Det kan bli bedre....

[Gjest søndagssol]

Jeg har i mange år gått til psykolog pga angst (GAD), og div. tvangproblematikk, mye som et resultat av en noe problematisk barndom.

Jeg har alltid følt det som en stor støtte å gå til psykolog, og jeg ble kanskje noe bedre av det også. Men det var først da jeg virkelig bestemte meg for å bli bedre at ting begynnte å gå framover.

For et år siden fikk jeg diagsnosen kreft, og livet ble plutselig veldig usikkert. Det var en veldig vanskelig periode og usikkerheten rundt diagnosen var tung å bære.

Samtidig følte jeg at det vekket meg. Det var som om skjebnen ristet litt i meg. Jeg forstod plutselig hvor verdifullt livet er og hvor heldig jeg tross alt har vært med mine lodd i livet...jeg bor i et fritt land, jeg har armer og ben som fungerer, jeg sulter ike, og jeg er omgitt av vakker natur..endel gode forutsetninger

Jeg bestemte meg for at dersom jeg overlevde kreften så skulle jeg ta bedre vare på livet mitt. Det oppstod en ganske enkel tanke, men jeg bestemt meg skikkelig...langt inn i sjelen "Jeg vil ha det bra". Jeg vil håndtere livet mitt anderledes. Min angst og tvang er skapt av meg selv og verden kan ikke hjelpe meg dersom jeg ikke bidrar minst like mye selv.

Denne bestemmelsen forandret noe i meg, og ble en veldig drivkraft.

Jeg er nå ferdig med kreftbehandlingen for en måned siden og er friskmeldt. Jeg kjenner en stor takknemlighet til livet..eller skjebnen, eller hva det nå skulle være for at jeg var så heldig å bli frisk og uten men.

Samtidig har jeg fått en ny livskvalitetmed hensyn til min psykiske helse. Jeg har fremdeles angst...men makter å leve i den i stedet for å flykte fra. Jeg har funnet måter å håndtere angsten på som gjør at den ikke overmanner meg. Jeg har på et merkelig vis kontroll på den.

Når jeg gikk ut av komfortsonen hos psykologen oppdaget jeg også at noen av de virkelig vanskelige tankene som jeg slet med ..sprakk som troll når de kom fram i lyset.

Jeg har jobbet intenst med meg selv i troen på at egentlig er det bare jeg som kan skape et bedre liv for meg selv.

For meg handlet det om å bestemme meg...rette opp ryggen noe skikkelig og brette opp armene.

Det jeg forsøker å si er at jeg tror man må virkelig bestemme seg for å få det bedre...med eller uten medisiner, bestemme seg virkelig. Det hjelper ikke med allverdens leger og psykologer dersom man ikke virkelig vil gjøre en innsats selv.

Det er langt å gå, og det blir kanskje ikke rosenrødt...men det kan blir bedre...Det ble det for meg.

[Gjest Valnøtt]

Flott innlegg!

Og så bra at du ble frisk av kreften også - stor klem, lykke til videre :-)

[serenity777]

Flott innlegg!

Og så bra at du ble frisk av kreften også - stor klem, lykke til videre :-)

Så bra du ble frisk!

[Sommerbris]

Så bra du ble frisk!

Dette synes jeg var et viktig og flott innlegg!!!

Så, GRATULERER med friskmeldingen!

Det er mange som sliter psykisk og det kan fort bli en ond sirkel å lulle seg inn i..

Det er lett å sette all mulig skyld på andre for at man har det som man har det, men hvem kan hjelpe en med å bli frisk? Tror ikke det er alle andre..

Man kan til en viss grad få hjelp på veien og puff i baken til å komme igang med å endre tankemønster, men den fulle og hele jobben må man ta selv.

Jeg sliter om dagen. Er i et samlivsbrudd som er i ferd med å ta tak i meg psykisk. Det siste året, spesielt har vært veldig tøft for meg. Det som sliter mest nå er å skulle flytte fra et stabilt og "trygt" hjem til en leid leilighet som jeg jo kan bli nødt til å flytte fra før jeg aner.. Grubler mye på dette bl.a og det tar energien fra meg.

I tillegg går jeg og håper at mannen jeg en gang valgte tydelig skal vise at han faktisk er glad i meg og prøve å endre seg..

Like mye som jeg ønsker dette, like mye blir jeg skuffet, fordi han er og blir en mann jeg ikke kan bo sammen med. For ungene er dette trist.

Har fått høre de siste årene at jeg ikke får det noe bedre uten mannen min, og at jeg aldri får det bra uansett hvor jeg bor.. Når han har pressisert dette så mye som han har gjort, er jeg i dag redd for at han har rett..

Så tilbake til ditt innlegg; Jeg burde kanskje bestemme meg jeg også, for å klare meg supert uten ham. Jobbe for å en dag kunne klare å kjøpe meg et lite hus, som ungene og jeg kan bo i.. Lære meg å ta en dag om gangen, og regne med at jeg får bo i leiligheten frem til jeg finner noe bedre.. Kanskje dukker kjærligheten opp også før enn jeg aner.... hvem vet..

Jeg skal gjøre et godt forsøk på å endre tankemønsteret mitt.. Tenke muligheter og løsninger i stedenfor begrensninger.

Til deg: Stå på videre!!

[Gjest Valnøtt]

Dette synes jeg var et viktig og flott innlegg!!!

Så, GRATULERER med friskmeldingen!

Det er mange som sliter psykisk og det kan fort bli en ond sirkel å lulle seg inn i..

Det er lett å sette all mulig skyld på andre for at man har det som man har det, men hvem kan hjelpe en med å bli frisk? Tror ikke det er alle andre..

Man kan til en viss grad få hjelp på veien og puff i baken til å komme igang med å endre tankemønster, men den fulle og hele jobben må man ta selv.

Jeg sliter om dagen. Er i et samlivsbrudd som er i ferd med å ta tak i meg psykisk. Det siste året, spesielt har vært veldig tøft for meg. Det som sliter mest nå er å skulle flytte fra et stabilt og "trygt" hjem til en leid leilighet som jeg jo kan bli nødt til å flytte fra før jeg aner.. Grubler mye på dette bl.a og det tar energien fra meg.

I tillegg går jeg og håper at mannen jeg en gang valgte tydelig skal vise at han faktisk er glad i meg og prøve å endre seg..

Like mye som jeg ønsker dette, like mye blir jeg skuffet, fordi han er og blir en mann jeg ikke kan bo sammen med. For ungene er dette trist.

Har fått høre de siste årene at jeg ikke får det noe bedre uten mannen min, og at jeg aldri får det bra uansett hvor jeg bor.. Når han har pressisert dette så mye som han har gjort, er jeg i dag redd for at han har rett..

Så tilbake til ditt innlegg; Jeg burde kanskje bestemme meg jeg også, for å klare meg supert uten ham. Jobbe for å en dag kunne klare å kjøpe meg et lite hus, som ungene og jeg kan bo i.. Lære meg å ta en dag om gangen, og regne med at jeg får bo i leiligheten frem til jeg finner noe bedre.. Kanskje dukker kjærligheten opp også før enn jeg aner.... hvem vet..

Jeg skal gjøre et godt forsøk på å endre tankemønsteret mitt.. Tenke muligheter og løsninger i stedenfor begrensninger.

Til deg: Stå på videre!!

Hei :-)

Svaret ditt havnet under mitt, ikke til trådstarter - legg det inn på nytt du :-)

[Gjest Valnøtt]

Så bra du ble frisk!

Hei :-)

Svaret ditt havnet under mitt, ikke til trådstarter - legg det inn på nytt du :-)

[Gjest Geir]

Du har 100% rett!

Eg ønsker deg lykke til i livet, nå er du rustet til å "stå han av" (i motsetning til Åslaug Haga) ! :-)

[Sommerbris]

Hei :-)

Svaret ditt havnet under mitt, ikke til trådstarter - legg det inn på nytt du :-)

..gammel vane, vet du..

Fikk du forresten ordnet opp i forhold til farens samvær med ungne i sommer?'

[Gjest her regner det i dag.... :-)]

Så enig så enig.

Man må komme dit, at det er bare en selv som kan endre det. Det høres naivt ut...av og til må det slike alvorlige ting til for at man skal kunne se det tror jeg.

Flott at du er friskmeldt!

Masse lykke til! :-)

[Gjest Valnøtt]

..gammel vane, vet du..

Fikk du forresten ordnet opp i forhold til farens samvær med ungne i sommer?'

Har snakket med barnevernet, advokaten, krisesenteret og fam.vern. Samtlige mener at han kan glemme feriesamværet når han holder på sånn, så da ser det ut til at de blir hjemme.

Hun fra barnevernet mente vel at jeg kunne holde dem hjemme uansett om han nå kommer med planene etter at det har blitt så mye utrygghet for ungene.

Så da senker jeg skuldrene og holder dem her jeg.

Sitter og venter på å få dem hjem etter helgesamvær nå - og det er så godt å vite at når jeg bare får dem inn døra i dag, så er det ikke noe nervekjør med samvær på maaange uker :-)))))))

[Gjest søndagssol]

Takk for alle tilbakemeldingene!...veldig fint å få respons :-)

[frosken]

''Det oppstod en ganske enkel tanke, men jeg bestemt meg skikkelig...langt inn i sjelen ''

Slike bestemmelser kan medføre radikale endringer i menneskers liv.

Flott innlegg, og godt å høre at du har det ok :-)

[Gjest hitmaker]

Gratulerer med et godt valg! Oppløftende å lese at det alltid er håp, selv om en i tillegg til det psykiske også får en fysisk sykdom. Det kan være veldig tungt, men noen ganger opplever vi ting som kan være så skjellsettende at en forstår "hva livet egentlig dreier seg om" - for en selv. Jeg har også hatt slike opplevelser og innsett at jeg egentlig har mye å kjempe for.

Jeg ønsker deg lykke, lykke til på veien videre og gratulerer så masse med friskmeldingen!

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Innlegget ditt bør leses av alle.

Vi behandlere kan kun være som en trener for en idrettsmann. Det viktigste er at en virkelig har bestemt seg for å nå målet - koste hva det koste vil!

[Gjest Geir]

Innlegget ditt bør leses av alle.

Vi behandlere kan kun være som en trener for en idrettsmann. Det viktigste er at en virkelig har bestemt seg for å nå målet - koste hva det koste vil!

Amen! :-)

[Gjest owje]

Innlegget ditt bør leses av alle.

Vi behandlere kan kun være som en trener for en idrettsmann. Det viktigste er at en virkelig har bestemt seg for å nå målet - koste hva det koste vil!

Har ikke dette litt med hvor deprimert et menneske er også? Når du er skikkelig deprimert ser du ikke "skogen for bare trær" liksom. Når depresjonen letter ser du muligheter og får lyst til å leve videre.

Mener det er ikke alt vi styrer selv i denne verden, men helt sikkert veldig mye :-)

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Har ikke dette litt med hvor deprimert et menneske er også? Når du er skikkelig deprimert ser du ikke "skogen for bare trær" liksom. Når depresjonen letter ser du muligheter og får lyst til å leve videre.

Mener det er ikke alt vi styrer selv i denne verden, men helt sikkert veldig mye :-)

Korrekt.

Jeg tenkte ikke på dem som har en akutt alvorlig psykdom. Jeg tenkte på dem som går i måneder og år til behandling.

[Gjest her regner det i dag.... :-)]

Korrekt.

Jeg tenkte ikke på dem som har en akutt alvorlig psykdom. Jeg tenkte på dem som går i måneder og år til behandling.

Men om du har en akutt alvorlig sykdom så er dette også veldig sanne ord. For da også har man mulighet til å ha dette mottoet...mener jeg.

Og at det kan utgjøre en forskjell, selv om man er akutt alvorlig syk, det tror jeg så absolutt.....

[Gjest owje]

Korrekt.

Jeg tenkte ikke på dem som har en akutt alvorlig psykdom. Jeg tenkte på dem som går i måneder og år til behandling.

Ok, da skriver jeg under :-).

Et spørsmål: Hva gjør jeg når man er gørrlei å gå i behandling, men behandler mener jeg trenger det ei stund til? Har kommet til et punkt der jeg hater å snakke om ting, vil leve livet og aldri se meg tilbake. Men jeg er bipolar, kanskje derfor, men man kan vel ta en pause?

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Ok, da skriver jeg under :-).

Et spørsmål: Hva gjør jeg når man er gørrlei å gå i behandling, men behandler mener jeg trenger det ei stund til? Har kommet til et punkt der jeg hater å snakke om ting, vil leve livet og aldri se meg tilbake. Men jeg er bipolar, kanskje derfor, men man kan vel ta en pause?

Om du er bipolar, trenger du ikke å se deg tilbake.

Ta medisinene dine nøyaktig etter legens anbefaling og lev livet :-)