Desperat...

[Gjest ikke kjeft på meg]

Forrige uke gikk jeg tom for alkohol og kastet i meg for mange piller for å dempe angst og rastløshet. I kveld er situasjonen den samme. Etter et glass vin er jeg tom for alkohol og lengter sterkt etter å dope meg ned på sløvende antidepressiva. Det er alt jeg har. Jeg har skreket, hylt og raset rundt en time nå. Hva gjør jeg? har tatt dobbel dose med remeron og cipralex... overlever jeg en firdobbel dose?

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Du oppnår i hvert fall ikke det du er ute etter med disse medisinene.

[Gjest Geir]

''Hva gjør jeg?''

Ring legevakten og be om hjelp!

[frosken]

''Jeg har skreket, hylt og raset rundt en time nå. Hva gjør jeg?''

Du bestemmer deg for å stoppe deg selv fra videre utagering. Gå og legg deg i senga, eller evt. på sofaen foran tv, og så bestemmer du deg for å være der til i morgen tidlig.

Utagering har ingen annen effekt enn at du lærer deg selv at når vonde følelser kommer så skal du utagere. Det er uhyre fort å gjøre seg selv avhengig av utagering ved alle emosjonelle vanskeligheter.

Det finnes alternativer. Snakk med behandleren din om hva slags strategier du kan benytte når følelsene blir vanskelig å håndtere.

[serenity777]

Er du så sløvet at du driter i att folk synes du er umoden?

Det synes nemlig jeg, når du sier at du har tatt 1 dobbel dose, og lurer på om du overlever det dobbelte.

Du oppnår ingen rus av antidepresiva.

[serenity777]

sorry, når jeg leser svaret mitt høres det jo forferdelig hardt ut. Det var ikke det jeg mente, altså det svaret som står under her.

Kort og godt, antidepressiva gir ingenrus. Har du selvmordstanker kontakt hjelpepersonal.

Håper det ordner seg

[Gjest megmegmegmeg]

''Jeg har skreket, hylt og raset rundt en time nå. Hva gjør jeg?''

Du bestemmer deg for å stoppe deg selv fra videre utagering. Gå og legg deg i senga, eller evt. på sofaen foran tv, og så bestemmer du deg for å være der til i morgen tidlig.

Utagering har ingen annen effekt enn at du lærer deg selv at når vonde følelser kommer så skal du utagere. Det er uhyre fort å gjøre seg selv avhengig av utagering ved alle emosjonelle vanskeligheter.

Det finnes alternativer. Snakk med behandleren din om hva slags strategier du kan benytte når følelsene blir vanskelig å håndtere.

Jeg er sånn at jeg får disse andre sinnstillstandene enn jeg til vanlig har. Og da klarer jeg ikke å kontrollere det jeg "er" i, og poster da ofte på dol, men angrer etterpå.

Jeg skulle gjerne fått til å kontrollere det, men klarer det ikke. Det er akkurat som om jeg mister selvkontrollen.

Hva kan jeg gjøre? og hva er disse emosjonelle stormene mine, som er så totalt annerledes enn den jeg er til daglig? Jeg forstår det ikke...

[frosken]

Jeg er sånn at jeg får disse andre sinnstillstandene enn jeg til vanlig har. Og da klarer jeg ikke å kontrollere det jeg "er" i, og poster da ofte på dol, men angrer etterpå.

Jeg skulle gjerne fått til å kontrollere det, men klarer det ikke. Det er akkurat som om jeg mister selvkontrollen.

Hva kan jeg gjøre? og hva er disse emosjonelle stormene mine, som er så totalt annerledes enn den jeg er til daglig? Jeg forstår det ikke...

Det er mulig å ta tilbake kontrollen over egne handlinger. Du kan sannsynligvis ikke bestemme deg for ikke å få emosjonelle kriser, men det er mulig å bestemme seg en gang for alle for ikke å utagere.

Du må finne ut hva som kan motivere deg til å unngå utagering.

Det kan være fristende å forstå seg selv som at en ikke har kontroll over handlinger i slike kriser. En slik selvforståelse vil forsterke tendensen til utagering.

Å ta en bestemmelse om å slutte med utagering er noe mange trenger å jobbe med seg selv for å klare. På lang sikt er det mye å vinne på å slutte med utagering, på kort sikt lite. Derfor er det fristende å velge letteste utvei når følelsene blir sterke.

[Gjest megmegmegmeg]

Det er mulig å ta tilbake kontrollen over egne handlinger. Du kan sannsynligvis ikke bestemme deg for ikke å få emosjonelle kriser, men det er mulig å bestemme seg en gang for alle for ikke å utagere.

Du må finne ut hva som kan motivere deg til å unngå utagering.

Det kan være fristende å forstå seg selv som at en ikke har kontroll over handlinger i slike kriser. En slik selvforståelse vil forsterke tendensen til utagering.

Å ta en bestemmelse om å slutte med utagering er noe mange trenger å jobbe med seg selv for å klare. På lang sikt er det mye å vinne på å slutte med utagering, på kort sikt lite. Derfor er det fristende å velge letteste utvei når følelsene blir sterke.

Jeg blir så "inni" noe og føler så behov for å bli sett. Og så trenger jeg å dempe de vonde følelsene, og så trenger jeg på en måte støtte i det fortvilte. Det som kan hjelpe å dempe er å skrive, i øyeblikket hjelper det, men jeg angrer sånn etterpå, for jeg var ikke "meg selv". Jeg sammenligner reaksjonene mine litt med boarderlinere, inni hodet mitt kan det stemme, selv om jeg ikke utagerer på den måten. Skulle så gjerne fått hjelp til å dempe de følelsene når jeg står i de, hjelp til hvordan jeg kan få de borte.....

[Gjest megmegmegmeg]

Jeg blir så "inni" noe og føler så behov for å bli sett. Og så trenger jeg å dempe de vonde følelsene, og så trenger jeg på en måte støtte i det fortvilte. Det som kan hjelpe å dempe er å skrive, i øyeblikket hjelper det, men jeg angrer sånn etterpå, for jeg var ikke "meg selv". Jeg sammenligner reaksjonene mine litt med boarderlinere, inni hodet mitt kan det stemme, selv om jeg ikke utagerer på den måten. Skulle så gjerne fått hjelp til å dempe de følelsene når jeg står i de, hjelp til hvordan jeg kan få de borte.....

Det er litt som om jeg er to personer (jeg er ikke det altså), men personlighetene mine er ulike når jeg er så emosjonellt berørt, som å være i en følelsesmessik kokong. Den jeg er til daglig, og den jeg er når jeg er "sånn". Kaller det traumekartet mitt. Vet ikke hva det er eller hvordan jeg kan kontrollere det helt.

[frosken]

Jeg blir så "inni" noe og føler så behov for å bli sett. Og så trenger jeg å dempe de vonde følelsene, og så trenger jeg på en måte støtte i det fortvilte. Det som kan hjelpe å dempe er å skrive, i øyeblikket hjelper det, men jeg angrer sånn etterpå, for jeg var ikke "meg selv". Jeg sammenligner reaksjonene mine litt med boarderlinere, inni hodet mitt kan det stemme, selv om jeg ikke utagerer på den måten. Skulle så gjerne fått hjelp til å dempe de følelsene når jeg står i de, hjelp til hvordan jeg kan få de borte.....

''Og så trenger jeg å dempe de vonde følelsene, og så trenger jeg på en måte støtte i det fortvilte.''

Du trenger ikke å dempe de vonde følelsene. De vil gå over av seg selv etterhvert.

Det er mulig å lære seg å gi seg selv støtte i fortvilelsen.

[frosken]

Det er litt som om jeg er to personer (jeg er ikke det altså), men personlighetene mine er ulike når jeg er så emosjonellt berørt, som å være i en følelsesmessik kokong. Den jeg er til daglig, og den jeg er når jeg er "sånn". Kaller det traumekartet mitt. Vet ikke hva det er eller hvordan jeg kan kontrollere det helt.

Jeg blir opptatt av at du har en selvforståelse som tilsier at utagering er en naturlig løsning. Du har laget forklaringer på hvorfor du gjør som du gjør, mens det du kanskje trenger er å lete etter måter å stoppe deg selv fra utageringen.

[Gjest megmegmegmeg]

''Og så trenger jeg å dempe de vonde følelsene, og så trenger jeg på en måte støtte i det fortvilte.''

Du trenger ikke å dempe de vonde følelsene. De vil gå over av seg selv etterhvert.

Det er mulig å lære seg å gi seg selv støtte i fortvilelsen.

Ja....jeg er nok veldig dårlig på det, når jeg har det sånn. Klarer ikke dempe det på lure måter jeg, det blir bare ikke borte. En sobril hjelper, men vil helst ikke ty til sånne ting da.

Takk for svar, skal tenke på det, på hvordan jeg kan forebygge på andre måter.

[Gjest megmegmegmeg]

Jeg blir opptatt av at du har en selvforståelse som tilsier at utagering er en naturlig løsning. Du har laget forklaringer på hvorfor du gjør som du gjør, mens det du kanskje trenger er å lete etter måter å stoppe deg selv fra utageringen.

Ja. Jeg får det så vondt, og så klarer jeg ikke la være, selv om det er en mild form for utagering.

Blir helt desperat etter å takle disse følelsene, og gjør alt jeg kan for å få de bort.

Men neste gang skal jeg forsøke å vente til det går over......

Takk for svar.

[frosken]

Ja....jeg er nok veldig dårlig på det, når jeg har det sånn. Klarer ikke dempe det på lure måter jeg, det blir bare ikke borte. En sobril hjelper, men vil helst ikke ty til sånne ting da.

Takk for svar, skal tenke på det, på hvordan jeg kan forebygge på andre måter.

Det gjør ikke noe at følelsene ikke blir borte. De blir borte før eller senere, du trenger bare å vente.

[frosken]

Ja. Jeg får det så vondt, og så klarer jeg ikke la være, selv om det er en mild form for utagering.

Blir helt desperat etter å takle disse følelsene, og gjør alt jeg kan for å få de bort.

Men neste gang skal jeg forsøke å vente til det går over......

Takk for svar.

Håper du får en ok natt, og at du gjør alvor av å prøve å holde ut uten å utagere neste gang.

Diskuter temaet med din behandler .

[Gjest megmegmegmeg]

Håper du får en ok natt, og at du gjør alvor av å prøve å holde ut uten å utagere neste gang.

Diskuter temaet med din behandler .

Ja, jeg skal det. Har allerede gjort det......ble enige om at jeg ikke skulle skrive her. Men det er lettere sagt enn gjort.

Får ta en runde til på det.

Sov godt.

[frosken]

Ja, jeg skal det. Har allerede gjort det......ble enige om at jeg ikke skulle skrive her. Men det er lettere sagt enn gjort.

Får ta en runde til på det.

Sov godt.

Jeg synes du var konstruktiv i denne tråden. Oppfattet det som at du forsøkte å ta inn ting jeg sa, i stedet for kun å forsvare dine egne handlinger. Det er en god start:-)

[Gjest megmegmegmeg]

Jeg synes du var konstruktiv i denne tråden. Oppfattet det som at du forsøkte å ta inn ting jeg sa, i stedet for kun å forsvare dine egne handlinger. Det er en god start:-)

Takk. Ja jeg vil virkelig slutte med de der handlingene, får så vondt i etterkant, når jeg ser hva jeg har skrevet.

Natta!

[Gjest ikke kjeft på meg]

''Hva gjør jeg?''

Ring legevakten og be om hjelp!

Det som skjer når jeg tar remeron og cipralex er at jeg blir kjempetrøtt og sovner. Garantert at jeg på en vanlig kveld er i seng og sover en time etter at jeg har tatt dem. Det er slik jeg reagerer på dem. Jeg greide å holde meg i ro med en film i går kveld, til jeg ble så trøtt at jeg sovnet. Yuhu!