis. Et ledsagerbevis gir rett til å ha med en ledsager på reiser og aktiviteter, i en del tilfeller uten ekstra kostnad og i andre tilfeller til redusert pris. Det kan gjelde togreiser, på buss, kino, hotell, utesteder, turistattraksjoner og en hel masse annet. Hver kommune har også egne lister over hvor og hvordan dette fungerer lokalt.

Via NAV kan en søke om grunnstønad og hjelpestønad. Høytfungerende autister over 18 år kan (hvis kravene oppfylles) få bil via NAV, samt stønad til bilutgifter. Det er ofte også enklere å få innvilget uføretrygd enn ved en del andre tilstander/psykiske sykdommer.

De som går skole har krav på tilrettelagt undervisning (og IOP). Alle som har behov kan søke om IP (induviduell plan) uavhengig av alder eller om en går skole, jobber eller er mottar trygd.

Det er langt mer enn dette en kan ha krav på/få hjelp til også, men dette var det jeg kom på i farten. Håper det var litt nytte i det. Og bare spør hvis du lurer på mer, jeg svarer gjerne

Takk for et svært tankevekkende svar! Du skriver usedvanlig tydelig og godt om dette med betydningen av å være villig til å forstå en annens forutsetninger for kommunikasjon og handling.

[double]

Sønnen min har atypisk autisme,og jeg kjenner igjen mye av det du beskriver her.

Syns ikke skolen er flink å tilrettelegge for han,og han er derfor svært sur og sint,han sier lærerene og assistentene ikke forstår han.

Siden du er inne på dette,har han ikke rett på assistenter og lærere med kompetanse til å ta seg av en med autisme?

''Siden du er inne på dette,har han ikke rett på assistenter og lærere med kompetanse til å ta seg av en med autisme?''

Det er sånn det ideelt sett burde vært, men det er nok bare noen få heldige som opplever å møte mennesker med den rette kompetansen i skolen.

Hvis det skal skje noen endring på dette området tror jeg mange foreldre må gå sammen og kjempe for å få dette igjennom som en rettighet.

Det sitter mange voksne rundt om i landet, som har mye kompetanse på autisme/asperger. Mange ressurssterke mennesker. Problemet er at de fleste av disse bruker det meste av tid og krefter på eget eller egne autistiske barn.

Det blir gjerne mer enn nok å kjempe for sine egne til at en kan klare å kjempe for autister generelt.

Dette var nok ikke til stor hjelp for deg egentlig, for det er ikke sånn i dag at en har rett til assistenter og/eller lærere med kompetanse. En er heldig om en får noen som har kompetanse eller som er villig til å tilegne seg den nødvendige kompetansen.

[Gjest D*lilith]

''Siden du er inne på dette,har han ikke rett på assistenter og lærere med kompetanse til å ta seg av en med autisme?''

Det er sånn det ideelt sett burde vært, men det er nok bare noen få heldige som opplever å møte mennesker med den rette kompetansen i skolen.

Hvis det skal skje noen endring på dette området tror jeg mange foreldre må gå sammen og kjempe for å få dette igjennom som en rettighet.

Det sitter mange voksne rundt om i landet, som har mye kompetanse på autisme/asperger. Mange ressurssterke mennesker. Problemet er at de fleste av disse bruker det meste av tid og krefter på eget eller egne autistiske barn.

Det blir gjerne mer enn nok å kjempe for sine egne til at en kan klare å kjempe for autister generelt.

Dette var nok ikke til stor hjelp for deg egentlig, for det er ikke sånn i dag at en har rett til assistenter og/eller lærere med kompetanse. En er heldig om en får noen som har kompetanse eller som er villig til å tilegne seg den nødvendige kompetansen.

Ok,ja det er vel sånn.

Takk for svar : )

[double]

Ok,ja det er vel sånn.

Takk for svar : )

Hvis det hjelper litt så har jeg seriøse planer om å gjøre det jeg kan for å få endret på dette. Den biten med forståelse er noe jeg virkelig brenner for.

Mine barn har blitt så store nå at jeg kan begynne å tenke på å gjøre annet enn å bare stille opp for dem.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

''Hadde vært interessant om du ville skrevet noe om hvilken type hjelp som vanligvis tilbys, og hvorvidt du synes det har vært til hjelp.''

Tilrettelegging i skolen er en av de viktigste tingene, kombinert med forståelse.

Barn (og voksne) med asperger/autisme har en annen måte å tenke på og forstå på enn andre, samt en annen kommunikasjonsform. På disse områdene er det svært vanskelig (om ikke umulig) for autister å tilpasse seg omverdenen. Derfor er det viktig at de som har med autister å gjøre setter seg inn i hvordan dette fungerer, viser forståelse og tilpasser seg.

Dette mener jeg er alfa omega. Hvis en autist ikke blir forstått kan en bare glemme alle andre hjelpetiltak. Når en stadig opplever å ikke blir forstått fører det fort til frustrasjon, sinne, motvilje.. Noen trekker seg inn i seg selv, andre utagerer. Og som regel blir en utenfra bare sett på som vanskelig. Når autisten i tillegg forstår/vet dette blir han/hun lettere mottakelig for angst og depresjon. For å kunne få den rette forståelse er første bud å få riktig diagnose.

For en autist er det essensielt at ting fungerer på skolen. Om de der setter inn alle mulige hjelpetiltak og tilrettelegging, vil det fungere dårlig hvis den grunnleggende forståelsen av autistens måte å fungere på mangler. Dårlige skoledager vil innvirke på hele autistens hverdag, ikke bare i skolesituasjonen.

Dette er egentlig den aller viktigste og mest grunnleggende hjelpen en autist trenger. Bare det å oppleve forståelse og bli forstått kan for mange heve funksjonsnivået betraktelig.

Hvis en autist setter seg til motverge og årsaken er uforståelig eller bagatellmessig for den eller de rundt, blir autisten veldig ofte sett på som vanskelig. Ofte også med beskjed om at dette er tåpelig, dumt, tull, at det bare er for å være vanskelig osv. Slike ting er på ingen måte konfliktløsende.

Autisten kan føle han ikke blir tatt på alvor, at han blir hånet, ikke er god nok, skuffer andre.. også kommer frustrasjon, resignasjon, sinne.. ja, alle typer uønsket adferd som fører til at han blir sett på som ennå vanskeligere.

Det en heller skulle gjort var å finne ut årsaken til at autisten setter seg til motverge. Og når en kommer frem til årsaken bør en vise at en forstår dette er vanskelig, selv om det er en "liten bagatell". For det er ingen bagatell for autisten. I noen tilfeller kan det være nok å forklare og komme med eksempler på tilfeller hvor en må gjøre ting selv om de oppleves vanskelig eller ubehagelig.

Andre ganger kan det være nødvendig å komme frem til alternativer. Eller en kan, sammen med autisten, finne ut hva som kan endres/gjøres annerledes for at situasjonen skal løse seg. Ofte kan løsningen også være en liten bagatell eller bare en detalj som må endres på.

Ikke-autistiske mennesker har lett for å tenke "stort, vidt og bredt" og ser gjerne på helheten, mens autister er mer detaljfokusert. Defor kan det være en "bagatell" som stopper en autist, men også en "bagatellmessig" endring som kan hindre eller løse konflikter.

Hva eller hvordan man gjør hjemme har ofte liten innvirkning på autisten hvis dette ikke også fungerer godt på skolen. Den dagen skolene forstår hvor viktig denne delen med forståelse er i skoletiden, samt hvor stor innvirkning skoledagen har på autistens funksjonsnivå både på skolen og etter skoletid, da har vi kommet veldig langt.

Også kan jeg vel nevne at jo eldre autisten/aspergeren blir, desto vanskeligere blir det å få aksept for sin annerledeshet. En møter mer motstand og mye høyere krav fra omgivelsene. Spesielt ungdomsårene kan være en særdelse vanskelig periode for autister, hvor en også er lett mottakelig for angst og depresjon.

Så langt synes du kanskje ikke jeg har svart på det du spurte om? Men dette er faktisk det alle viktigste "hjelpetiltaket" som burde settes inn når diagnosen er klar, og spesielt viktig på skole/arbeidsplass. Det beste er at dette faktisk ikke koster en krone, og gjort på rette måten koster det ikke noe ekstra tid heller.. faktisk kan en spare masse tid og i tillegg forbygge mengder med frustrasjoner og konflikter (og da tenker jeg også på frustrasjoner hos omgivelsene, ikke bare hos autisten).

Så over til andre områder:

Det finnes mengder av praktiske hjelpemidler en kan søke om via hjelpemiddelsentralen. Bl.a kan en søke om bærbar PC, PDA (evt andre typer hjelpemidler for å vise planlagte aktiviteter), kuledyne, alarmklokker (for start/stopp av aktivitet) og hjelpemidler for visning av tid.

Litt om alarmklokke for start/stopp av aktivitet: Autister kan f.eks la være å utføre en aktivitet fordi de ikke vet hvor lenge aktiviteten skal gjøres (eller når den skal startes). Eller hvis det gjelder dusjing, kan han/hun bli stående i dusjen til vannet blir kaldt. Jeg er selv godt voksen, men bruker alarmen på mobilen for å vite når jeg skal eller bør være ferdig å dusje.

Litt på sidelinjen, når det gjelder det med dusjing. Ofte vet ikke autister f.eks hvor mye shampoo som er rett megde når de skal vaske håret. Det kan faktisk føre til at enkelte ikke vasker håret (eller kanskje ikke går i dusjen i det hele tatt). Det er også et bra eksempel på hvor stor betydning en "bagatell" kan ha, og hvor lite som skal til for å løse problemet.

En kan søke om avlastning, støttekontakt, økonomisk støtte til opplæring eller aktiviteter. En kan også søke om ledsagerbevis. Et ledsagerbevis gir rett til å ha med en ledsager på reiser og aktiviteter, i en del tilfeller uten ekstra kostnad og i andre tilfeller til redusert pris. Det kan gjelde togreiser, på buss, kino, hotell, utesteder, turistattraksjoner og en hel masse annet. Hver kommune har også egne lister over hvor og hvordan dette fungerer lokalt.

Via NAV kan en søke om grunnstønad og hjelpestønad. Høytfungerende autister over 18 år kan (hvis kravene oppfylles) få bil via NAV, samt stønad til bilutgifter. Det er ofte også enklere å få innvilget uføretrygd enn ved en del andre tilstander/psykiske sykdommer.

De som går skole har krav på tilrettelagt undervisning (og IOP). Alle som har behov kan søke om IP (induviduell plan) uavhengig av alder eller om en går skole, jobber eller er mottar trygd.

Det er langt mer enn dette en kan ha krav på/få hjelp til også, men dette var det jeg kom på i farten. Håper det var litt nytte i det. Og bare spør hvis du lurer på mer, jeg svarer gjerne

Er ikke dette også et godt argument for at "enhetsskolen" bør tas opp til ny vurdering?

[Gjest Geir]

''Hadde vært interessant om du ville skrevet noe om hvilken type hjelp som vanligvis tilbys, og hvorvidt du synes det har vært til hjelp.''

Tilrettelegging i skolen er en av de viktigste tingene, kombinert med forståelse.

Barn (og voksne) med asperger/autisme har en annen måte å tenke på og forstå på enn andre, samt en annen kommunikasjonsform. På disse områdene er det svært vanskelig (om ikke umulig) for autister å tilpasse seg omverdenen. Derfor er det viktig at de som har med autister å gjøre setter seg inn i hvordan dette fungerer, viser forståelse og tilpasser seg.

Dette mener jeg er alfa omega. Hvis en autist ikke blir forstått kan en bare glemme alle andre hjelpetiltak. Når en stadig opplever å ikke blir forstått fører det fort til frustrasjon, sinne, motvilje.. Noen trekker seg inn i seg selv, andre utagerer. Og som regel blir en utenfra bare sett på som vanskelig. Når autisten i tillegg forstår/vet dette blir han/hun lettere mottakelig for angst og depresjon. For å kunne få den rette forståelse er første bud å få riktig diagnose.

For en autist er det essensielt at ting fungerer på skolen. Om de der setter inn alle mulige hjelpetiltak og tilrettelegging, vil det fungere dårlig hvis den grunnleggende forståelsen av autistens måte å fungere på mangler. Dårlige skoledager vil innvirke på hele autistens hverdag, ikke bare i skolesituasjonen.

Dette er egentlig den aller viktigste og mest grunnleggende hjelpen en autist trenger. Bare det å oppleve forståelse og bli forstått kan for mange heve funksjonsnivået betraktelig.

Hvis en autist setter seg til motverge og årsaken er uforståelig eller bagatellmessig for den eller de rundt, blir autisten veldig ofte sett på som vanskelig. Ofte også med beskjed om at dette er tåpelig, dumt, tull, at det bare er for å være vanskelig osv. Slike ting er på ingen måte konfliktløsende.

Autisten kan føle han ikke blir tatt på alvor, at han blir hånet, ikke er god nok, skuffer andre.. også kommer frustrasjon, resignasjon, sinne.. ja, alle typer uønsket adferd som fører til at han blir sett på som ennå vanskeligere.

Det en heller skulle gjort var å finne ut årsaken til at autisten setter seg til motverge. Og når en kommer frem til årsaken bør en vise at en forstår dette er vanskelig, selv om det er en "liten bagatell". For det er ingen bagatell for autisten. I noen tilfeller kan det være nok å forklare og komme med eksempler på tilfeller hvor en må gjøre ting selv om de oppleves vanskelig eller ubehagelig.

Andre ganger kan det være nødvendig å komme frem til alternativer. Eller en kan, sammen med autisten, finne ut hva som kan endres/gjøres annerledes for at situasjonen skal løse seg. Ofte kan løsningen også være en liten bagatell eller bare en detalj som må endres på.

Ikke-autistiske mennesker har lett for å tenke "stort, vidt og bredt" og ser gjerne på helheten, mens autister er mer detaljfokusert. Defor kan det være en "bagatell" som stopper en autist, men også en "bagatellmessig" endring som kan hindre eller løse konflikter.

Hva eller hvordan man gjør hjemme har ofte liten innvirkning på autisten hvis dette ikke også fungerer godt på skolen. Den dagen skolene forstår hvor viktig denne delen med forståelse er i skoletiden, samt hvor stor innvirkning skoledagen har på autistens funksjonsnivå både på skolen og etter skoletid, da har vi kommet veldig langt.

Også kan jeg vel nevne at jo eldre autisten/aspergeren blir, desto vanskeligere blir det å få aksept for sin annerledeshet. En møter mer motstand og mye høyere krav fra omgivelsene. Spesielt ungdomsårene kan være en særdelse vanskelig periode for autister, hvor en også er lett mottakelig for angst og depresjon.

Så langt synes du kanskje ikke jeg har svart på det du spurte om? Men dette er faktisk det alle viktigste "hjelpetiltaket" som burde settes inn når diagnosen er klar, og spesielt viktig på skole/arbeidsplass. Det beste er at dette faktisk ikke koster en krone, og gjort på rette måten koster det ikke noe ekstra tid heller.. faktisk kan en spare masse tid og i tillegg forbygge mengder med frustrasjoner og konflikter (og da tenker jeg også på frustrasjoner hos omgivelsene, ikke bare hos autisten).

Så over til andre områder:

Det finnes mengder av praktiske hjelpemidler en kan søke om via hjelpemiddelsentralen. Bl.a kan en søke om bærbar PC, PDA (evt andre typer hjelpemidler for å vise planlagte aktiviteter), kuledyne, alarmklokker (for start/stopp av aktivitet) og hjelpemidler for visning av tid.

Litt om alarmklokke for start/stopp av aktivitet: Autister kan f.eks la være å utføre en aktivitet fordi de ikke vet hvor lenge aktiviteten skal gjøres (eller når den skal startes). Eller hvis det gjelder dusjing, kan han/hun bli stående i dusjen til vannet blir kaldt. Jeg er selv godt voksen, men bruker alarmen på mobilen for å vite når jeg skal eller bør være ferdig å dusje.

Litt på sidelinjen, når det gjelder det med dusjing. Ofte vet ikke autister f.eks hvor mye shampoo som er rett megde når de skal vaske håret. Det kan faktisk føre til at enkelte ikke vasker håret (eller kanskje ikke går i dusjen i det hele tatt). Det er også et bra eksempel på hvor stor betydning en "bagatell" kan ha, og hvor lite som skal til for å løse problemet.

En kan søke om avlastning, støttekontakt, økonomisk støtte til opplæring eller aktiviteter. En kan også søke om ledsagerbevis. Et ledsagerbevis gir rett til å ha med en ledsager på reiser og aktiviteter, i en del tilfeller uten ekstra kostnad og i andre tilfeller til redusert pris. Det kan gjelde togreiser, på buss, kino, hotell, utesteder, turistattraksjoner og en hel masse annet. Hver kommune har også egne lister over hvor og hvordan dette fungerer lokalt.

Via NAV kan en søke om grunnstønad og hjelpestønad. Høytfungerende autister over 18 år kan (hvis kravene oppfylles) få bil via NAV, samt stønad til bilutgifter. Det er ofte også enklere å få innvilget uføretrygd enn ved en del andre tilstander/psykiske sykdommer.

De som går skole har krav på tilrettelagt undervisning (og IOP). Alle som har behov kan søke om IP (induviduell plan) uavhengig av alder eller om en går skole, jobber eller er mottar trygd.

Det er langt mer enn dette en kan ha krav på/få hjelp til også, men dette var det jeg kom på i farten. Håper det var litt nytte i det. Og bare spør hvis du lurer på mer, jeg svarer gjerne

''Hvis en autist ikke blir forstått kan en bare glemme alle andre hjelpetiltak. Når en stadig opplever å ikke blir forstått fører det fort til frustrasjon, sinne, motvilje.. Noen trekker seg inn i seg selv, andre utagerer.''

Er det mulig å _forstå_ en autist (eller en med asperger) for folk som ikkje er autister (har asperger syndrom) sjøl?

Eg mener det _ikkje_ er mulig...

[Gjest D*lilith]

Hvis det hjelper litt så har jeg seriøse planer om å gjøre det jeg kan for å få endret på dette. Den biten med forståelse er noe jeg virkelig brenner for.

Mine barn har blitt så store nå at jeg kan begynne å tenke på å gjøre annet enn å bare stille opp for dem.

Flott at du vil endre dette,vi trenger folk som deg : )

[double]

Er ikke dette også et godt argument for at "enhetsskolen" bør tas opp til ny vurdering?

''Er ikke dette også et godt argument for at "enhetsskolen" bør tas opp til ny vurdering?''

Er ikke helt sikker på i hvilken retning du mener dette drar; mener du i retning av å beholde/gjenopprette en bedret versjon av enhetsskolen eller å gå helt bort fra enhetsskolen?

Hvis du mener det siste er jeg ikke enig med deg.

[Gjest ano i dag]

''Er ikke dette også et godt argument for at "enhetsskolen" bør tas opp til ny vurdering?''

Er ikke helt sikker på i hvilken retning du mener dette drar; mener du i retning av å beholde/gjenopprette en bedret versjon av enhetsskolen eller å gå helt bort fra enhetsskolen?

Hvis du mener det siste er jeg ikke enig med deg.

Ganske sikker på at han mener å gå bort fra enhetsskoletanken, da den viser seg å ikke fungere tilfredsstillende for altfor mange barn.

[double]

''Hvis en autist ikke blir forstått kan en bare glemme alle andre hjelpetiltak. Når en stadig opplever å ikke blir forstått fører det fort til frustrasjon, sinne, motvilje.. Noen trekker seg inn i seg selv, andre utagerer.''

Er det mulig å _forstå_ en autist (eller en med asperger) for folk som ikkje er autister (har asperger syndrom) sjøl?

Eg mener det _ikkje_ er mulig...

Det er faktisk fult mulig Geir. Det er mange fagfolk som forstår helt fint hvordan autister fungerer. Det er også mange foreldre uten diagnose som forstår dette, og det er mennesker utenom dette igjen som også forstår.

Noen er selvsagt så langt ute i den andre enden kommunikasjonsmessig at de ikke vil være istand til å forstå eller lære, men de fleste kan nok kurses til å forstå eller lese seg frem til forståelse.

Det er ikke snakk om å forstå alt, det er snakk om å forstå hvordan en autist kommuniserer, hvilke vansker som er vanlige og litt om årsak og sammenheng. Det burde være lettere for de fleste enn å lære et fremmedspråk.

[Gjest Geir]

Det er faktisk fult mulig Geir. Det er mange fagfolk som forstår helt fint hvordan autister fungerer. Det er også mange foreldre uten diagnose som forstår dette, og det er mennesker utenom dette igjen som også forstår.

Noen er selvsagt så langt ute i den andre enden kommunikasjonsmessig at de ikke vil være istand til å forstå eller lære, men de fleste kan nok kurses til å forstå eller lese seg frem til forståelse.

Det er ikke snakk om å forstå alt, det er snakk om å forstå hvordan en autist kommuniserer, hvilke vansker som er vanlige og litt om årsak og sammenheng. Det burde være lettere for de fleste enn å lære et fremmedspråk.

''...men de fleste kan nok kurses til å forstå eller lese seg frem til forståelse.''

Det er mulig vi definerer det "å forstå" i denne sammenhengen noe ulikt.

Eg mener autister (stort sett) har så ulikt tankemønster att det er vanskelig (nesten umulig) å forstå de for "vanlige" folk.

Det går ihvertfall ikkje an å kurses/lese seg til en forståelse, det trengs praksis i å omgåes autister over lengre tid, det tror eg...