Aspergers syndrom

[double]

''...men de fleste kan nok kurses til å forstå eller lese seg frem til forståelse.''

Det er mulig vi definerer det "å forstå" i denne sammenhengen noe ulikt.

Eg mener autister (stort sett) har så ulikt tankemønster att det er vanskelig (nesten umulig) å forstå de for "vanlige" folk.

Det går ihvertfall ikkje an å kurses/lese seg til en forståelse, det trengs praksis i å omgåes autister over lengre tid, det tror eg...

''Det er mulig vi definerer det "å forstå" i denne sammenhengen noe ulikt. Eg mener autister (stort sett) har så ulikt tankemønster att det er vanskelig (nesten umulig) å forstå de for "vanlige" folk.''

Ja, vi snakker nok om to ulike former for "forståelse" her. Du er langt inne i hjernen til autisten du, mens jeg tenker forståelse på et litt annet plan

''Det går ihvertfall ikkje an å kurses/lese seg til en forståelse, det trengs praksis i å omgåes autister over lengre tid, det tror eg...:)''

Ja, se der er du på gli. I sta skrev du det var umilig, nå skriver du at det hjelper med litt praksis

[Gjest Geir]

''Det er mulig vi definerer det "å forstå" i denne sammenhengen noe ulikt. Eg mener autister (stort sett) har så ulikt tankemønster att det er vanskelig (nesten umulig) å forstå de for "vanlige" folk.''

Ja, vi snakker nok om to ulike former for "forståelse" her. Du er langt inne i hjernen til autisten du, mens jeg tenker forståelse på et litt annet plan

''Det går ihvertfall ikkje an å kurses/lese seg til en forståelse, det trengs praksis i å omgåes autister over lengre tid, det tror eg...:)''

Ja, se der er du på gli. I sta skrev du det var umilig, nå skriver du at det hjelper med litt praksis

Eg har aldri skrevet at det har vært ''umilig''.

:-)

[double]

Eg har aldri skrevet at det har vært ''umilig''.

:-)

Hehe.. nei, det snek seg viss inn en liten leif der.

Dessuten skrev du ikke "umulig" heller, du skrev "tror ikke det er mulig".. hvis jeg husker rett

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

''Er ikke dette også et godt argument for at "enhetsskolen" bør tas opp til ny vurdering?''

Er ikke helt sikker på i hvilken retning du mener dette drar; mener du i retning av å beholde/gjenopprette en bedret versjon av enhetsskolen eller å gå helt bort fra enhetsskolen?

Hvis du mener det siste er jeg ikke enig med deg.

Jeg mener å gå bort fra enhetsskolen.

[frosken]

''Hadde vært interessant om du ville skrevet noe om hvilken type hjelp som vanligvis tilbys, og hvorvidt du synes det har vært til hjelp.''

Tilrettelegging i skolen er en av de viktigste tingene, kombinert med forståelse.

Barn (og voksne) med asperger/autisme har en annen måte å tenke på og forstå på enn andre, samt en annen kommunikasjonsform. På disse områdene er det svært vanskelig (om ikke umulig) for autister å tilpasse seg omverdenen. Derfor er det viktig at de som har med autister å gjøre setter seg inn i hvordan dette fungerer, viser forståelse og tilpasser seg.

Dette mener jeg er alfa omega. Hvis en autist ikke blir forstått kan en bare glemme alle andre hjelpetiltak. Når en stadig opplever å ikke blir forstått fører det fort til frustrasjon, sinne, motvilje.. Noen trekker seg inn i seg selv, andre utagerer. Og som regel blir en utenfra bare sett på som vanskelig. Når autisten i tillegg forstår/vet dette blir han/hun lettere mottakelig for angst og depresjon. For å kunne få den rette forståelse er første bud å få riktig diagnose.

For en autist er det essensielt at ting fungerer på skolen. Om de der setter inn alle mulige hjelpetiltak og tilrettelegging, vil det fungere dårlig hvis den grunnleggende forståelsen av autistens måte å fungere på mangler. Dårlige skoledager vil innvirke på hele autistens hverdag, ikke bare i skolesituasjonen.

Dette er egentlig den aller viktigste og mest grunnleggende hjelpen en autist trenger. Bare det å oppleve forståelse og bli forstått kan for mange heve funksjonsnivået betraktelig.

Hvis en autist setter seg til motverge og årsaken er uforståelig eller bagatellmessig for den eller de rundt, blir autisten veldig ofte sett på som vanskelig. Ofte også med beskjed om at dette er tåpelig, dumt, tull, at det bare er for å være vanskelig osv. Slike ting er på ingen måte konfliktløsende.

Autisten kan føle han ikke blir tatt på alvor, at han blir hånet, ikke er god nok, skuffer andre.. også kommer frustrasjon, resignasjon, sinne.. ja, alle typer uønsket adferd som fører til at han blir sett på som ennå vanskeligere.

Det en heller skulle gjort var å finne ut årsaken til at autisten setter seg til motverge. Og når en kommer frem til årsaken bør en vise at en forstår dette er vanskelig, selv om det er en "liten bagatell". For det er ingen bagatell for autisten. I noen tilfeller kan det være nok å forklare og komme med eksempler på tilfeller hvor en må gjøre ting selv om de oppleves vanskelig eller ubehagelig.

Andre ganger kan det være nødvendig å komme frem til alternativer. Eller en kan, sammen med autisten, finne ut hva som kan endres/gjøres annerledes for at situasjonen skal løse seg. Ofte kan løsningen også være en liten bagatell eller bare en detalj som må endres på.

Ikke-autistiske mennesker har lett for å tenke "stort, vidt og bredt" og ser gjerne på helheten, mens autister er mer detaljfokusert. Defor kan det være en "bagatell" som stopper en autist, men også en "bagatellmessig" endring som kan hindre eller løse konflikter.

Hva eller hvordan man gjør hjemme har ofte liten innvirkning på autisten hvis dette ikke også fungerer godt på skolen. Den dagen skolene forstår hvor viktig denne delen med forståelse er i skoletiden, samt hvor stor innvirkning skoledagen har på autistens funksjonsnivå både på skolen og etter skoletid, da har vi kommet veldig langt.

Også kan jeg vel nevne at jo eldre autisten/aspergeren blir, desto vanskeligere blir det å få aksept for sin annerledeshet. En møter mer motstand og mye høyere krav fra omgivelsene. Spesielt ungdomsårene kan være en særdelse vanskelig periode for autister, hvor en også er lett mottakelig for angst og depresjon.

Så langt synes du kanskje ikke jeg har svart på det du spurte om? Men dette er faktisk det alle viktigste "hjelpetiltaket" som burde settes inn når diagnosen er klar, og spesielt viktig på skole/arbeidsplass. Det beste er at dette faktisk ikke koster en krone, og gjort på rette måten koster det ikke noe ekstra tid heller.. faktisk kan en spare masse tid og i tillegg forbygge mengder med frustrasjoner og konflikter (og da tenker jeg også på frustrasjoner hos omgivelsene, ikke bare hos autisten).

Så over til andre områder:

Det finnes mengder av praktiske hjelpemidler en kan søke om via hjelpemiddelsentralen. Bl.a kan en søke om bærbar PC, PDA (evt andre typer hjelpemidler for å vise planlagte aktiviteter), kuledyne, alarmklokker (for start/stopp av aktivitet) og hjelpemidler for visning av tid.

Litt om alarmklokke for start/stopp av aktivitet: Autister kan f.eks la være å utføre en aktivitet fordi de ikke vet hvor lenge aktiviteten skal gjøres (eller når den skal startes). Eller hvis det gjelder dusjing, kan han/hun bli stående i dusjen til vannet blir kaldt. Jeg er selv godt voksen, men bruker alarmen på mobilen for å vite når jeg skal eller bør være ferdig å dusje.

Litt på sidelinjen, når det gjelder det med dusjing. Ofte vet ikke autister f.eks hvor mye shampoo som er rett megde når de skal vaske håret. Det kan faktisk føre til at enkelte ikke vasker håret (eller kanskje ikke går i dusjen i det hele tatt). Det er også et bra eksempel på hvor stor betydning en "bagatell" kan ha, og hvor lite som skal til for å løse problemet.

En kan søke om avlastning, støttekontakt, økonomisk støtte til opplæring eller aktiviteter. En kan også søke om ledsagerbevis. Et ledsagerbevis gir rett til å ha med en ledsager på reiser og aktiviteter, i en del tilfeller uten ekstra kostnad og i andre tilfeller til redusert pris. Det kan gjelde togreiser, på buss, kino, hotell, utesteder, turistattraksjoner og en hel masse annet. Hver kommune har også egne lister over hvor og hvordan dette fungerer lokalt.

Via NAV kan en søke om grunnstønad og hjelpestønad. Høytfungerende autister over 18 år kan (hvis kravene oppfylles) få bil via NAV, samt stønad til bilutgifter. Det er ofte også enklere å få innvilget uføretrygd enn ved en del andre tilstander/psykiske sykdommer.

De som går skole har krav på tilrettelagt undervisning (og IOP). Alle som har behov kan søke om IP (induviduell plan) uavhengig av alder eller om en går skole, jobber eller er mottar trygd.

Det er langt mer enn dette en kan ha krav på/få hjelp til også, men dette var det jeg kom på i farten. Håper det var litt nytte i det. Og bare spør hvis du lurer på mer, jeg svarer gjerne

Jeg lurer på om du kan tenke deg å komme med innspill i denne tråden http://www.doktoronline.no/forum3/bin/show.wa2?MessageId=3908149

Forøvrig har jeg tenkt mye på det du skrev, og synes det er utrolig lærerikt med et slikt innenfra-perspektiv som du gir gjennom måten du skriver om temaet.