Labile psykiatere

[Montmartre]

Det må være vanskelig å være psykiater/psykolog. Jeg regner med at de læres opp til å være objektive ovenfor pasientene, men en dårlig dag kan heller ikke de skjule.

Noen av dere som føler at dere må trå litt forsiktig innimellom? Når jeg tenker meg om må faktisk vi som pasienter ta litt ansvar i forhold til vår behandler også. De er bare mennesker.

[Gjest kaotika]

Psykiateren min har jeg ikke oppfattet som labil, men noen ganger litt usikker selv om han i det store og hele fremstår ganske stødig. Han er jo bare et menneske han og. Det må være tungt å ha ansvaret for mange menneskers medisineringer og behandling og en kan vel ikke unngå å gjøre noen feil i det store løp. Og dessuten får vel de fleste som jobber med mennesker en del pepper. Så en bør vel ha en god psyke og et stabilt sinn og forståelse som gjør at de ikke tar ting personlig.

Jeg kan bli frustrert og sint, men passer alltid å si at det ikke er personlig ment. Jeg føler også at jeg kan si i fra om ting han har sagt som ikke stemmer, uten at det er ment personlig. Men på den andre side har vel ikke en behandler rett til å hevne seg på en pasient som er vanskelig. Noen pasienter vet vel rett og slett ikke bedre. Men jeg gjør det, så da passer jeg litt på at jeg ikke bruker personen som søppelbøtte i tide og utide.

[Gjest Lillefis]

Det som er verst er all den synsingen de bedriver.

[Orio]

Jeg er veldig opptatt av å "skåne" min behandler, selv om h*n hevder å tåle det meste. Men om det er særlig lurt å gjøre det, det er en helt annen sak. Det tror jeg ikke.