Hekta på nye ting

[Gjest småfortvilet]

Vet ikke helt om dette er rett forum, men spør likevel:

Jeg har en tendens til å bli _veldig_ opphengt i nye ting/interesser. Jeg blir rett og slett hekta. Og da mener jeg HEKTA. Jeg lar gjerne alt annet ligge for å kunne dyrke min nye lidenskap.

Det kan være alt fra at jeg oppdager en "ny" nett-side, til at jeg begynner med en hobby, eller at jeg oppdager en "ny" fortatter og bare _må_ lese det meste/alt av det han har skrevet, eller noe så banalt som at jeg får dilla på å bruke neglelakk, da kjøper jeg gjerne ørten flasker (det er dyrt det!) selv om jeg innerst inne vet at jeg om noen få uker ikke vil bruke neglelakk igjen på _mange_ år.

Summasumarum: jeg blir over middels hekta på ting, men kan det egentlig kalles en lidelse? Er det noen som kjenner seg igjen?

Noen forslag til hva jeg kan gjøre for å komme ut av dette "misbruket"?

[rose23]

Akkurat slik er jeg også :-) Ta vare på de egenskapene og ikke prøv å forandr den du er :-) Jeg vil tørre å kalle meg selv et vandrende leksikon... det kunne jeg aldri gjort om det ikke var for mitt enorme nysgjerrighetssug. Alt interesserer meg. Formeler, miljøvern og økosystem, samer, reising, idrett, dyr, strikking, språk og dykking. Vær glad for den du er og ikke sykeliggjør det.

[Gjest Mener nå jeg]

Akkurat slik er jeg også :-) Ta vare på de egenskapene og ikke prøv å forandr den du er :-) Jeg vil tørre å kalle meg selv et vandrende leksikon... det kunne jeg aldri gjort om det ikke var for mitt enorme nysgjerrighetssug. Alt interesserer meg. Formeler, miljøvern og økosystem, samer, reising, idrett, dyr, strikking, språk og dykking. Vær glad for den du er og ikke sykeliggjør det.

Jeg kan ikke forstå at du faktisk "oppfordrer" til å fortsette slikt.

Det er STOR forskjell på å vise interesse for noe, og det å la dette overta store deler av livet. Sistnevnte er verken normalt eller sunt.

[Gjest mien]

Virker kjent dette.

Jeg var lik, men hadde pauser innimellom der jeg var nedfor og kjørt. Da jeg kom på stabiliserende medisin roet det seg mye. Men jeg har fermdeles tendenser og må ta meg i det..

Jeg har diagnosen bipolar 2

[Gjest småfortvilet]

Akkurat slik er jeg også :-) Ta vare på de egenskapene og ikke prøv å forandr den du er :-) Jeg vil tørre å kalle meg selv et vandrende leksikon... det kunne jeg aldri gjort om det ikke var for mitt enorme nysgjerrighetssug. Alt interesserer meg. Formeler, miljøvern og økosystem, samer, reising, idrett, dyr, strikking, språk og dykking. Vær glad for den du er og ikke sykeliggjør det.

Takk for tilbakemelding.

Jeg ser poenget ditt og er også takknemlig for at min nysgjerrighet på ting og tang har gitt meg en stor innsikt og kunnskap om mangt og mye

(se også svar til "Mener nå jeg")

[Gjest småfortvilet]

Jeg kan ikke forstå at du faktisk "oppfordrer" til å fortsette slikt.

Det er STOR forskjell på å vise interesse for noe, og det å la dette overta store deler av livet. Sistnevnte er verken normalt eller sunt.

"Det er STOR forskjell på å vise interesse for noe, og det å la dette overta store deler av livet. Sistnevnte er verken normalt eller sunt".

Nemlig!

Jeg føler meg ganske normal, men jeg føler samtidig at dette ikke er helt sunt for meg. Samtidig så oppleves det som en form for selvmedisinering for et "rastløst sinn". Jeg driver ikke med andre "selvdestruktive" ting a la misbruk av rusmidler/mat.

Kanskje må jeg bare leve med at enkelte av oss er "sånn", men tar gjerne imot tips og råd om hvordan jeg bryte mønsteret.....

[rose23]

Jeg kan ikke forstå at du faktisk "oppfordrer" til å fortsette slikt.

Det er STOR forskjell på å vise interesse for noe, og det å la dette overta store deler av livet. Sistnevnte er verken normalt eller sunt.

Om det gjør at du får problemer med kreditorer, at en svir av 20.000 på en shoppingrunde, eller er hyper flere døgn i strekk, er det selvsagt mulig en er manisk. Men en skal ikke tolke all impulsivitet og engasjement som sykdom. Nordmenn kaster verdier for mangfoldige millioner på dynga hver år, det sier litt om shoppingmønstrene våres. Det betyr ikek at iallefall halvparten av alle kvinner er bipolare.

Jeg ser heller ikke noe krise med at en sitter oppe en natt med noe som er kjempeinteressant og morro. Men om det går utover arbeidsliv og det sosiale livet er det en annen sak.