Hva skal jeg gjøre? Hjelp?

[kathrina1365381129]

Hva skal man gjøre når man har sånn angst at man snart dør, når angsten og redselen blir hel utholbart. Når man er livredd konstant. Og hva skal man gjøre når man er fryktelig depremert og trist. Når livet er helt håpløst og meningsløst? Når hver dag blir et stort ork og man ikke skjønner hvorfor man lever?

Jo, da bør man oppsøke legen for å få hjelp.

Også bestiller man time og forteller legen hvordan man har det. Og hva gjør legen?

Jo, han henviser meg videre til en psykolog eller psykiater.

Også skal man begynne hos en psykolog eller psykiater til samtale der. Og går dit kanskje en gang i uka i et år.

Også sier psykiateren at jeg skal begynne med antideppressivia.

Og jeg begynner på antideppressivia. Og hva skjer? Jo jeg merker ingenting på de medisinene, men får bare masse bivirkninger. Så jeg slutter på medisinene.

Og hva skjer da? Jo psykiateren sier da må du prøve en ny medisin. Også prøver jeg ny medisin, men heller ikke denne medisinen virker på meg. Og jeg får igjen masse bivirkninger og slutter.

Også fortsettter jeg i terapi før psykiateren sier at hun ikke kan hjelpe deg mere og henviser meg videre til dps.

Også kommer jeg på dps da til en psykolog og går der i to måneder, før hun igjen sier at hun ikke kan hjelpe deg mere også får jeg ikke mere timer hos henne på dps.

Og hva skjer da? Jo hun henviser meg videre til en ny psykiater, som igjen prøver nye medisiner, og samtale terapi. For så etter et halvt år sier at hun ikke kan hjelpe meg heller.

Og da blir jeg innlagt på et psykiatrisk sykehus. Og nye medisiner blir prøvd, men jeg merker heller ingenting på de nye medisinene, og får bare bivirkninger. Og innleggelsen hjelper heller ingenting. Angsten min blir ikke noe bedre, og heller ikke depresjonen min. Og psykehuset sier at jeg skal bli innlagt igjen om tre måneder.

Og jeg venter i tre måneder og mens så går jeg til enda en ny psykiater som heller ikke kan hjelpe meg. Og ny innleggelse står for tur. Og ikke blir jeg noe bedre av denne innleggelsen heller. Og enda noen nye medisiner blir prøvd, men jeg merker ingenting på depresjonen og angsten min.

Også en til innleggelse blir gjort og heller ikke denne innleggelsen blir jeg noe bedre.

Også henviser de meg til dps igjen og en ny psykiater der sier at jeg skal begynne på de samme medisinene jeg har prøvd før. Men de samme medisinene hjalp jo ikke før, men jeg prøver alikevell igjen. Og jeg merker heller ingenting på de nye medisinene. Også sier hun psykiateren at hun ikke kan hjelpe meg mere. Og sier at jeg ikke får mere hjelp fordi jeg opptar plass og ressursser til andre mennesker som også trenger hjelp.

Og jeg får ikke mere hjelp.

Hva skal jeg gjøre da? Når ikke utallige behandlere ikke kan hjelpe meg og ikke medisiner og ikke innleggelse og ingenting kan hjelpe meg? Hva skal jeg gjøre?

Jeg har gitt opp. Kanskje jeg bare skal legge meg ned for å død? For mere hjelp får jeg ikke. Og ikke orker jeg å ha den sterke angsten og depresjonen min heller. Jeg orker ikke å ha det sånn. Klarer ikke mere. Holder ikke ut.

Men hva skal jeg gjøre da?

Jeg orker ikke å ha det sånn som jeg har det nå?

Jeg er fryktelig depremert og har bare lyst til å død og angsten spiser meg opp.

Jeg klarer bare ikke mere

[Digital]

Det er alltid verst i helgene ikke sant? Ingen venn eller venninne du kan "bruke" når det er som vanskeligst?

Gå deg en tur,får rumpa opp av sofaen og rør på deg til, å begynne

med,Ok?

[Gjest plingpling]

Mitt eneste råd er: ta skjea i egen hånd. Aktiviser deg, få tankene over på noe annet enn psykiske plager. Gå en tur i skauen og nyt naturen, dans selv om du ikke vil danse, syng selv om du ikke føler for det. Rett og slett gjør noe! Og ja jeg et det ikke er enkelt - sliter selv med invalidiserende angst og har gjort det i mange år.

Det eneste som har fått meg videre er meg selv, ikke legen, ikke innleggelse, ikke psykolog og absolutt ikke medisiner - men MEG!

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Har du fått noen diagnose?

[kathrina1365381129]

Har du fått noen diagnose?

Ja, jeg har generalisert angstlidelse, sosial angst, alvorlig depresjon og asperger syndrom og unnvikende og avhengig personlighetsforstyrrelse.som diagnose..

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Ja, jeg har generalisert angstlidelse, sosial angst, alvorlig depresjon og asperger syndrom og unnvikende og avhengig personlighetsforstyrrelse.som diagnose..

Du bør følge rådene til plingpling.

Psykiatrien har ingen kjent effektiv behandling for denne kombinasjonen av diagnoser.

[kathrina1365381129]

Du bør følge rådene til plingpling.

Psykiatrien har ingen kjent effektiv behandling for denne kombinasjonen av diagnoser.

Tusen takk for svar. Synd at ikke psykiatrien kan hjelpe mennesker med de samme diagnosene som meg.

Hvorfor finnes det ikke noen behandling for de med samme diagnose som gir effekt? Er det fordi det er for få mennesker med denne kombinasjonen eller? Er det fordi ingen har funnet noen terapi form kanskje som hjelper?

Jeg presser meg ut selv om jeg har bla. angst, men jeg har en merkelig angst fordi jeg har omtrent like mye angst under dyna som ute i butikker. Og det er jo hårreisende?

Jeg er lei meg jeg fordi det ikke finnes noe behandling som gir effekt hos meg. Fordi jeg så gjerne vil bli frisk.

Og ja, jeg har gått i naturen selv om jeg ikke vil, og gått i butikker selv om jeg ikke vil, og tar toget selv om jeg har masse angst ol. Men jeg blir ikke noe bedre av det. Jeg har presset meg så lenge og gjennom skoletiden og ett år jobb, men etter ett år i jobb så ble jeg sykemeldt fordi jeg ikke orka mere. Også var de på jobben så missfornøyd med det jeg gjorde så jeg orka ikke mere. Men jeg pressa meg masse gjennom barne og ungdomskolen og på vidregående og i jobb i ett år.

Jeg har hatt de samme plagene så lenge jeg kan huske. Men jeg har blitt mye værre som voksen med økt angst og depresjon. Også har jeg gått i terapi på bup og hos helsesøstra allerede på barneskolen hvor jeg fikk diagnosen angst og depresjon. Men jeg fikk asperger syndrom diagnosen først som voksen.

Hva skal jeg gjøre for å bli frisk? Må jeg leve med de samme plagene helt til jeg blir kanskje 90 år så orker jeg ikke det. Jeg er nå 28 år og orker ikke å ha det sånn som jeg har det nå. Jeg makter ikke å leve sånn. Jeg orker ikke å ha det sånn. Hva skal jeg gjøre?

[Gjest hitmaker]

Det virker som du har det forferdelig og en vanskelig kombinasjon av diagnoser som hemmer deg. Likevel, du må få deg selv litt i gang og presse deg litt ut av din komfortsone for å oppnå noe. Dvs at du kanskje skulle prøve å samarbeide litt mer med fagpersonene, øve opp din evne til å ta innover deg ting som kan føre deg videre og komme deg opp av godstolen og gjøre noe, prøve å treffe noen som du er trygg på, eller skaffe deg støttekontakt. Jeg har full forståelse for at du sliter, og det er vondt, men du kommer dessverre ingen vei uten at du ofrer noen kalorier selv. Lykke til

[Gjest overkommet]

Sier de noe om hvorfor de ikke kan hjelpe deg?