Behandling: hjelp eller opprettholdelse

[Orio]

Jeg fikk et spørsmål av hitmaker i en tråd lenger ned. Hjelper behandlingen meg, eller er den med på å forsterke min henfallenhet til selvdestruktivitet?

Hvordan kan jeg se/merke forskjell på de to tingene?

Selvmordstanker ol er ikke noe sentralt tema i terapien. Jeg tar det opp når det er veldig påtrengende og jeg blir usikker på om jeg klarer å kontrollere det. Ansvaret for å håndtere dem/stå imot er i stor grad overlatt til meg selv, men jeg får hjelp hvis de er veldig sterke. Det er ikke sånn at vi sitter time etter time og vurderer og diskuterer om livet er verdt å leve etc. Der går vi inn på andre ting som gjør livet vanskelig.

[Gjest hitmaker]

Meningen med spørsmålet mitt var ikke å kritisere. Det var et spørsmål jeg stilte, ikke for at du skal tro det er sånn, ikke for å så tvil om dine behandlere. Det er jo en del behandling som faktisk kan bevare psykdommen og jeg mener det er viktig å være obs på det. (uten at jeg vet hvor mye av dette skjer).

Mulig er en balansegang mellom å prate om det vanskelige og samtidig hvordan mestre det, uten å bli destruktiv er det beste? Feks at en i løpet av terapitimen ikke bare får lov å synke ned i det vonde/destruktive, men at terapeuten av og til stopper deg når følelsene blir for sterke og evt leder deg inn på tanker som er konstruktive og som gjør at du kan mestre det vonde med tankene dine i større grad og ikke drukne i en suppe av destruktive følelser.

Vet ikke hvordan det er for deg, men når følelsene er sterke, blir en også mer irrasjonell kognitivt sett og har mindre sjans til å regulere vonde følelser og da blir en mindre konstruktiv igjen. Så spørsmålet er om behandleren hjelper en til å finne konstruktive løsninger samtidig som det vonde en føler blir ivaretatt og ikke avvist.

Nå aner jeg ikke om dette stemmer for deg, var bare et spørsmål, jeg sier IKKE at det ER sånn...(og sorry for kludrete forklaring, er ikke våknet ennå

Kanskje hjelper det å ta en samtale med behandleren om det?

[Gjest hitmaker]

Meningen med spørsmålet mitt var ikke å kritisere. Det var et spørsmål jeg stilte, ikke for at du skal tro det er sånn, ikke for å så tvil om dine behandlere. Det er jo en del behandling som faktisk kan bevare psykdommen og jeg mener det er viktig å være obs på det. (uten at jeg vet hvor mye av dette skjer).

Mulig er en balansegang mellom å prate om det vanskelige og samtidig hvordan mestre det, uten å bli destruktiv er det beste? Feks at en i løpet av terapitimen ikke bare får lov å synke ned i det vonde/destruktive, men at terapeuten av og til stopper deg når følelsene blir for sterke og evt leder deg inn på tanker som er konstruktive og som gjør at du kan mestre det vonde med tankene dine i større grad og ikke drukne i en suppe av destruktive følelser.

Vet ikke hvordan det er for deg, men når følelsene er sterke, blir en også mer irrasjonell kognitivt sett og har mindre sjans til å regulere vonde følelser og da blir en mindre konstruktiv igjen. Så spørsmålet er om behandleren hjelper en til å finne konstruktive løsninger samtidig som det vonde en føler blir ivaretatt og ikke avvist.

Nå aner jeg ikke om dette stemmer for deg, var bare et spørsmål, jeg sier IKKE at det ER sånn...(og sorry for kludrete forklaring, er ikke våknet ennå

Kanskje hjelper det å ta en samtale med behandleren om det?

[Orio]

Meningen med spørsmålet mitt var ikke å kritisere. Det var et spørsmål jeg stilte, ikke for at du skal tro det er sånn, ikke for å så tvil om dine behandlere. Det er jo en del behandling som faktisk kan bevare psykdommen og jeg mener det er viktig å være obs på det. (uten at jeg vet hvor mye av dette skjer).

Mulig er en balansegang mellom å prate om det vanskelige og samtidig hvordan mestre det, uten å bli destruktiv er det beste? Feks at en i løpet av terapitimen ikke bare får lov å synke ned i det vonde/destruktive, men at terapeuten av og til stopper deg når følelsene blir for sterke og evt leder deg inn på tanker som er konstruktive og som gjør at du kan mestre det vonde med tankene dine i større grad og ikke drukne i en suppe av destruktive følelser.

Vet ikke hvordan det er for deg, men når følelsene er sterke, blir en også mer irrasjonell kognitivt sett og har mindre sjans til å regulere vonde følelser og da blir en mindre konstruktiv igjen. Så spørsmålet er om behandleren hjelper en til å finne konstruktive løsninger samtidig som det vonde en føler blir ivaretatt og ikke avvist.

Nå aner jeg ikke om dette stemmer for deg, var bare et spørsmål, jeg sier IKKE at det ER sånn...(og sorry for kludrete forklaring, er ikke våknet ennå

Kanskje hjelper det å ta en samtale med behandleren om det?

Du sådde ikke tvil om behandleren min eller behandlingen jeg får nå. Jeg er bare veldig på vakt, obs på om det er tegn som tyder på at den behandlingen jeg får ikke virker. Gikk minst to år i en behandling som bare ble mer og mer feil, og som til slutt endte med å gjøre meg enda dårligere enn jeg var, fikk alvorlige selvmordstanker jeg var på nippet til å gjennomføre etc. Har fått bekreftet i ettertid at det var snakk om feilbehandling, er nok derfor litt ekstra oppmerksom på om behandling virker etter hensikten.

[Gjest hitmaker]

Du sådde ikke tvil om behandleren min eller behandlingen jeg får nå. Jeg er bare veldig på vakt, obs på om det er tegn som tyder på at den behandlingen jeg får ikke virker. Gikk minst to år i en behandling som bare ble mer og mer feil, og som til slutt endte med å gjøre meg enda dårligere enn jeg var, fikk alvorlige selvmordstanker jeg var på nippet til å gjennomføre etc. Har fått bekreftet i ettertid at det var snakk om feilbehandling, er nok derfor litt ekstra oppmerksom på om behandling virker etter hensikten.

Ja det er normalt at du da er redd for at det samme skal skje igjen. Kanskje kunne det være lurt å ta dette opp med din nåværende behandler?

[Orio]

Ja det er normalt at du da er redd for at det samme skal skje igjen. Kanskje kunne det være lurt å ta dette opp med din nåværende behandler?

Vi har snakket om det. Og jeg får jevnlig spørsmål om jeg synes behandlingen har noen virkning, og om jeg har tro på den. Og jeg klarer faktisk å være ærlig når jeg svarer. (Har ikke hatt så veldig mange timer enda, og den første "sannheten" vi prøvde å rokke ved satt dønn fast.)

[Gjest hitmaker]

Vi har snakket om det. Og jeg får jevnlig spørsmål om jeg synes behandlingen har noen virkning, og om jeg har tro på den. Og jeg klarer faktisk å være ærlig når jeg svarer. (Har ikke hatt så veldig mange timer enda, og den første "sannheten" vi prøvde å rokke ved satt dønn fast.)

Flott at du har tatt det opp, det er nok en viktig forutsetning for at terapien skal lykkes. Vær forberedt på å bruke en del tid på å lirke og kanskje du får noe som oppleves som en "dødperiode" hvor du føler du ikke får til noe, men det lønner seg å stå på. For mitt vedkommende så føltes det ut som det sto stille lenge, før jeg plutselig over et par mnd fikk en voldsom forbedring. Høres ut som du har en god behandler, da Husk du har "lov" til å påvirke terapien selv med ting du mener kan være konstruktive for deg.

[Orio]

Flott at du har tatt det opp, det er nok en viktig forutsetning for at terapien skal lykkes. Vær forberedt på å bruke en del tid på å lirke og kanskje du får noe som oppleves som en "dødperiode" hvor du føler du ikke får til noe, men det lønner seg å stå på. For mitt vedkommende så føltes det ut som det sto stille lenge, før jeg plutselig over et par mnd fikk en voldsom forbedring. Høres ut som du har en god behandler, da Husk du har "lov" til å påvirke terapien selv med ting du mener kan være konstruktive for deg.

Jeg har ikke all verdens tid, jeg mister jo behandleren jeg har når jeg blir utskrevet så jeg er redd for sånne dødperioder som du beskriver.

Men nå har jeg vært innlagt en stund, på forskjellige steder, og vært borti litt forskjellige behandlere, og er veldig positivt overrasket. Jeg har nok vært veldig uheldig med den siste jeg hadde før innleggelse, andre jeg har vært borti, både før og etter, har jeg hatt mye bedre inntrykk av og større tillit til.

Mitt "problem" er vel kanskje at det dps jeg tilhører, og som jeg kommer til å gå tilbake til etter innleggelse, ikke har så stor kompetanse på kognitiv terapi.

[Gjest hitmaker]

Jeg har ikke all verdens tid, jeg mister jo behandleren jeg har når jeg blir utskrevet så jeg er redd for sånne dødperioder som du beskriver.

Men nå har jeg vært innlagt en stund, på forskjellige steder, og vært borti litt forskjellige behandlere, og er veldig positivt overrasket. Jeg har nok vært veldig uheldig med den siste jeg hadde før innleggelse, andre jeg har vært borti, både før og etter, har jeg hatt mye bedre inntrykk av og større tillit til.

Mitt "problem" er vel kanskje at det dps jeg tilhører, og som jeg kommer til å gå tilbake til etter innleggelse, ikke har så stor kompetanse på kognitiv terapi.

Det er et minus, ja. Men jeg oppfordrer deg til å stå på og ikke gi deg på hvilken terapi som er best for _deg_. Kanskje du vil bli lyttet til enten før eller senere?

[Orio]

Det er et minus, ja. Men jeg oppfordrer deg til å stå på og ikke gi deg på hvilken terapi som er best for _deg_. Kanskje du vil bli lyttet til enten før eller senere?

Jeg vil helst fortsette med kognitiv terapi, men hos en kompetent behandler. Den siste jeg gikk til før innleggelse drev behandling etter en egenkomponert blanding av forskjellige terapiformer, deriblant enkelte ting fra kognitiv terapi. Det fungerte ikke i det hele tatt.

[Gjest hitmaker]

Jeg vil helst fortsette med kognitiv terapi, men hos en kompetent behandler. Den siste jeg gikk til før innleggelse drev behandling etter en egenkomponert blanding av forskjellige terapiformer, deriblant enkelte ting fra kognitiv terapi. Det fungerte ikke i det hele tatt.

Det viser at du er mer enn nok oppegående til å vurdere hvilken terapi som er best for deg. Derfor skal du holde på det og mase om å få det du trenger.

[Orio]

Det viser at du er mer enn nok oppegående til å vurdere hvilken terapi som er best for deg. Derfor skal du holde på det og mase om å få det du trenger.

Jeg skal legge inn et veldig sterkt ønske om å få komme til en behandler med kompetanse i kognitiv terapi. Men en som bare "fusker i faget" er jeg redd er mer til skade enn gavn.

[Gjest hitmaker]

Jeg skal legge inn et veldig sterkt ønske om å få komme til en behandler med kompetanse i kognitiv terapi. Men en som bare "fusker i faget" er jeg redd er mer til skade enn gavn.

Enig i den vurderingen. Kanskje du nå har større forutsetninger til å vurdere hva som er bra for deg, at det kom noe godt av den vonde terapisituasjonen, tross alt. Ikke gi deg med et nei i første omgang, mas og mas til du får det som du vil

[Orio]

Enig i den vurderingen. Kanskje du nå har større forutsetninger til å vurdere hva som er bra for deg, at det kom noe godt av den vonde terapisituasjonen, tross alt. Ikke gi deg med et nei i første omgang, mas og mas til du får det som du vil

Det har du kanskje rett i? Uten den desperasjonen feilbehandlingen førte til ville jeg ikke blitt så desperat at jeg tok den sjansen jeg nå har tatt. På den annen side, jeg hadde kunnet bygge opp en god porsjon tillit til en kompetent behandler på de årene jeg gikk der.

Men, gjort er gjort og spist er spist for å sitere klatremus. Jeg må prøve å ikke dvele for mye ved de "bortkastede" årene. (Men kanskje nok til at varselklokken ringer hvis jeg nok en gang havner i samme situasjon.)

[Gjest hitmaker]

Det har du kanskje rett i? Uten den desperasjonen feilbehandlingen førte til ville jeg ikke blitt så desperat at jeg tok den sjansen jeg nå har tatt. På den annen side, jeg hadde kunnet bygge opp en god porsjon tillit til en kompetent behandler på de årene jeg gikk der.

Men, gjort er gjort og spist er spist for å sitere klatremus. Jeg må prøve å ikke dvele for mye ved de "bortkastede" årene. (Men kanskje nok til at varselklokken ringer hvis jeg nok en gang havner i samme situasjon.)

Jepp, ingenting er så galt at det ikke er godt for noe. Om du står på og viser hvilke behov du har nå, så har jeg faktisk tro på at dette kan gå bra for deg, jeg;) Nå skal jeg passe nevøen min, som er litt hyper... Håper vi snakkes en annen dag!

[frosken]

Alt du har skrevet på dette forumet siden jul, har gitt meg inntrykk av at du nå mottar vesentlig bedre behandling enn du gjorde tidligere. Synes du skal ta opp disse temaene med de som behandler deg og ikke diskutere de for mye på nettet; det kan være fristende for deg å ikke ta i mot den hjelpen du får og i stedet grave deg ned i det destruktive.

[Gjest hitmaker]

Alt du har skrevet på dette forumet siden jul, har gitt meg inntrykk av at du nå mottar vesentlig bedre behandling enn du gjorde tidligere. Synes du skal ta opp disse temaene med de som behandler deg og ikke diskutere de for mye på nettet; det kan være fristende for deg å ikke ta i mot den hjelpen du får og i stedet grave deg ned i det destruktive.

Er egentlig litt enig med deg, frosken. Håper jeg ikke har sagt noe som kan bidra til destruktiviteten :/

[Orio]

Alt du har skrevet på dette forumet siden jul, har gitt meg inntrykk av at du nå mottar vesentlig bedre behandling enn du gjorde tidligere. Synes du skal ta opp disse temaene med de som behandler deg og ikke diskutere de for mye på nettet; det kan være fristende for deg å ikke ta i mot den hjelpen du får og i stedet grave deg ned i det destruktive.

Jeg synes i alle fall jeg får mye bedre behandling enn jeg har fått de siste årene. Og jeg har stor tro på den behandlingen jeg får nå.

Hva som er fristende eller ikke er jeg ikke sikker på. Å grave meg ned i destruktivitet er egentlig ikke særlig fristende, selv om det kanskje er det enkleste å gjøre her og nå. Men den veien vet jeg bare har en utgang, og egentlig synes jeg at jeg skylder meg selv en ny sjanse. Og at jeg skylder de som prøver å hjelpe meg å gi det en reell sjanse. Til tross for enkelte tilbakefall (som jeg har fått god hjelp til å komme meg gjennom) har jeg enda ikke gitt opp.

Selv om det kanskje ikke virker sånn, er dette temaer jeg også tar opp i terapien, men jeg klarer ikke stole fullt og helt på behandler, ikke enda. Har for dårlig erfaring med det fra tidligere. Derfor vil jeg gjerne ha innspill fra andre og høre deres erfaringer. Jeg kan ikke se noe galt i det.

[frosken]

Jeg synes i alle fall jeg får mye bedre behandling enn jeg har fått de siste årene. Og jeg har stor tro på den behandlingen jeg får nå.

Hva som er fristende eller ikke er jeg ikke sikker på. Å grave meg ned i destruktivitet er egentlig ikke særlig fristende, selv om det kanskje er det enkleste å gjøre her og nå. Men den veien vet jeg bare har en utgang, og egentlig synes jeg at jeg skylder meg selv en ny sjanse. Og at jeg skylder de som prøver å hjelpe meg å gi det en reell sjanse. Til tross for enkelte tilbakefall (som jeg har fått god hjelp til å komme meg gjennom) har jeg enda ikke gitt opp.

Selv om det kanskje ikke virker sånn, er dette temaer jeg også tar opp i terapien, men jeg klarer ikke stole fullt og helt på behandler, ikke enda. Har for dårlig erfaring med det fra tidligere. Derfor vil jeg gjerne ha innspill fra andre og høre deres erfaringer. Jeg kan ikke se noe galt i det.

Det var ikke ment som kritikk fra min side, Orio :-)

Som du kanskje husker, så var jeg ganske kritisk til det behandlingsopplegget du hadde før nyttår, særlig det at du ikke ble hørt på dine egen synspunkter og at det virket som om ressurssiden din ikke ble utnyttet. Alt du har skrevet etter den tid, har gitt meg inntrykk av at dette nå er helt annerledes.

Det er selvfølgelig ikke noe galt i at du diskuterer behandling med andre både her på nettet og ellers. Men aller viktigst er det å diskutere disse temaene med behandleren din, og det er godt å høre at du gjør det :-)

Håper du får en fin søndag!

[Orio]

Er egentlig litt enig med deg, frosken. Håper jeg ikke har sagt noe som kan bidra til destruktiviteten :/

Det kan du ta helt med ro, ikke noe av det du skrev har bidratt til destruktivitet, i alle fall ikke for min del. Det var veldig nyttig og tankevekkende å diskutere med deg. :- )