Hva er galt med meg?

[Gjest glad for alle innspill]

Jeg er dritlei av psykiatri og lengter etter å leve et normalt liv... Men vet ikke hvordan jeg skal få det bra. Håper derfor på innspill om hva som kan være galt og hvordan jeg skal bli "frisk".

Kort fortalt... fleste i slekten har dårlig psykisk helse, mye rusmidbruk, selvmord og fengselsfugler. Beegge foreldrene min ble tidlig uføretrygdet.. pappa p.g.a psykiske helsen og mamma fordi hun ble innvalid etter hjerneslag i en alder av 37 år. Søsteren min har vært tung narkoman i årevis, begått alvårlige kriminelle overtredelser med ran og vold. Såttet lenge i fengsel...

Jeg selv har plettfriutt rulleblad. Men har slitt en del i perioder i livet. Jeg er 28 i dag. Ungdomsskolen skulket jeg meg gjennom... egentlig mest fordi jeg prøvde å vise vertden at jeg hadde det vanskelig. Hadde da ikke fortalt noen om overgrepene. Fra 21 til 27 gjorde jeg det knallbra i yrkeskarrieren min. Men et av mine største problemer er at jeg er så avhengig av andres støtte. Da jeg mistet min "reservefar" gjennom 10 år brøt jeg totalt sammen. Sluttet å spise... og sultet nesten ihjel. Ble innlagt på psykiatrisk... møtte en ny venn som lovet meg gull og grønne skoger. Men forholdet gikk alt for langt. Han fikk sparken og dermed var jeg tilbake hvor jeg var - alene.

Jeg er livredd for å bli overlatt til meg selv.... Har vært gjennom så mange kriser og katastrofer.. Noen ganger får jeg panikk og da mister jeg kontrollen over meg selv. Har prøvd å drepe meg selv et par ganger under panikkanfalll... Etterpå blir jeg redd.

En annen ting er at jeg ofte kan bli besatt av ting- Starter bedrift en uke. Legger huset ut for salg den neste, for så trekke det tilbake. Skaffer meg nye jobber. Jobber to uker og så er det takk og farvel. Jeg er veldig utålmodig. Å stå i butikkøer er et helvete. Hender jeg eksploderer i slike og lignende situasjoner og driter meg lodrett ut i full offentlighet.

Det siste trekket som kan beskrive meg er at jeg er veldig impulsiv. Lever et spennende liv. Ene dagen kjeder jeg meg, og vips så sitter jeg på et fly til fjerne strøk. Er ganske eventyrlysten...men ikke alltid så gjennomtenkt. Bare leter etter ledige flybiletter kommende dag....samme hvor flyet går. Når jeg virkelig klør etter å gjøre noe... er det ikke alltid så lett å bevare roa og bare sitte å ikke gjøre noe.

Ellers er jeg ressurssterk. Flink til det meste... Lengter hele tiden et større utfordrringer å vokse på. "Lei" av å bare få skryt...aldri konstruktiv kritikk. I skolesammenheng har jeg alltid fått toppkarakterer når jeg har satset.

Men nopen ganger vet jeg knapt hvilken dag det er og er fjern som en ambøbe. I perioder er alt merkelig og jeg lar meg fasinere av de mest banale ting. Hallusinerer også visst jeg er virkelig sliten og trøtt. Da kan dørene danse, og bagger hoppe rundt i rommet.

[Gjest glad for alle innspill]

Å ja...dere trenger ikke kommentere alle skriveleifene... Ny og uvant pc. Skulle ha sjekket stavingen før jeg sendte innlegget. Sorryyy

[Gjest been there done that.. good luck!!!]

Å ja...dere trenger ikke kommentere alle skriveleifene... Ny og uvant pc. Skulle ha sjekket stavingen før jeg sendte innlegget. Sorryyy

Du sier du er lei av psykiatri... Ok, da regner jeg med at du ikke orker å snakke mer med psykolog/psykiatere.

Hvis du er redd for å bli alene og forlatt må du jobbe med denne biten, men jeg tror ikke du klarer dette alene.

Hva med å snakke med andre enn psykiatere? Er ikke sikkert du er kristen, men uansett.. Å gå til samtale hos en prest er ofte mye bedre enn å 100 psykiatere. Disse er medmennesker og ikke terapeuter....

[Gjest Grønn iris]

Du sier du er lei av psykiatri... Ok, da regner jeg med at du ikke orker å snakke mer med psykolog/psykiatere.

Hvis du er redd for å bli alene og forlatt må du jobbe med denne biten, men jeg tror ikke du klarer dette alene.

Hva med å snakke med andre enn psykiatere? Er ikke sikkert du er kristen, men uansett.. Å gå til samtale hos en prest er ofte mye bedre enn å 100 psykiatere. Disse er medmennesker og ikke terapeuter....

Gå til samtaler hos en prest ja...

Vet du, det var faktisk en god ide:)

Rådet var vel i utgengspunktet ikke ment til meg, men jeg tror jeg skal prøve det.

Jeg er også FERDIG med psykologer.

[Gjest been there done that.. good luck!!!]

Gå til samtaler hos en prest ja...

Vet du, det var faktisk en god ide:)

Rådet var vel i utgengspunktet ikke ment til meg, men jeg tror jeg skal prøve det.

Jeg er også FERDIG med psykologer.

..det er ikke alltid lettest å snakke med en psykiater eller psykolog.. og det kommer vel også litt an på hvor psyk man er.

Det er ofte like mye å få tilbake følelsen av verdi hos seg selv, som å utdype en traumatisk barndom, som kan være utslagsgivende for å få det godt?

Vet ikke jeg, men prester er i allefall medmennesker, og de drar overhode ikke inn Gud og Jesus hvis du ikke ønsker.

[Gjest glad for alle innspill]

..det er ikke alltid lettest å snakke med en psykiater eller psykolog.. og det kommer vel også litt an på hvor psyk man er.

Det er ofte like mye å få tilbake følelsen av verdi hos seg selv, som å utdype en traumatisk barndom, som kan være utslagsgivende for å få det godt?

Vet ikke jeg, men prester er i allefall medmennesker, og de drar overhode ikke inn Gud og Jesus hvis du ikke ønsker.

Prest...? Hmmm... Har noen erfaring med å snakke med prester? Jeg har jobbet på kirkekontoret og snakket en del med soknepresten. Men det er ofte jeg som har støttet han. Var blant annet sammen med han da han fikk telefon om at en god venn av hans plutselig var død i en alder av 40 år. Jeg holdt rundt presten og det hele ble ganske abdurd, da jeg egentlig var der på jobbintervju. Grei kar.. men det blir litt rart da han har betrodd meg så mye om sine sorger og bekymringer. .. Bor i liten kommune, og det er kun han og ei snål dame som er prester her.

[Gjest been there done that.. good luck!!!]

Prest...? Hmmm... Har noen erfaring med å snakke med prester? Jeg har jobbet på kirkekontoret og snakket en del med soknepresten. Men det er ofte jeg som har støttet han. Var blant annet sammen med han da han fikk telefon om at en god venn av hans plutselig var død i en alder av 40 år. Jeg holdt rundt presten og det hele ble ganske abdurd, da jeg egentlig var der på jobbintervju. Grei kar.. men det blir litt rart da han har betrodd meg så mye om sine sorger og bekymringer. .. Bor i liten kommune, og det er kun han og ei snål dame som er prester her.

men dere har vel nabokommuner også?

Jeg har erfaring med å snakke med en prest. Da hadde jeg sittet ansikt til ansikt med en psykolog jeg følte trengte hjelp selv.. Huff, det var grusomt. Vel, det er ditt valg, men det skader ikke å prøve?

Dessuten... kollegaer kan være gode støttespillere..

[Gjest glad for alle innspill]

men dere har vel nabokommuner også?

Jeg har erfaring med å snakke med en prest. Da hadde jeg sittet ansikt til ansikt med en psykolog jeg følte trengte hjelp selv.. Huff, det var grusomt. Vel, det er ditt valg, men det skader ikke å prøve?

Dessuten... kollegaer kan være gode støttespillere..

Hva pratet du med presten om da?

[Gjest been there done that.. good luck!!!]

Hva pratet du med presten om da?

trenger ikke gå inn på det her, men det var en veldig tung periode i livret mitt.. til da..